Gunnar Gundersen (H) [11:23:03]: Nå ble dette spørsmålet stilt til én finansminister og blir besvart av en annen, så jeg kunne egentlig tenke meg å spørre om det er greit å være tilbake igjen, siden vi er fra samme fylke. Men vi får ta det spørsmålet som skal stilles. Det er til finansministeren:

«Forholdet mellom ligningsverdier og markedsverdier på boliger varierer sterkt over hele landet. Utslagene kan være både urettferdige og ulogiske. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet en stor og prinsipiell omlegging av dette systemet, og avisoppslagene om at man erstatter en urettferdighet med en ny, er allerede mange.

Ser ikke statsråden at dette er en så stor og prinsipiell reform at den bør få en helt annen behandling enn å komme som en overraskelse i et statsbudsjett?»

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:23:52]: Spørsmålet om hvordan det er å komme tilbake igjen, får vi ta på julebordet til hedmarksbenken.

Så til svaret på spørsmålet: Behovet for nye verdsettingsregler for bolig har vært der i mange år, og det har i mange omganger vært arbeidet med nye forslag til endret verdsetting.

Regjeringens forslag i Statsbudsjettet for 2010 bygger delvis på erfaringer med tidligere verdsettingsforslag. Man har bl.a. innsett svakhetene ved svært detaljerte og administrativt krevende verdsettingssystemer. Samtidig innebærer Regjeringens forslag i mindre grad en prinsipiell endring fra gjeldende regler, enn tidligere forslag.

I henhold til loven skal all formue verdsettes med utgangspunkt i omsetningsverdi, og skattyter kan kreve å få satt ned eventuell høy ligningsverdi av bolig eller fritidseiendom til 30 pst. av markedsverdien. For nye boliger som i dag gjerne verdsettes til 30 pst. av det eieren har betalt for bygning og grunn, vil forslaget bety små endringer i verdsettingen.

Den viktigste forskjellen mellom gjeldende og nytt system, vil være at en vil få mer ensartede og rettferdige ligningsverdier under taket på 30 pst. av markedsverdien.

I forbindelse med skatte- og avgiftsproposisjonen for 2010 legger Regjeringen fram en grundig analyse av virkningen av en mer rettferdig verdsetting av boliger, kombinert med økt bunnfradrag i formuesskatten. Det gis videre en omfattende dokumentasjon av svakhetene ved gjeldende regelverk. Skjevheten i gjeldende ligningsverdi er også godt dokumentert i ulike publikasjoner, bl.a. fra Statistisk sentralbyrå, i de seneste årene.

I den nevnte proposisjonen, om lovendringer, blir det gjort rede for de praktiske løsninger knyttet til nye verdsettingsregler. Disse har kommet fram i tett samarbeid med Skattedirektoratet, og det framgår klart av budsjettdokumentene at forslaget er praktisk gjennomførbart slik det nå ligger.

På denne bakgrunn har Regjeringen, i likhet med i mange andre budsjettsaker, funnet det både hensiktsmessig og forsvarlig å legge fram denne saken i statsbudsjettet for 2010, uten en forutgående høring.

Gunnar Gundersen (H) [11:26:04]: Jeg takker for svaret. Spørsmålet om det blir mer rettferdig tror jeg kommer til å bli mye diskutert. Så vidt jeg vet, ble, forrige gang finansministeren var finansminister, en slik gjennomgang lagt i skuffen, nettopp fordi det var nesten umulig å skape rettferdighet. Jeg synes det heller minner om en litt sånn knipetangoperasjon, der man isolerer formuesskatten til å gjelde mye færre, og det er vi alle enige om. Høyre setter pris på at bunnfradraget blir hevet. Vårt mål er å bli kvitt formuesskatten helt. Men man isolerer effekten av formuesskatten til noen få, og da legger man veien ganske åpen for at man igjen begynner å skru til skruen på de begrensninger som finansministeren var inne på, og så kan man begynne å øke boligverdiene uten at det gjør utslag for så veldig mange. Nå har finansministeren et ganske stort behov for innsparinger. Ser han da at dette gir en mulighet til å skru opp verdiene nok en gang? Man har en historie bak seg, der verdiene er hevet med 65 pst. i forrige stortingsperiode.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:27:10]: Nå foreligger forslaget for 2010 i Stortinget. Vi får komme tilbake til fremtidige skatteforslag etter hvert som tiden går.

Det er riktig at vi balet med denne saken for noen år siden. Det ble lagt fram en takseringsmelding i 1996 som ble behandlet i Stortinget, der Stortingets flertall den gangen skisserte en takseringsmetode som på folkemunne ble kalt for Lundteigen-modellen.

Dette er en sak som har en lang politisk forhistorie, og vi mener at vi er på god grunn når vi nå legger fram dette forslaget i budsjettet for 2010. Det har vært en lang diskusjon og mye forutgående arbeid når det gjelder taksering.

Jeg tror det også kan være fornuftig å se på det som nå skjer i en del kommuner der en nå innfører eiendomsskatt, og der kommuner har gjort et omfattende takseringsarbeid. Det kan godt hende at det kan blir nødvendig å gå igjennom erfaringer med takseringssystemet.

Gunnar Gundersen (H) [11:28:15]: Vi kommer sikkert tilbake til mange diskusjoner rundt formuesskatt på bolig. Det som bekymrer meg, er at formuesskatten slår veldig hardt til på norsk eierskap av norske arbeidsplasser i norsk industri og norsk verdiskapende virksomhet. Den andre effekten av omleggingen av formuesskatten er at man isolerer formuesskatten til færre, slik at man lettere kan skru til skruene for dem som det virkelig smeller på.

Vi kjenner begge utviklingen i Sør-Hedmark ganske godt. Der mangler vi lokalt eierskap og mye av fylket er filialisert – det er eid utenfra – og nå i krisetider blir veldig mange arbeidsplasser lagt ned. Kongsvinger er et godt eksempel på hvor ille denne politikken slår ut. Ser finansministeren store utfordringer i at formuesskatten i dag diskriminerer norsk eierskap og norske arbeidsplasser i Norge?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:29:16]: Jeg tror det er vanskelig her og nå å bli enig med representanten Gundersen om formuesskatten. Det jeg tror er riktig å understreke, er at hvis man ser på beskatningen av kapitalen, hvis man ser på beskatningen av norsk næringsliv, vil jeg hevde at Norge har et skattesystem som konkurransemessig sett holder seg godt i forhold til resten av verden rundt oss. Så får vi heller komme tilbake til dette etter en tid, men jeg tror at næringsbeskatningen i Norge – som jeg sa – kan tåle sammenligning med en hvilken som helst beskatning i de omkringliggende land som vi konkurrer med. Men dette er spørsmål som vi får rikelig med tid til å diskutere framover.