Torbjørn Hansen (H) [11:36:34]: Det er tydelig at finansministeren er i en positiv modus i dag. Jeg vil derfor stille følgende spørsmål:

«Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om særbestemmelser for navnebruk i finansnæringen som vil ha store konsekvenser for banker som tvinges til å skifte navn. Konkurransetilsynet påpeker at merkenavn er en viktig del av bankenes strategi, og at forslaget kan begrense utenlandske bankers mulighet til etablering i Norge. Kredittilsynet mener forslaget er et uforholdsmessig inngrep, og at det kan være i strid med EØS-avtalen.

Ser ikke statsråden at det er på tide å skrinlegge dette forslaget?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:37:20]: Det er mulig at dette svaret er 1 eller 2 minutter lenger enn det reglementet tilsier, men jeg håper på velvillig behandling.

Finansdepartementet har gjennomført høring av et utkast til nye lovregler om finansinstitusjoners navnebruk, som representanten er inne på. Det er imidlertid ikke riktig at utkastet vil tvinge banker til å skifte navn, slik representanten Hansen legger til grunn for sitt spørsmål. Lovreglene som har vært på høring, vil derimot forby banker og andre finansinstitusjoner å bruke andre navn enn det formelle foretaksnavnet i sin virksomhet. Sekundære forretningskjennetegn skal bare kunne brukes som tillegg til, og ikke i stedet for, foretaksnavnet. Videre kan slike kjennetegn ikke innholde ordene «bank» og «forsikring».

Dette er en forbrukerpolitisk sak av stor betydning. Bank- og finanstjenester er viktige for folks hverdag, og det er nødvendig å foreta en opprydding på dette området, slik at vi unngår en tilsløring av markedsforholdene og forvirring av bank- og forsikringskundene.

Når man som kunde kjøper en finansiell tjeneste, er det viktig å vite hvem som faktisk er kontraktsmotpart. Dette er forhold som har stor betydning for kundens økonomi. Opplysninger om hvor en har plassert sitt bankinnskudd, og hvilken institusjon som påtar seg å utbetale framtidige pensjonsytelser, er essensiell informasjon for en kunde. Dagens navnepraksis hos finansinstitusjoner bidrar til forvirring om hvilken finansinstitusjon en faktisk er kunde i. For innskuddskunder i bank er dette viktig i forhold til hvilken innskuddsdekning som gjelder for innskuddet. Villedende navnebruk kan tilsløre det. For eksempel vil en kunde som har plassert 4 mill. kr, med 2 mill. kr i den delen av DnB NOR Bank som markedsføres som Postbanken, og 2 mill. kr i den delen som markedsføres som DnB NOR Bank, kun ha innskuddsdekning i Bankenes sikringsfond for 2 mill. kr, fordi begge innskuddene er i én og samme bank. Dersom utenlandske finansinstitusjoner bruker merkenavn i Norge som gir inntrykk av at de er en norsk institusjon, vil dette også gi uklarhet med hensyn til hvilken sikringsordning som gjelder. Formålet med lovforslaget er å motvirke misforståelser og hindre at navn på finansinstitusjoner som ikke lenger eksisterer, brukes som merkenavn.

Forvirringen på dette området er veldig stor, til tross for den oppmerksomhet som har vært rundt saken etter at jeg sendte dette lovforslaget på høring. Selv innsiktsfulle næringslivsjournalister har store problemer med å beskrive det som er situasjonen, korrekt. Det virker f.eks. som om mange tror at henholdsvis Postbanken og Fokus Bank er selvstendige banker. Realiteten er imidlertid at disse bankene opphørte å eksistere henholdsvis i 1999 og i 2007. Postbanken ble i l999 kjøpt opp av, og fusjonert inn i, DnB. All virksomhet i Fokus Bank ble i 2007 overdratt til Danske Bank. Det eksisterer derfor ikke lenger noe i det norske bankvesen som heter Postbanken eller Fokus Bank.

Høringen av departementets utkast til påbud om å bruke foretaksnavnet har vist at det er bred enighet om at nåværende merkevarebruk i mange tilfeller er uheldig, men en del høringsinstanser ønsker i stedet for et generelt forbud nye regler som legger til rette for at Kredittilsynet skal kontrollere og godkjenne den enkelte finansinstitusjons egne retningslinjer for navnebruk.

Forbrukerrådet og Forbrukerombudet, som skal ivareta kundeinteressene, slutter seg imidlertid fullt ut til utkastet til nye lovregler. Forbrukerrådet viser til at det er en økende tendens til at finansinstitusjoner bruker særskilte merkenavn for deler av sin virksomhet.

Jeg mener at det er behov for klare regler for å unngå at kundene villedes om hvilken finansinstitusjon de faktisk forholder seg til. Jeg vurderer nå høringsinnspillene, men ser ingen grunn til å skrinlegge en innstramming av finansinstitusjonenes navnebruk, basert på et klart regelverk.

Til sist vil jeg påpeke at jeg med noe undring leste at representanten Hansen i Bergens Tidende 20. mai sammenliknet navnebruken i finansinstitusjoner med ølmerker. Det er nok i dag lettere å skaffe seg oversikt over utvalget i nærbutikken enn i bankmarkedet. Videre vil jeg understreke at forholdene til sikringsordningene og adgangen til å bruke personopplysninger er av særlig viktighet i vår vurdering og stiller finansnæringen i en annen situasjon enn nytelsesmiddelbransjen, eller ølbransjen.

