Bård Hoksrud (FrP) [13:37:13]: «Fra 1. januar 2007 ble den nye varslerparagrafen tatt inn i lovverket. Denne skulle ivareta varsleren. Den nye paragrafen har nå fungert i drøye to år.

Er statsråden tilfreds med resultatene, vet statsråden om loven har ivaretatt varsleren, og kan statsråden også redegjøre for hvor mange saker som er behandlet i rettsapparatet?»

Statsråd Rigmor Aasrud [13:37:38]: Alle virksomheter, både i privat og i offentlig sektor, omfattes av den nye varslerparagrafen, og reglene gjelder arbeidstakere i alle slags stillinger. Utover arbeidsmiljølovens generelle forbud mot mobbing og trakassering har vi gjennom dette fått et strengt vern mot gjengjeldelse. Såfremt varselet er i tråd med lovens krav, kan arbeidsgiver ikke besvare varslingen med f.eks. oppsigelse, suspensjon eller avskjed. Utstøting, fratakelse av eller endring i arbeidsoppgaver eller andre reaksjoner som har karakter av gjengjeldelse eller sanksjon, er heller ikke lovlig. Varslingsreglene inneholder også et prinsipp om delt bevisbyrde. Delt bevisbyrde betyr at hvis arbeidstaker f.eks. sies opp etter å ha varslet, er det arbeidsgiver som må føre bevis for at oppsigelsen var tilstrekkelig begrunnet i andre forhold enn varslingen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i samarbeid med Arbeidstilsynet utarbeidet en grundig veileder til hvordan reglene er å forstå.

Etter min mening gir lovreglene et godt vern for arbeidstakere som varsler. Særlig forbudet mot gjengjeldelse og delt bevisbyrde styrker i betydelig grad varslerens situasjon sammenliknet med tidligere rettstilstand. Videre mener jeg at den vide ytringsfriheten arbeidstakere har generelt, gir et godt vern mot ytringer som ikke omfattes av varslingsreglene.

Som representanten selv påpeker, har reglene kun vært gjeldende fra 1. januar 2007, og har slik sett fått virke relativt kort tid. Vi har derfor begrenset erfaring med reglene. Som min forgjenger tidligere har varslet Stortinget om, vil det være naturlig å evaluere regelverket for å se om det fungerer etter hensikten og om virksomhetene følger opp sitt ansvar etter loven. Jeg er nå i ferd med å vurdere det nærmere innholdet i en slik evaluering. Vi har ikke en fullstendig oversikt over antall saker som har vært til behandling i domstolene. En gjennomgang av saker som har vært til behandling i rettsapparatet siden de nye varslingsreglene trådte i kraft, vil imidlertid etter min mening være en naturlig del av en slik evaluering.

Bård Hoksrud (FrP) [13:39:52]: Jeg vil takke statsråden for svaret.

Jeg kan opplyse statsråden om at det sannsynligvis har vært én rettssak siden varslerparagrafen ble vedtatt i Stortinget – én sak som faktisk har vært gjennom rettsapparatet. Vi vet at det er mange varslere som har forsøkt å få saken sin opp, men av økonomiske grunner blir man satt i en håpløs situasjon som varsler fordi man i stor grad blir den som må ta bevisbyrden.

Jeg synes også det er spesielt at statsråden sier at man har et godt vern, og at man blir godt ivaretatt. I alle fall de varslerne som jeg har vært i kontakt med, opplever ofte at når man møter det offentlige, er det store spørsmålet: Hva vil du med dette, og hvorfor tar du opp saken?

Jeg synes det er bra at statsråden sier at hun ønsker å sette i gang en evaluering. Men jeg har også lyst til å utfordre: Vil statsråden sørge for at også noen av dem som har fått saken sin opp i rettsapparatet – eller som har forsøkt – blir med i en slik evaluering, nettopp for at man skal sikre en god evaluering og en god oppfølging?

Statsråd Rigmor Aasrud [13:40:54]: Jeg vil mene at det lovverket vi nå har, har gjort situasjonen for mange varslere betydelig bedre. Det blir så viktig for oss å få kunnskap om hvordan regelverket og lovverket har virket i praksis. Det er nettopp derfor jeg mener det er viktig at vi nå, forholdsvis raskt etter at lovverket ble gjennomført i Stortinget, også setter i gang en evaluering. En bred evaluering må inkludere alle dem som har forhold til lovverket, inklusiv dem som har fått prøvd sine saker. Jeg vil selvsagt sørge for at vi har en evaluering som gir oss nok kunnskap til å se om regelverket har fungert slik hensikten var da Stortinget vedtok lovverket.

Bård Hoksrud (FrP) [13:41:46]: Jeg registrerer at statsråden er veldig tydelig på at det har blitt bedre. En av dem som har vunnet en sak som varsler – den eneste som har vunnet siden den nye loven trådte i kraft – sitter her. Jeg tror ikke han opplever det på samme måte som statsråden – at dette har blitt en bedre måte, at man faktisk blir ivaretatt som varsler. I de to sakene om varsling som faktisk er vunnet, sier de begge at hvis loven fortsetter å være slik den er nå, og man ikke gjør noe med det, kan man like godt ta bort hele varslerparagrafen. Etter at paragrafen kom, har det faktisk blitt verre å komme gjennom rettsapparatet enn tidligere. Så jeg håper statsråden vil svare klart og tydelig på det.

Jeg vil også spørre statsråden: Vil statsråden nå vurdere å innføre noen ordninger som gjør at hvis man er en varsler og har en god sak, skal man få muligheten til å sende saken sin til og få saken sin ført gjennom rettsapparatet, uten å risikere å måtte ende opp i personlig økonomisk ruin? Det er den hverdag mange av varslerne nå opplever. På grunn av rettsapparatet og betalingssystemet risikerer man altså å ikke få saken sin opp, og man sitter igjen som gjeldsslave.

Statsråd Rigmor Aasrud [13:42:56]: Jeg mener fortsatt at lovverket har bidratt til at vi nå har en rettstilstand som gjør at varslerne har et vern som man ikke hadde før man fikk det nye lovverket på plass. Så mener jeg at når vi først skal gå inn i en evaluering, må vi vurdere alle sider av det som er fakta, også eventuelt se på om vi har betalingsordninger som er til hinder for at folk kan føre saker for rettsapparatet. Justisdepartementet har sine ordninger som vil kunne komme til anvendelse.

Men når vi skal gjøre en evaluering for å se om det er nødvendig å gjøre endringer, vil alle sider av saken være viktige å få belyst. Jeg tror ikke den retningen Bård Hoksrud antyder – at vi skal gå tilbake til tilstanden slik den var før det nye lovverket – vil være den riktige. Men vi bør se gjennom dette for å se om vi kan gjøre endringer.