Gunnar Gundersen (H) [11:37:03]: Mitt spørsmål går til miljø- og utviklingsministeren:

«Riksantikvaren har varslet fredning av Glåmbrua i Elverum. Brua er tidstypisk, men har aldri blitt betraktet som noen estetisk nytelse. Brua er en svært sentral ferdselsåre gjennom Elverum og for trafikk til Trysil som skidestinasjon. Det er bare et tidsspørsmål før man må finne nye løsninger med større kapasitet for trafikk over Glomma og gjennom Elverum. Frykten er nå stor for at fredningsønsket skal skape problemer i så måte.

Er statsråden enig med Riksantikvaren i hans vurderinger?»

Statsråd Erik Solheim (11:37:38): Jeg vil først presisere at Glåmbrua ble fredet av Riksantikvaren ved forskrift 17. april 2008 med hjemmel i kulturminneloven § 22a. Fredningen er vedtatt på bakgrunn av Statens vegvesens forslag til verneplan. Verneplanen er utarbeidet i samråd med Riksantikvaren.

Fredningen av Glåmbrua er en del av et større fredningsarbeid hvor 40 av bruene til Statens vegvesen er blitt forskriftsfredet. Fredningen er en oppfølging av prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer. Prosjektet forutsetter en gjennomgang av alle statlige eiendommer med sikte på å ivareta et representativt utvalg kulturminner for framtiden.

Formålet med denne fredningen er å bevare et utvalg veirelaterte byggverk og anlegg som er representative for den historiske utviklingen av veinettet i Norge fra omkring 1537 og fram til i dag. Statens vegvesen utarbeider nå en forvaltningsplan som skal beskrive hvordan fredningen av bruene skal følges opp i praksis. Forvaltningsplanen vil danne grunnlaget for framtidig bruk av Glåmbrua.

Kommunen har vært høringsinstans under arbeidet med fredningen og forvaltningsplanen. Det framgår av forslaget til forvaltningsplan at vernet ikke er til hinder for en eventuell utvidelse av brua eller ny bru i tillegg.

La meg også legge til at jeg vil ikke ta stilling til hvorvidt Glåmbrua er et spesielt vakkert byggverk eller ikke, men det er klart at ved fredning av gamle byggverk i Norge kan man vanskelig ha det utgangspunktet. Det vil det normalt være delte meninger om, lokalt og nasjonalt, og det er åpenbart at vi har en rekke industrieiendommer og mange andre ting, f.eks. bygg fra arkitektoniske epoker, som ikke nødvendigvis tiltaler meg personlig, men som det kan være god grunn til å verne - selv om jeg måtte mene at de ikke er pene, og også om representanten Gundersen måtte mene at de ikke er verdens vakreste byggverk.

Gunnar Gundersen (H) [11:39:36]: Det var godt statsråden mjuket opp svaret sitt med den siste kommentaren.

Han sa i og for seg at dette hadde vært på kommunal høring, og at man skulle samarbeide lokalt. Da er det litt selvmotsigende at man faktisk freder den ene brua som man lokalt ikke har vært innstilt på skal bli fredet. Det er tre bruer over Glomma ved Elverum, og to av dem har kommunen ønsket å vurdere å frede, og så er det den tredje som man freder. Den er faktisk en helt sentral ferdselsåre, og det er veldig vanskelig å finne rom rundt.

Vi mangler jo ikke akkurat instanser som har innsigelsesrett i forhold til lokaldemokratiet, og de vurderer ut fra sine egne særhensyn. Så sitter kommunen igjen og må ta belastningen og prøve å finne en vei gjennom alt dette. Ser statsråden at her er det en alvorlig utfordring i forhold til lokaldemokratiets mulighet til å finne handlingsrom for sin egen utvikling og infrastruktur?

Statsråd Erik Solheim [11:40:39]: Jeg tror vi må akseptere at når det gjelder kulturminnevern, er det et faglig element, hvor man må akseptere at Riksantikvaren kan gå inn og frede også i situasjoner hvor det lokalt ikke skulle være stemning for det. Jeg går hver eneste dag forbi Gamle Aker kirke i Oslo, som jeg tror samtlige mennesker i Norge i dag vil mene er et verneverdig bygg, men bystyret i Kristiania vedtok i sin tid at man ikke hadde råd til å verne den. Hvis man skulle ha fulgt lokaldemokratiet den gangen, ville vi ikke hatt noen Gamle Aker kirke i Oslo. Hva man i gitte historiske perioder mener er verneverdig, vil endre seg. Smak og behag endrer seg. Av alle disse grunner har vi Riksantikvaren for å kunne gå inn og gjøre en faglig vurdering av hva man bør verne. Men - og det er viktig i denne saken - det skal legges til rette for at det ikke skal ha noen betydning for trafikkavviklingen over Glomma.

Gunnar Gundersen (H) [11:41:33]: Jeg synes det er betryggende at man kan ta hensyn til det. Når det gjelder sammenlikningen mellom Gamle Aker kirke og brua i Elverum, blir det å dra det litt langt. Jeg tror nok man vil se tilbake på brua i Elverum som noe som representerer noe tidstypisk, og da er det kanskje noe tidstypisk dumt, for nå går man egentlig og håper på en ny storflom i Elverum som kan ta med seg hele brua. Det er faktisk den eneste brua jeg har sett som er planlagt så lav at den ikke tåler en skikkelig flom. Det var fare for den i 1995.

Jeg synes statsråden i og for seg har mjuket opp svaret lite grann, og at man ikke setter bom stopp for all utvikling rundt brua. Men jeg vil også be om at man er litt varsom med å gå inn med denne type vedtak i så sentrale infrastrukturspørsmål i en kommune som også er i en fase hvor man har utredet framtiden til den åren som her blir fredet midt oppi prosessen.

Statsråd Erik Solheim [11:42:34]: Slik jeg forstår formalitetene, skal Statens vegvesen lage en forvaltningsplan som vil være avgjørende for den framtidige bruk og utnyttelse av brua. Denne forvaltningsplanen skal så godkjennes av Riksantikvaren for dette spesifikke, men det framgår veldig tydelig av papirene at man skal sikre dette på en måte som ikke innebærer noen store ulemper for trafikkavviklingen.

Ellers vil jeg ikke bestride representanten Gundersens lokalkompetanse med hensyn til om denne brua burde eller ikke burde forsvinne i Glomma. Det vet representanten Gundersen mye bedre enn jeg, men jeg vil likevel minne om at hva man i forskjellige epoker har sett på som verneverdig, har vært veldig forskjellig. Mange av de flotteste byggene, bruene, kirkene vi har i Norge i dag, var sett på som absolutte rivningsobjekter i tidligere tider. Det var i sin tid planlagt en seksfelts motorvei rundt Slottet her i Oslo, noe som hadde betydelig oppslutning i Oslo kommunestyre den gangen. Jeg tviler på at noen tenkende mennesker ville synes det var fornuftig i dag.