Hans Olav Syversen (KrF) [12:04:25]: For ordens skyld stiller jeg spørsmål selv om jeg for så vidt har en anelse om svaret. Det lyder som følger:

«Fra flere hold ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, i Trondheim arbeides det nå aktivt for en vitenskapelig og kulturell boikott av Israel. Det er nå kommet så langt at det skal til behandling i styret ved NTNU.

Hva er statsrådens holdning til slike former for boikott, og står det de statlig eide universiteter og høyskoler fritt å vedta denne type boikott?»

Statsråd Tora Aasland [12:05:04]: La meg slå fast med en gang at det ikke er aktuell norsk politikk å boikotte israelske eller for den saks skyld andre lands læreinstitusjoner, verken kulturelt eller akademisk. Regjeringen mener at boikott ikke er et virkemiddel som samsvarer med kjennetegnet for den akademiske kulturen – fri, forskningsbasert meningsutveksling – uavhengig av hvem som framfører den. Å vedta en boikott vil dessuten bryte med lovfestede prinsipper om nettopp akademisk frihet.

Våre universiteter og høyskoler skal fremme akademisk frihet ved å følge anerkjente etiske og vitenskapelige prinsipper om åpenhet. De ansatte selv har en lovfestet rett til å velge sine faglige kontakter samt emner og metoder for sin forskning. At noen forskere velger å ikke ha kontakt med enkelte land, enkelte institusjoner eller fagmiljøer, legger ikke institusjonene seg bort i. Styret ved institusjonen kan imidlertid ikke pålegge forskere ikke å samarbeide med forskere fra Israel og andre land.

Når det gjelder styrenes og institusjonenes rolle, må det være helt legitimt å diskutere de saker som de finner er viktige, og som i dette tilfellet har skapt stor debatt og oppmerksomhet. Det gjelder både forelesningsrekken om konflikten i Midtøsten, som for så vidt var utgangspunktet for denne saken, og de oppropene som NTNUs styre har mottatt.

De faglige vurderingene som ligger til grunn for forelesningsrekken, er det NTNU som er ansvarlig for. Oppropene er, som sagt, adressert til styret ved NTNU og vil behandles som en sak på deres møte 12. november 2009. Jeg har full tillit til at styret behandler denne saken på en profesjonell måte, og at de kommer fram til en håndtering av saken som samsvarer med de rammer som styret arbeider innenfor.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:07:16]: Statsråden nevner jo den forelesningsserien som var oppspillet – kan man vel kalle det – til denne styresaken om boikott som nå skal avklares. Det er jo et paradoks, vil jeg si, at en gruppering som da ønsker boikott, først har en delvis ensidig forelesningsserie, som så skal munne ut i en boikott. Summen av det er noe motstridende i seg selv. Men det skal jeg la ligge.

Fordi det nå også pågår en underskriftskampanje i Tromsø, er det viktig for meg å få følgende klarlagt fra statsråden: Dersom styret ved NTNU eller styret ved Universitetet i Tromsø skulle vedta en akademisk og kulturell boikott, betyr det faktisk, som statsråden sa i sitt svar, at det er et ulovlig vedtak.

Statsråd Tora Aasland [12:08:18]: Jeg vil til det siste forsvare ethvert universitet og enhver høyskoles rett til å arrangere forelesninger, seminarer, selv om mange kan være kritiske til innholdet. Det har de sin fulle rett til å gjøre.

Saken er at det lenge har vært en diskusjon om boikott ved flere av våre læresteder. Jeg synes heller ikke det er noe i veien for – slik som styret ved NTNU gjør – å ha resultatet av en slik aksjon oppe til diskusjon i styret. Men det er riktig at man ikke gjennom styrevedtak kan pålegge eller for den saks skyld forby noen forskere å ha kontakt med forskere fra andre land, som jeg nevnte i mitt hovedinnlegg. Så jeg tolker den akademiske friheten slik at ingen blander seg inn i det som skjer på individnivå, men institusjonen kan altså ikke fatte et vedtak som begrenser eller fratar den enkelte forsker en mulighet til kontakt.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:09:28]: Jeg er glad for den avklaringen. Da kan man kanskje spørre seg hvorfor rektor ved universitetet i Trondheim i sin innstilling ikke har gjort det klart at et slikt vedtak faktisk ville være ulovlig, men det skal jeg la ligge.

Dette har jo fått stor oppmerksomhet, ikke bare i Norge, men i hele Europa. Det er faktisk slik at jødiske organisasjoner nå har kommet til den norske ambassaden i Paris for å utbe seg en forklaring om hva som egentlig skjer i Norge. Som statsråden kjenner til, er det flere tusen akademikere med norske nobelprisvinnere i spissen som har sagt at dersom et slikt vedtak skulle komme, ville det ikke bare være en boikott av israelske universiteter, men en boikott av samtlige akademikere ved store og viktige institusjoner i tillegg.

Så mitt spørsmål er om statsråden er enig i at denne saken har skadet NTNUs omdømme.

Statsråd Tora Aasland [12:10:39]: Jeg vil ikke bruke ordet «ulovlig», men jeg vil si at tolkingen av den akademiske frihet er slik at dette er i strid med prinsippene om akademisk frihet, og dermed overlater jeg til NTNU å fatte sitt vedtak. Jeg har forstått rektor slik at han ikke er for en akademisk boikott. Det er heller ikke styreleder, og jeg er ganske trygg på at styret vil fatte et vedtak på de akademiske prinsippene som også ligger til grunn for styret i NTNUs arbeid.

Jeg tror ikke at saken på noen måte har skadet verken NTNU eller våre øvrige universiteter. Jeg tror det er bra og modig at man tar opp diskusjoner om f.eks. konflikter i Midtøsten. Jeg tar sterk avstand fra enkelte av de reaksjonene som er kommet, f.eks. fra Simon Wiesenthal Center i Paris, hvor man sammenlikner rektor ved Universitetet i Tromsø med nazitidens ledere. Det hører ingen steder hjemme å reagere så sterkt, og jeg tror på at med et fornuftig vedtak fra styret ved NTNU og ved en god håndtering av alle viktige saker som med åpen diskusjon kan bidra til å løse konflikter, kan den akademiske frihet her kanskje være et godt hjelpemiddel for oss alle sammen til å komme nærmere fred og forsoning også i Midtøsten.