Per Roar Bredvold (FrP) [11:22:48]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«Forsvaret kvitter seg med mye eldre utstyr, bl.a. fem fregatter. Måten disse blir fjernet på, kan diskuteres. Mens verden betaler godt for stål, velger Forsvaret å senke disse i havet. Miljømessig er vel dette også noe merkelig i den miljøbevisste hverdagen vi lever i.

Er statsråden fornøyd med at man kvitter seg med utstyr på denne måten, når man faktisk kunne selge det og derved tilføre Forsvaret flere økonomiske midler?»

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:23:18]: Det er riktig at Forsvaret benytter noen av de utrangerte fregattene til målfartøyer i forbindelse med øvelses- og testskytinger. For Forsvaret har disse fartøyene ingen operativ verdi utover anvendelsen som målfartøyer. KNM «Oslo» ble hugget opp etter havari i 1994, KNM «Narvik» er museumsskip i Horten, KNM «Bergen» og KNM «Trondheim» ligger i Ramsund og er klargjort som målfartøyer. I 2002 ble KNM «Stavanger» senket av en torpedo fra ubåten KNM «Utstein». I forkant av senkingen ble det gjennomført en miljøsertifisering av fartøyet, som bl.a. innebar at fartøyet ble ribbet for utstyr, rengjort og renset for olje og andre kjemikalier.

Rapporter fra Forsvarets forskningsinstitutt knyttet til miljøsertifisering av målfartøyer kartlegger eventuelle miljøkonsekvenser som kan oppstå. Disse rapportene har konkludert med at området rundt et senket målfartøy ikke blir påvirket i nevneverdig grad. Forsvaret har investert betydelige ressurser i utviklingen av «Nytt sjømålsmissil» til de nye fregattene og missiltorpedobåtene, og erfaringer viser at testfyringer er svært viktige for å sikre operativiteten til slike våpensystemer. Intensjonen med missilfyringer er ikke å senke målfartøyene, selv om dette ikke kan utelukkes, men å benytte disse gjentatte ganger. Det skal innhentes tillatelse til å gjennomføre missilfyringer i hvert enkelt tilfelle.

Forsvaret har foretatt kostnadsberegninger som viser at det er kostnadsbesparende for Forsvaret å anvende utrangerte fregatter som målfartøyer sammenlignet med å leie inn målfartøyer. NSM-prosjektet har ved flere anledninger leid inn målfartøyer for å kunne gjennomføre testfyringer. Erfaringene fra disse samt kostnadsanslag viser ifølge Forsvaret at bruk av de to gjenværende fregattene som målfartøyer vil være det mest kostnadseffektive alternativet.

Jeg vil understreke at det er svært viktig for Forsvaret å kunne gjennomføre testfyringer mot målfartøyer, av hensyn til både mannskapets og materiellets operativitet. Forsvaret opplyser at valgte løsning for bruk av enkelte utrangerte fregatter som målfartøyer vil gjennomføres i henhold til de retningslinjer og miljøkrav som foreligger. Videre informerer Forsvaret om at dette er den mest kostnadseffektive måten for Forsvaret å ivareta behovet for testfyringer på, selv med høye stålpriser i dagens marked.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:25:57]: Jeg takker statsråden for svaret. Et slikt fartøy veier 1 745 tonn. Det er klart at det er ganske mange kilo stål vi prater om, og også andre metaller, og det forbauser meg det statsråden sier, når jeg vet at det finnes firmaer som vil kjøpe disse båtene for å hogge dem opp og bruke de ressursene. Jeg vet at Forsvaret leier inn målfartøyer, men jeg kan ikke tro at det er dyrere enn å selge båtene og bli kvitt dem på en miljømessig forsvarlig måte. Så spørsmålet mitt er: Vet statsråden hvor mye vi kunne fått for et slikt fartøy til opphogging? Statsråden sa at det var foretatt beregninger, så hvor mye kunne vi ha fått for et slikt fartøy sett opp mot hva det koster å leie? Statsråden sier at det koster mer å leie.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:26:57]: Ifølge Forsvaret er det mellom 500 og 1 000 tonn stål i fregattene, og det betyr at man kan få en inntekt på mellom 2 og 4 mill. kr. Til sammenligning koster det å leie et målfartøy pr. dag 101 000 euro, slik at det er kostbart å leie. Her er det to forhold det må tas hensyn til. Det ene er behovet for testfyring, og da trenger man også målfartøyer, og det andre er at dette også er den mest kostnadseffektive måten å avhende gamle fregatter på.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:27:47]: Formann Knut Grinde i Fosen Gjenvinning sier at en slik fregatt inneholder netto 1 000 tonn stål, i tillegg til andre metaller som kobber, messing og aluminium. Han sier: «Å senke disse er ressurssløsing. Det er gode metallpriser for tiden, og fregatten kunne bli smeltet om og dermed blitt til noe nyttig». I tillegg har vel Forsvaret et miljøperspektiv på dette også, vil jeg tro. Jeg vil tro at forsvarsministeren ikke er fornøyd med at havets bunn skal være en krigskirkegård for gamle skip, og Forsvaret har vel også et ansvar for ikke å spre rundt seg med avfall på en kanskje noe uheldig måte. For det er klart at å senke et skip, selv om det er renset for farlige stoffer, er ikke bra for naturen. Og ifølge Soria Moria-erklæringen er vel Regjeringen en miljøregjering?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:28:44]: Forsvaret har et veldig sterkt søkelys på miljø i all sin virksomhet. Det vi forholder oss til her, er jo beregninger som gjøres på Forsvarets forskningsinstitutt, og de er sterkt inne og førende med hensyn til hvordan denne avhendingen skjer. Jeg bare gjentar at Forsvaret har behov for å ha målfartøyer for sine testfyringer. Det er ikke noe mål i seg selv at de skal senkes, det beste er om de kan brukes mange ganger som målfartøyer.

Jeg vil også si til det som var spørsmålet med hensyn til økonomi, at der har jo også de tallene jeg har gitt, vist at dette er en lønnsom måte å gjøre det på, særlig fordi man også er avhengig av disse målfartøyene, som da har vært miljøsertifisert før de benyttes.