Svein Flåtten (H) [11:47:26]: Mitt spørsmål til finansministeren er:

«I en betenkning fra dr. juris Kyrre Eggen hos advokatfirma Wiersholm er en av konklusjonene at offentliggjøring av skattelister etter dagens regler, hvor det ikke eksisterer noen skranker for elektronisk publisering av de samlede lister, vil kunne innebære en krenkelse av Den europeiske menneskerettskonvensjon art. 8.

Hva vil statsråden foreta seg for å unngå at det kan reises tvil om skattebetalernes rettigheter etter EMK art. 8 blir krenket ved at nåværende form for offentliggjøring fortsetter?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:48:14]: Offentliggjøringen av skattelistene er viktig for å styrke den kritiske debatten om skattemessige forhold, og kan bidra til den samfunnsmessige kontrollen med ligningsmyndighetene. Hemmelighold av resultatet av ligningen kan skape grunnlag for spekulasjoner omkring ligningsarbeidet i sin alminnelighet og om fastsettingene for enkeltpersoner eller grupper av skattytere. Det er først og fremst pressen som kan bidra til kritisk debatt om uoverensstemmelser mellom virkelige og skattemessige verdier. Det er derfor viktig at pressen enkelt får tilgang til skattelisteopplysningene.

Den forrige regjeringen foretok en kraftig innstramming av regelverket for offentliggjøring av skattelistene. Etter lovendringene i juni i fjor er dette delvis reversert, og pressen har igjen tilgang til disse listene i elektronisk form. Etter min oppfatning er det viktig for å stimulere debatten om skattemessige forhold at det nettopp er slik. Informasjon om inntekts- og skatteforhold er viktig i samfunnsdebatten.

Fra tid til annen reises det fra ulike hold spørsmål om hensiktsmessigheten av offentliggjøringen av skattelistene. Av og til reises det også spørsmål om offentliggjøringen av skattelistene er i strid med våre folkerettslige forpliktelser. Det kan være spørsmål om forholdet til EØS-reglene eller Den europeiske menneskerettskonvensjon. Det er ikke konstatert at det foreligger en slik strid.

I betenkningen fra dr. juris Kyrre Eggen konkluderes det med at offentliggjøring av skattelister i seg selv vil kunne være i overensstemmelse med EMK artikkel 8. Det konkluderes videre med at offentliggjøring etter gjeldende regler, med vidtrekkende elektronisk publisering, vil kunne innebære en krenkelse av EMK artikkel 8. I betenkningen understrekes det imidlertid at det ikke er mulig å gi noen sikker konklusjon.

Dagens regler om offentliggjøring av skattelister er begrunnet i tungtveiende samfunnsmessige hensyn. Jeg ser derfor ikke grunn til å foreslå endringer i gjeldende regelverk på bakgrunn av konklusjonen i betenkningen fra Kyrre Eggen.

Svein Flåtten (H) [11:50:20]: Jeg takker for svaret, som slett ikke er overraskende.

Grunnen til at jeg tar opp spørsmålet, er at utviklingen i elektronisk kommunikasjon, ting som legges ut på nett osv., endrer seg sterkt. Det er jo et faktum at når finansministeren sier at dette skal styrke den samfunnsmessige kontrollen, styrke debatten, og at pressen har en rolle, er jeg helt enig, og det var også den forrige regjeringen. Men utviklingen gjør at man nå, via pressen, kan legge dette ut i ett år og med veldig enkle søkemetoder hele tiden finne ut hva som ligger i disse tallene. Jeg synes det er litt underlig at ikke finansministeren synes at det at det reises tvil om deler av dette har betydning for Menneskerettskonvensjonen, påkaller litt tvil om man kanskje bør endre på noe.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:51:28]: Nei, jeg mener at vi har funnet en god balansegang i dette. Det er jo også slik at det er en del av de personopplysningene som tidligere var offentlige, som vi nå har fjernet. Det gjelder f.eks. fødselsdato, det gjelder gateadresse, og det gjelder skatteklasse. Nå er det skattyters navn, poststed, fødselsår, formue, inntekt og utlignet skatt som framgår. Med denne balansegangen mener jeg at man har funnet et system som gjør at det er mulig å holde en kvalifisert samfunnsdebatt om hvordan skattesystemet faktisk fungerer, men hvor en holder tilbake personopplysninger for nettopp å klare å ta personvernhensyn også.

Svein Flåtten (H) [11:52:16]: Det er jo interessant å konstatere at finansministeren i hvert fall ikke bruker disse søkemetodene noe særlig, for da ville hun ha funnet ut at selv om ikke adresser og fødselsnummer ligger der, kan man via det som ligger ute - faktisk et helt år i pressen - bare ved navn finne ut av dette. Og adresser er det veldig enkelt å skaffe seg. Det er det dette spørsmålet går på, og det er det denne betenkningen fra Wiersholm som er bestilt av Skattebetalerforeningen, går på. Man er bekymret for utviklingen i elektronikken, for hvilke tverrsøk som kan gjøres, uansett om det finnes noen innskrenkninger.

Spørsmålet er: Må vi kanskje innskrenke enda mer for å ivareta enkeltmenneskers rettigheter, mens vi fortsatt skal ha den offentligheten som gir debatten rundt dette? Det var det jeg håpet at kanskje finansministeren kunne tenke seg å tenke litt over. Jeg har fått svar om at hun ikke vil det, og jeg tror kanskje heller ikke at mine tilleggsspørsmål endrer noe særlig på det.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:53:30]: Vi har jo hatt mange runder om dette spørsmålet i Stortinget og i spørretimen tidligere også. Jeg mener at vi har funnet en balansegang som gjør at vi sikrer både offentlighet og personvernhensyn. Jeg vet ikke hvilke konkrete opplysninger representanten Flåtten nå ville ønske gikk fram av de opplysningene som utgis, og jeg kan vanskelig se at vi finner den balansegangen bedre enn det vi har gjort, så pr. i dag har vi ingen planer om å endre det.