Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Odd Einar Dørum til kunnskapsministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av kunnskapsministeren.

Odd Einar Dørum (V) [13:02:49]: Jeg har følgende spørsmål til kunnskapsministeren som vil bli besvart slik presidenten har sagt.

«På hvilken måte vil statsråden bidra til å sikre at eksamensformene i grunn- og videregående skole tar utgangspunkt i det enkelte fags egenart?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:03:05]: Eksamen kan gjennomførast anten som ei nasjonal eller ei lokal prøve. Oppgåvene som vert gidde til nasjonal eksamen, er oppgåver der kvaliteten er særleg sikra. Til grunn for alle oppgåver til eksamen ligg forskrift til opplæringslova og læreplanverket for Kunnskapsløftet.

I forskrift til opplæringslova § 4-15 og § 3-14 er det t. d. bestemt at «eksamen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet», og i den same paragrafen står det at «eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist både breidd og djupn i kompetansen sin i faget».

Utdanningsdirektoratet har ansvaret for å gjennomføre sentralt gitt eksamen for grunnopplæringa. For å ta vare på eigenarten i det enkelte faget er sentralt gitt eksamen i Kunnskapsløftet organisert etter ulike modellar. I enkelte fag kan eksamen gjennomførast både med bruk av tid til førebuing før eksamen og med bruk av ulike hjelpemiddel under eksamen, mens det i andre fag ikkje vil vere lov å bruke hjelpemiddel eller tid til førebuing når elevane skal svare på oppgåvene. Det kjem heilt an på eigenarten i faget og læreplanen for faget.

Utdanningsdirektoratet set difor ned oppgåvenemnder for sentralt gitt eksamen. Nemndene er sette saman av fagekspertar, og det er desse som utformer oppgåvene til sentral eksamen. Oppgåvenemndene er også særskilt skolerte av Utdanningsdirektoratet.

I læreplanane for mange fag er det bestemt at oppgåver til eksamen skal vere utforma og gitt lokalt. Her er det skuleeigarane og skulane som har ansvaret for at eksamen byggjer på dei fastsette kompetansemåla i læreplanane.

Når det gjeld utforminga av oppgåver til fag- og sveineprøve, er det bestemt i forskrift til opplæringslova at prøva skal utformast på ein slik måte at kandidaten sin kompetanse i faget skal prøvast slik det er beskrive i læreplanen for opplæring i bedrift. Dei hjelpemidla prøvekandidaten har brukt i læretida, skal kunne nyttast under prøva. Ei prøvenemnd som er sett saman av partane i arbeidslivet, har ansvaret for utforming av prøva.

Eg er ikkje i tvil om at oppgåver til eksamen vert utforma på grunnlag av læreplanane, og at ein med det tek vare på eigenarten i faget.

Odd Einar Dørum (V) [13:05:29]: Jeg skal nøye meg med denne kommentaren, siden det ikke er fagstatsråden som er her: Svaret jeg har fått, er solid og skikkelig. Grunnen til at jeg stiller spørsmålet, er at jeg kjenner til tilfeller i dette land hvor Utdanningsdirektoratet har delegert til fylkene å utforme eksamen, og så ender man i den situasjon, i f.eks. fag som matematikk og fysikk, at man utelukkende sitter med en hjemmeeksamen til en prosjektoppgave. Det er med respekt å melde ikke respekt for fagets egenart. For det er åpenbart at det innenfor realfag er noe man bør kunne uten å bruke hjelpemiddel, og så er det like åpenbart at det er noe man med stor klokskap og stort vett må kunne ved å bruke hjelpemiddel.

Min reaksjon er at vi kommer opp i situasjoner hvor man, f.eks. i realfag - fag hvor man med tanke på egenarten både skal kunne noe uten hjelpemiddel og også kunne noe med hjelpemiddel - ender opp med utelukkende å bruke hjelpemiddel. Det er forebygging av den type situasjoner jeg egentlig vil be statsråden ta med til sin kollega, slik at det vil være i samsvar med de alminnelige holdninger som jeg følte ble formidlet til meg nå.

Så det er i korthet den oppfordring jeg vil sende via statsråd Brustad til statsråd Solhjell.

Statsråd Sylvia Brustad [13:06:35]: Jeg garanterer at jeg skal bringe de eksempler og det som nå er sagt av representanten Dørum, videre til kunnskapsministeren, så det er i orden.

Odd Einar Dørum (V) [13:06:46]: La meg si det med et klart eksempel - for jeg tror statsråd Brustad og jeg skjønner dette: Jeg har tidvis stoppet på bensinstasjoner for å gjøre opp for meg - og så er det ingen som klarer å takle kalkulatoren helt riktig. Da regner jeg det ut. Da ser dette unge mennesket bak skranken på meg og sier: Kan du regne, du da?

Vi vet at Kunnskapsløftet har gått på helt grunnleggende ferdigheter. Og når det gjelder noen av disse grunnleggende ferdighetene, sa en lærer til meg at ikke alle lærere liker gangetabellen, så hun tok den som allsang, for å bruke en utradisjonell pedagogikk, slik at elevene skulle bli med på noe som var nødvendig. På moderne norsk heter det ikke lenger pugging, det heter hukommelsesdrill, og er man riktig avansert, heter det quiz.

Så dette er i grunnen et innlegg om at man i ulike fag - jeg har brukt realfag som eksempel - har prøveformer som tester det man skal kunne, både uavhengig av hjelpemidler og med hjelpemidler. Så dette var mer en utdypende del av en allmenndannende samtale mellom statsråd Brustad og meg, derfor valgte jeg å bruke svaret på denne måten.

Statsråd Sylvia Brustad [13:07:47]: Jeg skjønner godt hva representanten Dørum snakker om, og jeg skal love at jeg skal bringe det videre til kunnskapsministeren.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 10.