Bent Høie (H) [12:49:10]: «Vil Regjeringen sørge for at personer fra hele landet med spiseforstyrrelser får mulighet til å velge å få behandling ved Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad hvis det er det tilbudet som raskest kan gi hjelp?»

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:49:27]: De regionale helseforetakene skal til enhver tid vurdere om tilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser har god nok kvalitet og kapasitet. Dette kan skje gjennom tilbud i offentlige institusjoner eller ved avtale med private tjenesteytere. Dersom de regionale helseforetakene kjøper tjenester av private tilbydere, kan dette gjøres enten gjennom kjøp av adhocplasser eller ved rammeavtale, slik Helse Sør-Øst RHF har gjort.

Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad tilbyr spesialisert behandling til mennesker med spiseforstyrrelser. Capio tilbyr ikke behandling til de aller sykeste. De aller sykeste vil ha behov for et tilbud på regionalt nivå, i tett samarbeid med somatisk spesialisthelsetjeneste. Capio har søkt Helse- og omsorgsdepartementet om sykehusgodkjenning, men har fått avslag fordi senterets aktivitet ikke anses som sykehusbehandling. Capio er derfor ikke omfattet av ordningen med fritt sykehusvalg, slik at pasienter fra hele Norge kan velge seg dit.

Lov om pasientrettigheter og forskrift om prioritering av helsetjenester mv. utgjør det lovmessige grunnlaget for å prioritere pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten. Regelverket skal bidra til at de som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen. Dersom det vurderes at en pasient med spiseforstyrrelser har rett til nødvendig helsehjelp, skal det fastsettes en frist for når faglig forsvarlighet krever at spesialisthelsetjenesten senest må yte helsehjelp for å oppfylle pasientens rettighet.

Til tross for et felles lovmessig grunnlag har det vært store forskjeller i hvordan prioriteringsforskriften prioriteres. Det gjelder både mellom regionale helseforetak, mellom fagområder og innen helseforetak og fagområder. Helsedirektoratet har utgitt prioriteringsveiledere innenfor flere fagområder, bl.a. psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge. Prioriteringsveilederne skal bidra til at «like» pasienter blir behandlet likt, uavhengig av hvor i landet de bor, og hvilket sykehus de henvises til.

Det er stilt krav om at det skal være regionale kompetansesenter for spiseforstyrrelser i alle helseregioner. Kompetansemiljøene er nå på plass i alle regioner. Det siste er nylig etablert i Helse Nord, og de har tatt imot pasienter fra 12. oktober. Oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2008 og 2009 har vært tydelig på at tilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser må videreutvikles.

Som helseminister skal jeg ikke overprøve de faglige vurderingene knyttet til om Capio vil være det beste tilbudet til enkeltpasienter, eller om disse vil få et like godt eller bedre tilbud i den offentlige helsetjenesten. I møter med de regionale helseforetakene om oppdragsdokumentet for 2010 er de regionale helseforetakene oppfordret til å bruke tilbudet ved Capio Anoreksi Senter der dette er riktig ut fra en faglig vurdering.

Bent Høie (H) [12:52:48]: Årsaken til at Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad ikke er godkjent som sykehus, er ikke innholdet i tilbudet, men at spesialisthelsetjenestelovens forarbeid legger til grunn en svært streng somatisk tilnærming til definisjonen av sykehus. Den strenge somatiske tilnærmingen når det gjelder definisjonen av sykehus, løste Stortinget opp i i forbindelse med rusreformen i 2004, da en gav rusmiddelavhengige et tilbud på spesialistnivå i form av å definere tverrfaglig spesialisert behandling som en behandling på spesialistnivå. Det er helt åpenbart at gruppen av pasienter med spiseforstyrrelser har det samme behovet for en tverrfaglig spesialisert behandling over tid. Dermed er det vårt ansvar å kunne endre loven, slik at dette er et tilbud som kan komme inn under retten til fritt sykehusvalg.

Vil helseministeren kunne støtte en slik endring av loven?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:53:54]: Som jeg sa i innlegget mitt, mener jeg at det er ikke en politisk vurdering om man skal godkjenne en institusjon som et sykehus eller ikke. Det må gjøres på et medisinskfaglig grunnlag. Samtidig vil jeg si at hvis det er noe som har vært tatt opp i Stortinget, hvor det er anmodet om at loven skal endres, må vi jo se på og gå gjennom det. Men å sette seg politisk utover den faglige vurderingen som er gjort i Helsedirektoratet når det gjelder godkjenning av Capio Anoreksi Senter som et sykehus, vil jeg ikke gjøre uten videre.

Bent Høie (H) [12:54:42]: Jeg vil bare igjen minne om at det er ikke det faglige innholdet, men loven som her er til hinder, og loven er absolutt et politisk ansvar. Det som i dagens rettigheter er knyttet til brudd på definert frist for behandling, gjør jo at ethvert tilbud i en region, f.eks. et poliklinisk tilbud til gruppen med spiseforstyrrelser, etter lovens forstand vil bli oppfattet som at en har gitt et behandlingstilbud. Dermed vil altså det at et helseforetak gir en person med spiseforstyrrelser et poliklinisk tilbud, veie opp for at den pasienten da ikke får muligheten til å få et tverrfaglig spesialisert langvarig behandlingstilbud, f.eks. på Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad. Dette er i forhold til denne pasientgruppen veldig alvorlig, og det fører også til at pasienter som i dag er inne … (presidenten avbryter).

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:55:48]: Som jeg sa i innlegget mitt, har det vært viktig å utvikle tilbud til personer med spiseforstyrrelser i alle helseforetakene, slik at det kan være et tilbud som kan betjene befolkningen i hele landet. I tillegg har jeg sagt at i møter om oppdragsdokumentet for 2010 er de regionale helseforetakene oppfordret om å bruke tilbudet ved Capio Anoreksi Senter der man mener at det er riktig ut fra en faglig vurdering. Jeg vil gjerne presisere det. Det er altså ikke noe i veien for at man kan velge å bruke det, enten ved å kjøpe adhocplasser eller ved å gjøre avtaler. Men det som er viktig, er også at det er et tilbud i hele landet ved de regionale helseforetakene.