Presidenten: Presidenten vil bemerke til finansministeren at det er helt riktig at det står i § 53 siste ledd:

«Statsrådens svar i spørretimen bør ikke vare lenger enn tre minutter.»

I og med at det står «bør», ikke skal, fant presidenten at finansministeren kunne fullføre hele det forhåndslagde svaret.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:42:39]: Tusen takk!

Presidenten: Jeg minner fremdeles om hva det står der.

Torbjørn Hansen (H) [11:42:43]: Jeg synes at høringsuttalelsene både fra Kredittilsynet og fra Konkurransetilsynet ganske tydelig viser at dette forslaget mangler en faglig forankring, og at det er et lettvint forslag, fremmet av politisk ledelse. Jeg synes også forslaget bærer preg av at Regjeringen har liten kontakt med næringslivet, og at den har liten forståelse for hvordan næringslivet fungerer.

Ta f.eks. statssekretær Ole Morten Geving, som sier til Bergens Tidende den 21. mai med hensyn til Fokus Banks protester mot å bli tvunget til å skifte navn:

«Fokus Bank overdriver betydelig både kostnadene og effektene av endringen».

Dette synes jeg er ganske utrolig. Merkenavn er fundamentalt for nesten alt næringsliv. Det gjelder ikke bare ølbransjen, som Kristin Halvorsen her gjorde litt morsomheter ut av, men det gjelder også for alle andre typer næringsliv, enten det er konsulenttjenester, sjokolademerker eller for den del bank - så merkenavn i banksektoren er fundamentalt. Ser ikke statsråden at det å skifte merkenavn er en stor kostnad for bankene, f.eks. i forhold til kunderelasjoner, som de direkte blir pålagt på grunn av dette?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:43:56]: Min inngang til dette spørsmålet dreier seg om å sikre at forbrukerne har oversikt over det markedet de skal forholde seg til. Det som er tilfellet i dag, er at mange kunder i Postbanken tror at DnB NOR er en konkurrerende bank til Postbanken. Det er det ikke, det er samme bank. Mange kunder i Fokus Bank tror at Danske Bank er en konkurrerende bank til Fokus bank. Det er det ikke, det er samme bank. Det har betydning for sikringsordningene. De har altså en dårligere sikringsordning, fordi de har en ramme på 2 mill. kr, og ikke en ramme på 2 mill. kr i hver bank, som de ellers ville hatt. Det har betydning for personopplysninger som flyter fritt mellom DnB NOR og Postbanken, fordi det er samme bank, mens mange kunder lever i den villfarelse at de har personopplysninger i en av disse merkevarene som ikke flyter over til den andre.

Jeg mener at det er store utfordringer på dette området, at det ikke er tilstrekkelig konkurranse, og at det ikke er tilstrekkelig oversiktlige forhold for forbrukerne til å kunne ta seg fram i dette markedet.

Torbjørn Hansen (H) [11:45:02]: Jeg synes det er veldig underlig at vi har en finansminister som her uttaler seg om konkurransemessige forhold, samtidig som Konkurransetilsynet klart har avvist det forslaget som finansministeren har kommet med. Jeg vil anbefale at Regjeringen faktisk forholder seg til de faglige råd man får i slike saker. Jeg registrerer likevel at mange av høringsinstansene, inkludert næringen selv, i og for seg ser intensjonene i saken. Realiteten i dette forslaget er at man går for langt, og at det rammer banker som har gjort nødvendige tilpasninger, på en unødvendig kostbar måte.

Det beste eksempelet er Fokus Bank, og jeg vil derfor spørre finansministeren: Hva er det som er forvirrende med merkenavnet «Fokus Bank filial av Danske Bank»? Jeg kan ikke se noe annet enn at dette er en navnebruk som uten tvil slår fast at denne banken er en filial av Danske Bank. Vil det ikke være naturlig i denne saken, med bakgrunn i de klare faglige anbefalinger som Konkurransetilsynet og Kredittilsynet har kommet med, å velge en mer moderat løsning?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:46:00]: Det er jo slik på mange områder i samfunnet at det er motstridende interesser som er vanskelige å forene. Jeg ser godt at næringsinteressene på dette området kan tilsi at en bank som har kjøpt opp og implementert en annen bank i seg, ønsker å beholde en merkevare. Men det er forvirrende for kundene, og det er vanskelig for kundene å ta seg fram i dette markedet. Jeg har mange, mange eksempler på at man ikke forstår at man forholder seg til én og samme bank når man sammenligner dette.

Så er det mulig at dette lar seg løse på en annen måte. Men forbrukerhensynene i disse sakene er meget klare, faglig godt begrunnet, og tilsier at man er meget streng i forhold til hva slags merkenavn en skal kunne bruke på merkevarer som faktisk og reelt er én og samme bank. Så kan det finnes noen andre faglige hensyn som drar den andre veien, men min politiske linje i alle disse sakene som dreier seg om forbrukerspørsmål på finansmarkedet, har vært å vektlegge forbrukerhensyn meget sterkt. Og det kommer jeg til å fortsette med.