Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ivar Kristiansen til olje- og energiministeren, vil bli tatt opp av representanten Peter Skovholt Gitmark.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:54:16]: Jeg håper statsråden fikk med seg at finansministeren svarte positivt på det første spørsmålet. Dermed har jeg følgende spørsmål:

«Islandske myndigheter har besluttet å utlyse sin første konsesjonsrunde for petroleumsvirksomhet på Jan Mayen-ryggen mellom Island og Norge, som grenser opp mot norsk sokkel. Norge og Island har en avtale om felles utnyttelse av ev. forekomster og gjensidig deltakelse på begge sider innenfor et betydelig område.

Vil statsråden iverksette en prosess med sikte på åpning av norsk del av Jan Mayen-ryggen, og hvordan vil man følge opp avtalen om gjensidig deltakelse med Island i dette området?»

Statsråd Åslaug Haga [11:55:04]: Overenskomst av 22. oktober 1981 mellom Norge og Island om kontinentalsokkelen i området mellom Island og Jan Mayen fastsetter delelinjen mellom partenes respektive kontinentalsokler i det nevnte området. Overenskomsten ble framlagt for Stortinget i St.prp. nr. 61 for 1981-1982.

Videre etablerer avtalen rammer for et samarbeid mellom de to land ved eventuell utforskning og utnyttelse av petroleumsforekomster i et nærmere angitt område mellom Island og Jan Mayen, på begge sider av delelinjen. I samarbeidsområdet har partene adgang til å delta med en andel på 25 pst. i petroleumsvirksomhet som finner sted i den delen av området som ligger på den andre parts sokkel. Overenskomsten inneholder nærmere bestemmelser om dette og hvordan og når slik deltakelse skal avklares. I partenes respektive deler av dette samarbeidsområdet skal vedkommende parts egen lov gjelde, herunder bestemmelser om kontroll, sikkerhet og miljøvern.

Island planlegger nå å utlyse sin første konsesjonsrunde i januar 2009, og planlegger tildeling sensommeren/høsten samme år. I området for den planlagte islandske konsesjonsrunden inngår den delen av samarbeidsområdet som ligger på islandsk side av delelinjen. Dette aktualiserer den reguleringa som ligger i nevnte overenskomst mellom Norge og Island. Det er derfor drøftelser mellom Norge og Island vedrørende dette og hvordan den norske retten til deltakelse kan utøves i samsvar med 1981-avtalen dersom det skulle være aktuelt. Drøftelsene tar særlig sikte på å avklare forhold knyttet til eventuelle forekomster som strekker seg på begge sider av delelinjen. Vi forutsetter vanlige samarbeidsordninger for grenseoverskridende forekomster lik dem vi har i Nordsjøen.

Jeg vil følge opp de norske interessene i dette området. Vi er i gang med å vurdere hvordan vi skal øke våre kunnskaper om forholdene på norsk side av grenselinjen mot Island. Det er viktig å sørge for at norske myndigheter har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å forvalte eventuelle norske olje- og gassressurser i dette området på en god måte.

Området er ikke åpnet for petroleumsvirksomhet på norsk side av delelinjen. En vurdering av åpning av området vil måtte tas etter en ordinær prosess, som bl.a. omfatter grundige konsekvensutredninger. En eventuell slik beslutning må sjølsagt fattes av Stortinget.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:57:58]: Norske interesser kan være betydelige. Undersøkelser tyder på at geologien er lik på begge sider av grensen, og at flere prospekter kan inneholde kanskje betydelige olje- og gassforekomster som strekker seg langt inn på norsk side.

Norge og Island har en avtale, som statsråden også sikter til, som sikrer felles utnyttelse av slike forekomster og gjensidig deltakelse på begge sider innenfor et langt større område. Området her er krevende både teknologisk og miljømessig, og islendingene vil kunne trenge norsk kompetanse, som er betydelig.

Så oppfølgingsspørsmålet er: Hva slags beredskap har Regjeringen for å møte en eventuell situasjon der islandske funn også strekker seg inn på norsk sokkel, utover det statsråden allerede har varslet om?

Statsråd Åslaug Haga [11:58:50]: Spørsmålet som reises av representanten, er et viktig spørsmål. Det kan også vise seg at det er et spørsmål som kan ha betydelige konsekvenser for Norge, nettopp fordi det kan vise seg at det er viktige forekomster av olje og gass i området.

Nå er vi i første omgang opptatt av å skaffe oss kunnskap om hva som kan finnes av ressurser i området, og vi er i gang med en prosess for å sikre at vi skal få dette til. Så er det en annen viktig side av dette som knytter seg an til hvordan vi skal håndtere denne 25 pst.-forståelsen som ligger i avtalen. Det er ikke opplagt hvordan det skal følges opp. Vi snakker med islendingene om det, og vi har en nasjonal prosess knyttet til det.

Så vi forholder oss til problemstillingen ut fra to perspektiver: Det kortsiktige håndteringsmessige for det tilfellet at Island finner forekomster som er drivverdige i området, og, i det lange perspektivet, for en økning av vårt eget kunnskapsgrunnlag på norsk side.

Peter Skovholt Gitmark (H) [12:00:12]: Jeg takker nok en gang for svaret.

Det er tre hovedmomenter som ligger fast. Det ene er tidsaspektet, det er svært viktig at Norge ikke somler i denne prosessen. Det andre er at Stortinget må involveres, for det kan være snakk om betydelige norske verdier. Det siste er, som statsråden også sier, at vi må øke vår kompetanse om hva som finnes også på norsk side. Det var på 1980-tallet et samarbeid om seismiske undersøkelser mellom Norge og Island. Etter det har det vært svært lite. Norge ligger langt etter Island når det gjelder kunnskap på området. Jan Mayen-ryggen er ikke en del av forvaltningsplanen for Barentshavet, og den kan derfor åpnes opp så snart det er forsvarlig. Vanligvis krever vedtak om åpning flere års forberedelser, så spørsmålet er: Vil statsråden på noen måte prøve å forsere dette, slik at vi kommer raskere i gang og kan ta en naturlig del av de rikdommer som kan finnes på norsk side?

Statsråd Åslaug Haga [12:01:15]: La meg først svare med å si at jeg er helt enig i de tre problemstillingene som ble reist først i tilleggsspørsmålet. Tidsaspektet, Stortingets involvering og kompetanse- og kunnskapsoppbygging er tre forhold vi er helt enige om må håndteres. For at vi skal greie å håndtere dette på en god måte, følger vi den islandske prosessen nøye, og vi har god dialog med islendingene. Dersom det oppstår akutte behov, vil vi sørge for å ha en håndtering av det som sjølsagt innebærer at vi trekker Stortinget inn.

Når det gjelder det videre arbeidet på norsk side, blir det første vi må gjøre å få bedre oversikt over geologien og øke kunnskapstilfanget. Så må vi ut fra det se om det er naturlig å sette i gang den lange og krevende prosessen som det er å foreta en vurdering av åpning.