Svein Flåtten (H) [11:15:50]: Mitt spørsmål til finansministeren er slik:

«Sparingen i norsk økonomi er lav. Da renten 23. april ble hevet for fjortende gang under denne regjering, sa visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad at et viktig element i normaliseringen av norsk økonomi er en normalisering av spareraten. Økonomiske eksperter støtter Norges Bank i dette synet.

Er statsråden enig med Norges Bank i synet på at for lav sparing holder renten høyere enn den kunne vært, og hvilke virkemidler tenker statsråden å bruke for å endre på den situasjonen?»

Solveig Horne hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:16:43]: Norges sparing er høy i et internasjonalt perspektiv. I perioden 2000-2007 lå sparingen på rundt 35 pst. av BNP. Blant OECD-landene er det bare Sveits og Korea som sparer tilnærmelsesvis så mye av BNP som Norge. Husholdningenes sparing har imidlertid falt de siste årene og ligger nå på det laveste nivået siden midten av 1980-tallet. Nedgangen i husholdningenes sparing må bl.a. ses i sammenheng med at renten har vært svært lav over flere år. Det er grunn til å tro at en normalisering av rentenivået også vil bidra til at sparingen tar seg opp.

Løpende statistikk tyder på at den sterke veksten i forbruket gjennom de siste årene nå er i ferd med å dempes. Finansdepartementet anslår i Nasjonalbudsjettet 2008 en oppgang i husholdningenes sparerate fra 2007 til 2008. Finansdepartementet vil legge fram nye anslag for utviklingen i norsk økonomi i revidert nasjonalbudsjett, som legges fram 15. mai. I Økonomisk utsyn over året 2007 anslår Statistisk sentralbyrå en økning i husholdningenes sparerate på vel 4 prosentpoeng fra 2007 til 2010.

For husholdninger med gjeld trekker høyere rente entydig i retning av høyere sparing. Både økonomisk teori og tidligere erfaringer kan derimot tilsi at skattestimulering av bestemte spareprodukter først og fremst påvirker sammensetningen av sparingen og ikke samlet sparing. En grunn er bl.a. at slike ordninger særlig benyttes av personer med relativt høy inntekt eller formue. Som virkemiddel for å få økt pensjonssparing er derfor slike ordninger lite effektive. Slike ordninger har også dårlige fordelingsvirkninger, noe bl.a. erfaringene med IPA viser. En mer effektiv måte å øke pensjonssparingen på er f.eks. innføring av obligatorisk tjenestepensjon. Fordelingseffektene av slike ordninger er også langt bedre.

Svein Flåtten (H) [11:18:41]: Jeg takker for svaret. Jeg oppfatter svaret slik at finansministeren - ikke overraskende - mener at skattestimulanser bare gir vridninger i sparingen og ikke øker sparingen. Men så er jeg også litt overrasket over at finansministeren nå synes stort sett å støtte seg på at får vi en høyere rente, får vi også en høyere sparing. Jeg håper ikke da at man ønsker at renten blir høyest mulig, for det er ikke bare folk som sparer, som er avhengig av renten, men også de som skal betale renter på sine forpliktelser.

Da skjønner jeg at finansministeren ikke har noe særlig til overs for skattestimulanser, og det er for så vidt ikke noe nytt. Men mener finansministeren at det er bra å øke skatten på sparing, og at det er et tjenlig verktøy hvis vi synes sparingen er for lav?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:19:44]: Det kan jo ikke være noen overraskelse for representanten Flåtten at et unormalt lavt rentenivå, langt under det som er et normalt rentenivå, også kan ha påvirkning på sparing. Det er ikke akkurat noen stimulans for folk til å spare. Det betyr at et mer normalt rentenivå også kan ha den virkningen at sparingen tar seg opp. Men det er selvfølgelig en viktig utfordring for vår regjering at vi klarer å holde både et historisk høyt sysselsettingsnivå og en historisk lav arbeidsløshet samtidig som ikke renten øker utover det som Norges Bank nå har lagt fram i sin rentebane.

Når det gjelder den totale sammensetningen av skattepolitikken, er det viktigste i den forbindelse å sikre en mest mulig rettferdig fordeling.

Svein Flåtten (H) [11:20:40]: Nå er det slik at denne regjeringen og finansministeren har økt skattene på veldig mange typer sparing - på eierskap i norsk næringsliv gjennom økning av beskatningen av aksjer, på sparing i IPA, på sparing i bolig ved at ligningsverdien øker, og også andre typer sparing. Totalt sett er jeg litt overrasket over at man mener at det er gunstig for sparingen. Jeg skjønner at man ikke vil skattestimulere, men jeg har vanskeligheter med å forstå at man vil øke skatten på sparing. Kan finansministeren si noe om man ønsker å gå videre på denne økningen i skatten på sparing? Synes man at resultatene er så gode at man vil fortsette den veien?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:21:37]: Når det gjelder formuesskatten, er den totale virkningen av det som Regjeringen har gjort - det er ganske riktig som representanten Flåtten sier - en skjerpelse av beskatningen av aksjeformue. Det har en veldig klar fordelingsvirkning, fordi vi vet at aksjeformue er skjevt fordelt. Men de pengene har vi brukt til å øke bunnfradragene, og det har ført til at mange vanlige mennesker med veldig små formuer har fått økt stimulans til sparing. Så jeg tror at representanten Flåtten bør ha et mye mer nyansert syn på spareeffekten av de omleggingene i formuesskatten som Regjeringen har foretatt.

Når det gjelder hvordan skatteforslagene fra Regjeringen kommer til å se ut for neste år, vet representanten utmerket godt at det kommer jeg ikke til å gå inn på. Men vi jobber hele veien for å få til et stadig mer rettferdig skattesystem.