Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ketil Solvik-Olsen til miljø- og utviklingsministeren, vil bli besvart av kunnskapsministeren på vegne av miljø- og utviklingsministeren, som er bortreist.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:59:54]: «Dagens produksjon av biodrivstoff bidrar til matmangel i verden og presser opp prisene. Danmarks klimaminister har nå snudd i synet på biodrivstoff. Han mener vi ikke skal putte mat i bensintankene. Storbritannias statsminister, Brown, vurderer å be EU endre sitt biodrivstoffmål. Regjeringen har store ambisjoner om bruk av biodrivstoff i Norge allerede i 2008, selv om klimameldingen erkjenner at den vil bli produsert fra mat de neste 5-10 år.

Vil statsråden revurdere Regjeringens kortsiktige ambisjoner om bruk av biodrivstoff?»

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:00:35]: Noregs samla utslepp av klimagassar frå vegtrafikken er høge, og er venta å vekse dersom vi ikkje set inn nye tiltak. Biodrivstoff er éin av måtane vi kan få ned utsleppa på, men vi har framleis i fokus bl.a. drivstoffgjerrige kjøretøy, kollektivtrafikk og fotgjengarar og syklistar.

Vi deler bekymringa som er forårsaka av dei høge matvareprisane. Det er likevel ikkje openbert at det er biodrivstoff som har hovudskylda. Årsakene til og verknadene av auka matvareprisar er samansette. Befolkningsvekst og auka velstand internasjonalt gir auka etterspørsel etter meir kjøt og etter meir mat generelt. Dette rammar dei fattige i byane særleg hardt. Men auka matvareprisar fører òg til auka inntekter for dei som driv landbruk. Auka prisar gjer det meir lønsamt med landbruksproduksjon i f.eks. u-land.

Dagens biodrivstoff er i hovudsak basert på mat- eller fôrvarer. Såkalla andregenerasjons biodrivstoff vil kunne utnytte bl.a. biomasse frå marginale landområde, biologisk avfall m.m. Regjeringa vil derfor ta initiativ til ein strategi for auka FoU på andregenerasjons biodrivstoff og gi støtte til utvalde demonstrasjonsprosjekt.

Eit forskriftsforslag om eit omsetjingskrav for biodrivstoff har vore på høyring, og Miljøverndepartementet ventar no på ei oppsummering og ei anbefaling frå Statens forureiningstilsyn. Vi vil då gi denne problemstillinga ei grundig vurdering.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:02:08]: Dette synes jeg er svært passivt. Miljøvernministeren var jo nå i Paris og anbefalte andre land å vurdere en pause i sin satsing. Da burde denne regjeringen også kunne gi tydelig beskjed om at en vil vurdere den samme pausen i sin satsing.

Jeg er enig i at en skal satse på andregenerasjons biodrivstoff. Det tok også Fremskrittspartiet til orde for i klimameldingen, men vi fikk ikke gehør, fordi det hastet mer å få gjennomført en prosentvis innblanding. Slik sett er det bra med forskning, men poenget er: Hva gjør man i mellomtiden?

Nå har Regjeringen sagt at en skal prøve å få til en innblanding - 5 pst. allerede neste år. Det tilsvarer kaloriinnholdet i mat for 2,8 millioner mennesker i ett år. Det er det som vil bli brent opp for å innfri Regjeringens måltall. Da burde Regjeringen kunne si at dette er uaktuell politikk. FNs matvareprogram har anbefalt en fem års utsettelse av satsingen på biodrivstoff, nettopp på grunn av verdens matvaresituasjon. Da burde Regjeringen vurdere utsettelse. Vil statsråden foreslå det internt i Regjeringen?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:03:15]: Når vi satsar på biodrivstoff, er det viktig at det bidreg til ein nettoreduksjon av klimagassutslepp, utan å skape nye store miljø- eller samfunnsmessige problem. Nettopp derfor tek vi den diskusjonen så alvorleg.

Så vil eg igjen presisere at det ikkje er openbert at det er biodrivstoff som har hovudskylda for dei bekymringane som matvareproblema no forårsakar. Fordi dette er ein alvorlig og viktig diskusjon, vil vi derfor nøye vurdere satsinga på biodrivstoff etter at den forskrifta som no er på høyring, kjem tilbake igjen, og før vi legg fram eit endeleg forslag frå Regjeringa.

I tillegg vil eg nemne at det sjølvsagt vil vere viktig å jobbe med internasjonale sertifiseringsordningar som kan sikre kvaliteten på biodrivstoff, i tillegg til satsinga på andregenerasjons biodrivstoff.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:04:14]: Jeg har ikke påstått at biodrivstoff er hovedårsaken. Det er det også veldig få andre som har gjort. Men mange har sagt at det er en viktig delårsak. Når FNs matvareprogram anbefaler at vi må slutte med å satse på biodrivstoff inntil en får andregenerasjons teknologi på plass, er det et veldig sterkt signal. Det er ikke bare en fremskrittspartirepresentant som sier det, men det er faktisk FNs matvareprogram. Og FN pleier SV å ha et veldig varmt forhold til i alle andre saker, bortsett fra når FN anbefaler kjernekraft og en redusert satsing på biodrivstoff - åpenbart. Gordon Brown ber om en revurdering av det. Klimaministeren i Danmark ber om en revurdering av det. Likevel har Regjeringen som ambisjon å brenne maten til 2,8 millioner mennesker og synes det er greit, fordi biodrivstoff ikke er hovedårsaken til at verdens fattigste ikke har råd til å kjøpe mat.

Når miljøvernminister Solheim i Paris likevel anbefaler andre land å vurdere sin satsing, burde ikke da også Regjeringen lytte til sin egen miljøvernminister og faktisk revurdere sin egen satsing, og ikke for enhver pris ønske å gjennomføre klimaforliket?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:05:22]: Det er riktig at Regjeringa og SV legg langt større vekt på anbefalingar frå FN enn det Framstegspartiet gjer. Det er òg slik at vi legg langt større vekt på klimaproblema enn det Framstegspartiet gjer. Men nettopp derfor seier eg her no at vi i samband med at forskrifta har vore på høyring, vil gjere ei grundig vurdering av bruken av biodrivstoff. Det kjem no bekymringsmeldingar rundt det. Det føregår ein viktig diskusjon om det. Noko av løysinga vil vere å jobbe internasjonalt for sertifiseringsordningar. Det vil òg vere ei omfattande satsing på andregenerasjons biodrivstoff. Så må vi gjere ei nøye vurdering av den biodrivstoffsatsinga vi står framfor, sett i lys av dei problema det kan skape for matvaresituasjonen internasjonalt.

Presidenten: Vi går så til spørsmål 17.