Solveig Horne (FrP) [12:46:56]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren:

«Riksrevisjonen har nå lagt fram en rapport som viser at barnevernet somler i ni av ti saker. I rapporten viser Riksrevisjonen til at den lange saksbehandlingstiden i fylkesnemndene får alvorlige konsekvenser for de barna dette gjelder.

Er statsråden enig i kritikken fra Riksrevisjonen, og hva vil statsråden gjøre for å rette opp i denne alvorlige kritikken og påse at saksbehandlingstiden ikke overskrides?»

Dag Terje Andersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Audun Lysbakken [12:47:29]: Det er svært uheldig når barn ikke får sakene sine avklart raskt i fylkesnemndene, og derfor tar jeg kritikken fra Riksrevisjonen svært alvorlig. Jeg er ikke fornøyd med at vi ikke når målet om fire ukers behandlingstid, og at unger må vente såpass lenge på en avgjørelse. Vi vet at tidsaspektet i disse sakene er helt avgjørende, og det står i barnevernsloven at unger skal få nødvendig hjelp til rett tid.

Den 1. januar 2007 trådte det i kraft nye saksbehandlingsregler for fylkesnemndene. Formålet med de nye reglene var først og fremst å legge til rette for en enhetlig og hensiktsmessig saksbehandling. Et viktig mål var at de skulle bidra til forenkling og effektivitet. Sakene i fylkesnemndene skal behandles snarest, og de skal behandles, om mulig, innen fire uker. Ved behandlingen av disse nye saksbehandlingsreglene støttet Stortinget departementets forslag om ikke å innføre en absolutt tidsfrist.

Så har Riksrevisjonen sett på saksbehandlingstiden i saker med forhandlingsmøte, og det er viktig å si at det er én av flere behandlingsformer i fylkesnemndene. Jeg vil presisere at de har en større bredde i arbeidet sitt og har saker med andre lovbestemte frister enn det som kommer fram i rapporten som representanten viser til. For eksempel skal fylkesnemndene gjennomføre, om mulig, legalitetskontroll av akuttvedtak innen 48 timer, og de skal behandle klager på akuttvedtak innen en uke. Det er viktig å si, synes jeg også, at fylkesnemndene i stor grad holder seg innenfor fristene i disse sakene. Men når det er sagt, mener jeg at forholdene Riksrevisjonen viser til, er alvorlige.

Det har vært en kraftig vekst i innkomne saker til behandling i nemndene de senere årene. Fra 2005 til 2008 økte antallet saker til behandling med 32 pst., en vekst på nesten 10 pst. årlig. Det er satt i verk ulike tiltak for å imøtekomme den veksten, bl.a. har det vært en styrking i antallet fylkesnemndslederhjemler, fra 38 til 52 i perioden 2005 til 2008. Det er også varslet i budsjettet fra departementet ulike tiltak for å gi organisasjonene et løft, som vi tror kan bidra til å senke saksbehandlingstiden ytterligere.

Solveig Horne (FrP) [12:50:02]: Jeg takker statsråden for svaret. Det var godt å høre at han var så klar på at dette skal han rydde opp i.

Nå vet jeg at dette er en sak som Stortinget skal debattere flere ganger, på grunn av at dette er en sak som kommer fra Riksrevisjonen, men likevel er jeg bekymret når statsråden i sitt svar bare viser til flere tiltak som har blitt gjort før. I 2007 fikk disse fylkesnemndene nye stillinger, men likevel har ikke departementet fulgt opp dette.

Så viser statsråden også til at det har vært en kraftig økning i antall innkomne saker, og det er tilfellet. Men det er barn – det er de svakeste blant oss – som lider under dette, når behandlingstiden holdes for bare én av ti. Dette viser at det er en systemkrise. Til og med komitéleder Gunn Karin Gjul fra Arbeiderpartiet håper nå at den nye statsråden – når ikke de andre fire har klart det – bretter opp ermene og virkelig gjør noe.

Jeg har lyst til å spørre statsråden: Hvilke konkrete tiltak er det denne statsråden har tenkt å gjøre?

Statsråd Audun Lysbakken [12:51:11]: Når jeg pekte på det jeg gjorde, var det fordi jeg ønsket å utfordre noen av premissene i representanten Hornes spørsmål, at barnevernet somler, og at departementet ikke gjør noe. Barnevernet gjør en god jobb, men har altså hatt en stor økning i antall saker. Departementet har satt inn tiltak. Så selv om kapasiteten er utvidet, er også antallet saker utvidet.

Når det er sagt, er jeg helt enig med representanten Horne, og jeg tar utfordringen. Jeg skal brette opp ermene og sette i gang tiltak. Noe har vi varslet allerede i budsjettet. Det går på etableringen av en sentral enhet for fylkesnemndene, utnevning av en direktør, som jeg tror gjør at vi vil få et mer operativt og helhetlig ansvar for nemndene. Så er jo utfordringen vår å omsette det i tiltak for å få ned saksbehandlingstiden. For det at de fristene vi har lagt opp til, kun holdes i én av ti saker, er for dårlig, det er jeg enig i, og vi må gå grundig inn i hvordan vi kan gjøre noe med det. Da inviterer jeg representanten og andre til dialog om hvordan vi får det til.

Solveig Horne (FrP) [12:52:20]: De barna som trenger hjelp, er helt avhengige av at disse fylkesnemndene fungerer. Slik fylkesnemndene fungerer i dag, hører vi mye kritikk for at de ikke er uhildet, at de er sammensatt av fagfolk og det er for lite lekfolk.

Nå sa statsråden at han ønsket en dialog med Fremskrittspartiet, og da vil jeg komme med et forslag; Fremskrittspartiet har de siste årene foreslått en ny ordning for disse fylkesnemndene, at vi legger dem ned og får dem inn under domstolene. Mitt spørsmål til statsråden blir da: Vil han ta fatt på dette, og se på ordningen med tanke på en annen sammensetning, der en får flere lekfolk inn i fylkesnemndene, eller gå så langt som Fremskrittspartiet ønsker, å legge ned fylkesnemndene og få dem inn under domstolene?

Statsråd Audun Lysbakken [12:53:11]: Jeg er helt sikker på at vi kommer til å få rikelig anledning til å diskutere de konkrete forslagene som det aner meg at representanten vil komme med. Det skal jeg svare på, og vi kan diskutere det da. Jeg er litt opptatt av at vi nå gjør en ting av gangen, får til de endringene som er varslet i budsjettet, som vi altså tror kommer til å ha noe å si for styringen med nemndene, og for nemndenes mulighet til å gjøre den jobben de er satt til å gjøre.

Jeg synes også det er viktig å si at når vi har denne diskusjonen, bør vi ikke ha et ensidig fokus på tid. Det aller viktigste er at det er kvalitet i det som nemndene gjør. Jeg er helt sikker på at representanten er enig med meg i at vi må finne den riktige balansen mellom effektivitet og kvalitet, sånn at kravene til effektivitet ikke går på bekostning av at det skal være faglig grundige og forsvarlige vurderinger som ligger til grunn for den enkelte beslutning som tas – nettopp fordi dette er dyptgripende spørsmål i barn og unges liv som vi må gå til med den største forsiktighet. Men jeg setter pris på at spørsmålet blir tatt opp, og vi får sikkert anledning til å følge det opp.

Presidenten: Da er sak nr. 1 på dagens kart ferdigbehandlet.