Per Roar Bredvold (FrP) [12:18:51]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«I mitt hjemfylke, Hedmark, står svært mange gårdsbruk tomme og eierne bor et annet sted. Dette kan ha flere årsaker.

Hva vil statsråden bidra med for at vi får lys i vinduene uten tvang, men heller mer frihet og bolyst til bruk av eiendommene og bebyggelsene?»

Statsråd Lars Peder Brekk [12:19:14]: Det er heldigvis slik at mange i dag ønsker å ta del i bygdenes tradisjoner og livsmiljø. Viljen til å bruke penger på hytter og fritidseiendommer viser det. Mange ønsker noe mer eller noe annet enn det dagens marked jevnt over kan tilby. De vil ha det vi kan kalle en livsstilseiendom, som er mer enn ei tomt, men mindre enn et gårdsbruk. De vil ha en blomstereng og en vedteig. Noen vil bo fast, andre vil ha det som fritidseiendom.

Jeg er opptatt av å medvirke til at folk i større grad enn i dag kan få realisert sine ønsker og drømmer om et godt liv i Bygde-Norge, på heltid eller på deltid. Hvis flere får anledning til å skaffe seg slike livsstilseiendommer, vil det være en vinn-vinn-situasjon. Folk får leve de livene de ønsker. Bygde-Norge får tilført mennesker, kapital, ideer, liv og aktivitet – nettopp det svært mange bygdelag mangler. Nettopp det å kunne tilby alternative livsmiljøer til byene tror jeg er noe av bygdenes sterkeste kort for framtida. Heller enn å satse på bleke kopier av bylivet må bygdene utvikle og foredle sitt særpreg og sine sterke sider. Eiendomslovene i landbruket er ikke til hinder for en slik politikk. Det finnes titusener av eiendommer som er så små at de ikke omfattes av disse lovene. Ved de siste lovendringene som Stortinget vedtok tidligere i år, ble grensene hevet, slik at 19 000 flere eiendommer nå kan omsettes fritt og ikke omfattes av odelsrett og boplikt.

Mange av disse eiendommene står i dag dessverre tomme og ubrukte, slik Bredvold også påpeker. Jeg tror at dette kan ha mange årsaker. Dels er det vanetenking. Eierne ser ikke mulighet for salg. Potensielle kjøpere tror ikke det er mulig å få kjøpt. Dels tror jeg det er manglende tilrettelegging og planlegging. Kommunene ser ikke og utvikler ikke det potensialet mange av disse eiendommene har i et livsstilsmarked. Jeg tror derfor mye kan gjøres med mer oppmerksomhet og informasjon omkring dette spørsmålet. Jeg skal gjøre mitt til at de muligheter og ressurser disse eiendommene representerer, blir løftet mer fram i tida som kommer.

De resonnementene jeg her har gitt, gjelder de mindre eiendommene. For eiendommer av en visse størrelse opplever jeg at det er bred aksept for at det bør følge visse reguleringer og plikter etter eiendomsloven. Slike eiendommer må forvaltes på en slik måte at det ytes noe tilbake til lokalsamfunnet i form av matproduksjon, næringsutvikling, kulturlandskap, bosetting og levende bygder.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:21:53]: Jeg takker statsråden for svaret. Det var jo ikke så mange tiltak statsråden hadde å komme med.

Det er en kjensgjerning at det står ille til i Hedmark når det gjelder dette, men det står like ille til – og kanskje enda verre – i enkelte andre fylker.

Totalt sett er det ca. 35 000 gårdsbruk som står ubebodd. Det er klart at det er en stor ressurs som står og forfaller. Den må vi gjøre noe med. Jeg skjønner at det er forskjellige årsaker til det, men vi må finne årsakene. Mange av dem er kjente, og da må vi sette inn tiltak overfor dem. Det er der jeg kommer inn på dette med bolyst, bl.a. Det er klart at dette med makspriser er ganske viktig for mange, for man vil jo ikke gi bort livsverket sitt, eller sin families eller sine forfedres livsverk, til en billig penge når man vet at man kan få mye mer for det. Det er mange gårder som står tomme på grunn av at man får en for lav pris. Prisen skal jo avspeile hva man kan tjene på en gård. Det at man ser på dette med prisreguleringer, er i hvert fall ett tiltak.

Statsråd Lars Peder Brekk [12:23:04]: Det som er viktig her, er at det skjer et arbeid i de ulike kommunene for å få fram de mulighetene som ligger i ubebodde gårdsbruk og eiendommer. Det er også slik at det er et svært stort antall som det er mulig å omsette for å skape den aktiviteten og den bolysten som Bredvold etterlyser.

Når det gjelder de gårdsbruk og de eiendommer som er over konsesjonsgrensen, hvor det gjelder boplikt eller odelslov, er det ca. 80 pst. av de eiendommene som er bebodd. Det mener jeg betyr at boplikten, odelsloven, virker. Den sikrer at en stor andel av gårdsbrukene blir brukt.

Endringene i reglene som vi nettopp har gjort, tar utgangspunkt i en undersøkelse fra Hedmark der det er påvist at de fleste som overtar en landbrukseiendom, tidlig bestemmer seg om de ønsker å bruke eiendommen som bosted eller ikke. Så tidlig bosetting gjennom boplikt gir virkning, og det gir varig bosetting.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:24:12]: Jeg takker statsråden for at han var litt mer utfyllende og konkret nå. Vi vet alle at en boplikt gjelder for så og så mange år, så er man ferdig med den og flytter eventuelt til et tettsted, og så blir gården stående tom. Gården drives, men den blir stående tom for folk. Der må man bl.a. også se på regelverket, slik at noen andre kan bebo gården. Det kan ikke være det viktigste at den som eier gården, bor der, men at gården blir bebodd, sånn jeg ser det.

Det er store verdier som står der, som jeg sa i mitt første oppfølgingsspørsmål, og det er klart at hvis man ikke får tilbake det man investerer i gården, hvis man ikke får tilbake det man f.eks. koster på låven eller huset fordi vi har slike makspriser og prisreguleringer, så forfaller eiendommene. Jeg mener derfor fortsatt at det er kjempeviktig at vi får vekk dette med makspriser og prisregulering, i hvert fall at vi myker opp loven. Man må også se på dette med bolyst, for det er ikke tvil om at botvang er noe folk ikke liker.

Statsråd Lars Peder Brekk [12:25:20]: Det som kan være en interessant diskusjon videre i relasjon til det temaet som her er tatt opp i spørsmålet fra representanten Bredvold, er jo spørsmålet om eiendomsretten. Det er altså hevet over enhver tvil at gårder over en viss størrelse omfattes av boplikt og prisregulering. Det gjelder odelslov, det gjelder driveplikt, det gjelder konsesjonslov. Så er det mange gårder og eiendommer under konsesjonsgrensen som kan omsettes fritt, og her er det etter min mening en oppgave for kommunene og det offentlige å bidra til at vi får større fokus på mulighetene som ligger i bosetting og bolyst gjennom å ta i bruk slike livsstilseiendommer.

Jeg er også opptatt av at vi skal sikre eiendomsretten, og det er klart at vi ikke kan tvinge folk til å selge sin eiendom. Vi kan ikke regulere oss bort fra den problemstillingen, utover det regelverket Stortinget nylig har vedtatt, som gjelder boplikt, driveplikt, konsesjonsloven og odelsloven mv.