Torgeir Trældal (FrP) [12:26:33]: «Dagligvarehandelen i Sverige jubler over statsbudsjettet fra regjeringen Stoltenberg. Svenske kjøpmenn varsler lavere matpriser i høst. Det er beregnet at grensehandelen vil nå over 10 milliarder kr i 2009. Innen ulike kjøttyper er det hele 50 pst. billigere å handle i Sverige enn i Norge.

Hva vil statsråden gjøre for å hjelpe de norske bøndene og kjøttindustrien, slik at de kan være konkurransedyktig mot svenske aktører?»

Statsråd Lars Peder Brekk [12:27:01]: Grensehandel er et fenomen som finnes på alle grenser mellom land der forskjeller i lønns- og prisnivå gjør det lønnsomt for forbrukerne å handle de varene som er billigere på den andre siden av grensen. Nordmenn grensehandler i Sverige, svensker i Danmark, dansker i Tyskland, tyskere i Polen, finner i Estland osv. Det er en åpenbar sammenheng mellom lønns- og kostnadsnivå i det enkelte land og prisnivå. For å forenkle: Vi kan ikke ha norske lønninger og bulgarske priser. For tiden gjør også kronekursen handling i Sverige mer lønnsomt enn vanlig. Ifølge Det tekniske beregningsutvalget er lønnsnivået i Norge over 30 pst. høyere enn i Sverige når vi inkluderer indirekte kostnader.

Matvarer, og særlig kjøtt, er blant de typiske grensehandelsvarene. Det siste året har matprisene steget 2½ prosentpoeng mer i Norge enn i Sverige, og i Sverige er det en viss prisreduksjon. Men siden starten på den internasjonale matkrisen sommeren 2007 har prisene steget litt mer i Sverige enn i Norge. Derfor er ikke utviklingen i matprisene isolert sett noen hovedgrunn til at vi registrerer en økning i grensehandelen. Likevel vet vi at prisforskjellen er stor på de typiske grensehandlesvarene, og at prisene på en del av dem er billigere på grensen enn ellers i Sverige.

Jeg er selvsagt opptatt av å begrense handelslekkasjen og at norske aktører skal være i stand til å betjene hjemmemarkedet. Men grensehandel handler om mer enn kjøtt, bl.a. om alkohol og tobakk og mange andre forbruksartikler og tjenester. Derfor er en økonomisk politikk som bidrar til god konkurranseevne, generelt viktig, og det er heldigvis bred enighet om at vi skal ha et aktivt jordbruk over hele landet i Norge. Det krever lønnsomhet i alle ledd, også hos bonden. Ellers måtte mye mer av maten bli handlet i utlandet, og næringsaktiviteten i norske bygder ville faktisk blitt lavere.

Tobakks- og alkoholpolitikken har vi også valgt fordi vi mener at det er en bedre folkehelsepolitikk, til tross for at det bidrar til en viss grensehandel. Det er grunner til å hevde at land med høyt lønnsnivå og særskilte politiske mål antakelig må leve med en viss grensehandel. Men faren for handelslekkasje vil alltid være et viktig moment i avveiningen av kryssende hensyn i politikkutformingen.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Torgeir Trældal (FrP) [12:29:27]: Det norske landbruket er regulert til minste detalj. Vi har også en dramatisk økning i grensehandelen som kan koste oss 10 000 arbeidsplasser. Aldri har det vært flere nedlagte gårdsbruk her i landet enn nå.

Ved riksgrensen mot Sverige ved Narvik i Nordland er det stor byggeaktivitet. Der har man bygd butikker, men man er ikke ferdig med å åpne butikken før man begynner å utvide den til det dobbelte – fordi det er en boom av grensehandel med kjøtt. Det kommer også folk fartende helt fra Lofoten. Folk kjører opp mot 20–25 mil, og enda mener de å ha fortjeneste på grensehandelen. Så mitt spørsmål til ministeren blir: Ser ikke statsråden at politikken som drives i dag, er helt feilslått?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:30:21]: Det som er viktig å ta med seg, og som det ikke legges vekt på av representanten Trældal, er at vi har en økonomisk politikk i Norge, en avgiftspolitikk, som har andre formål enn rene grensehandelsformål, eller andre formål enn rene jordbruksformål.

Når det gjelder utsagnet om at det blir lagt ned flere gårdsbruk i Norge nå enn tidligere, er det uriktig. Vi har snudd denne tendensen, og det viser søknader om produksjonstilskudd i det siste året.

Det som er det store poenget, synes jeg, er at med det norske kostnadsnivået og vårt forhold til matproduksjon vil det få dramatiske konsekvenser – enda større konsekvenser – hvis en ensidig skulle legge vekt på målet om å redusere grensehandelen, som tydeligvis Trældal gjør. Vi hadde måttet, slik Fremskrittspartiet synes å ville, legge bort mange av landbrukets samfunnsoppgaver, som aktivt landbruk med variert bruksstruktur over hele landet, og kjørt en endimensjonal strukturrasjonaliseringspolitikk, med kraftig sentralisering og tap av arbeidsplasser som resultat. Det ville være resultatet hvis vi skulle gjennomføre Trældals politikk.

Torgeir Trældal (FrP) [12:31:28]: Da ville vi antakeligvis være enige til Dovre faller.

Hvis vi ser på Forbrukerrådets rapport, skriver de bl.a. at en pakke bacon koster tre ganger mer i Norge enn i Sverige. I Norge er det mange slakterier, og i Sverige og Danmark er det noen få store. Norske svinegårder har konsesjoner og kan maks ha 2 100 slaktegris, mens i Sverige og ellers finnes det ikke noen grenser. Dette gjør at norske slakterier blir små, de er dyre, og de klarer ikke å bli konkurransedyktige.

Et nytt spørsmål til ministeren: Er statsråden enig i at den politikken som føres i dag, er med på å fete opp baconprisene?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:32:17]: Jeg tror ikke jeg skal uttale meg om baconprisene spesielt, men jeg synes jo på sett og vis at representanten Trældal her slipper katta ut av sekken. Det er ikke grensehandelen som er problemet – det er den strukturen vi har i norsk landbruk, det er antall slakterier, det er antall arbeidsplasser, det er antall gårdsbruk. Det er den distribuerte produksjonen vi har, som selvsagt er mer kostbar enn industriell produksjon, som vi har i EU, f.eks., og i våre naboland. Det er helt klart at her er det et diametralt forskjellig utgangspunkt mellom Regjeringens politikk og Fremskrittspartiets politikk.

Regjeringen ønsker å videreføre et landbruk i hele landet. Vi ønsker en strukturpolitikk som sikrer at vi utnytter beiteressursene på Vestlandet og i Nord-Norge. Vi ønsker ikke en endimensjonal landbrukspolitikk som i bunn og grunn har som eneste resultat – slik Fremskrittspartiet antakelig ønsker – at vi legger ned norsk matproduksjon.