Harald T. Nesvik (FrP) [12:39:13]: Jeg vil stille følgende spørsmål til den ærede helse- og omsorgsministeren:

«Det koster titalls millioner å ikke bygge sykehotellet ved Rikshospitalet, fordi inngåtte avtaler må brytes. Flere private utbyggere tilbyr å gjennomføre prosjektet dersom Rikshospitalet kjøper tjenestene. Uten sykehotell må Rikshospitalet fortsatt kjøpe kapasitet eksternt og dekke transportutgifter.

Vil statsråden sørge for at sykehotellet blir bygget, at Rikshospitalet får dekket sitt behov for hotellkapasitet, og at det ikke blir sløst bort midler til kompensasjon for brutte kontrakter og unødvendig transport?»

Statsråd Sylvia Brustad [12:39:52]: La meg først si at kreftpasienter er en gruppe mennesker som fortjener stor oppmerksomhet.

Når det gjelder den aktuelle saken, har Helse Sør-Øst RHF fått sine rammer for investering i forhold til de investeringsplaner det arbeides med i regionen. Derfor må de gjøre prioriteringer når det gjelder hva som skal bygges først, og hva som skal bygges. I den sammenheng har de etablert kriteriter for hvordan investeringssaker skal vurderes og prioriteres i dette opplegget. Disse kriteriene bygger på helsefaglige, økonomiske og eiendomsfaglige vurderinger, herunder vurderinger av pasientgrunnlag, kapasitetsbehov og kapasitetsutnyttelse.

Bruk av senger i sjukehotell og senger i ordinære sengeposter må ses i sammenheng, slik at de samlet sett utnyttes best mulig i forhold til pasientenes behov og bruk av ressurser.

Rikshospitalet HF har søkt Helse Sør-Øst RHF om investeringstillatelse til tre overnattingsprosjekter:

• utvidelse av eksisterende sjukehotell ved Rikshospitalet på Gaustad

• nytt overnattingsbygg for pårørende ved Rikshospitalet på Gaustad, til erstatning av midlertidige brakker

• nytt sjukehotell ved Radiumhospitalet

Overnattingstilbudet til pårørende er prioritert foran sjukehotellet på Radiumhospitalet, siden dette er en lovpålagt oppgave. Helse Sør-Øst RHF har derfor godkjent utvidelse av sjukehotellet på Gaustad og nytt overnattingsbygg for pårørende. Dette innebærer at tilbudet for overnatting i sjukehotell blir utvidet med 33 senger, fra dagens 187 til 220.

Gjennom behandlinga av saken ved Rikshospitalet HF har det imidlertid oppstått en krevende situasjon. Helse Sør-Øst RHF har vurdert tre mulig handlinger i forbindelse med den oppståtte situasjonen:

• Prosjektet stoppes og gjennomføres ikke.

• Prosjektet besluttes gjennomført.

• Prosjektet behandles ikke før øvrige prioriteringer foreligger.

Ved en terminering av inngått kontrakt vil foretaket måtte realisere et tap, og omfanget av tapet kan ikke fastslås før kravet fra entreprenøren er behandlet og avgjort. Dette er likevel den løsninga som er valgt av styret i Helse Sør-Øst RHF på grunn av at en prioritering av dette pasienthotellet ville gå på bekostning av høyere prioriterte prosjekter, herunder prosjekter knyttet til hovedstadsprosessen.

Det har vært omtalt som en mulighet at private kan overta utbygginga av pasienthotellet, og at Rikshospitalet kan leie lokalene av utbygger. En slik løsning vil også ha en kostnad som eventuelt må bæres av Helse Sør-Øst, og som må prioriteres innenfor tilgjengelige rammer. Dersom en slik løsning velges, vil dette sjølsagt også inngå i de samlede vurderinger når framtidige lånemidler skal fordeles, men dette er det Helse Sør-Øst sitt ansvar å ta stilling til.

Jeg vil også minne om at Helse Sør-Øst er i ferd med å gjennomføre et omstillingsprogram i tråd med det oppdraget som er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet. Helse Sør-Øst har understreket at det i dette arbeidet er viktig å sikre en god utnyttelse av den samlede kapasiteten til helseforetakene i foretaksgruppen. Det er derfor lite ønskelig å binde opp investeringsmidler i pasienthotellet før en har kommet lenger i den helhetlige planlegginga.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:43:20]: Jeg håper at det i svaret til statsråden er en skrivefeil, og at man ikke snakker forbi hverandre. Vi snakker ikke om et «pasienthotell», vi snakker om et «sykehotell». Det vil si at de ikke har inneliggende pasienter, men pasienter som er inne enten til dagbehandling eller andre ting, slik at kostnadene dekkes bl.a. opp gjennom gjestepasientpriser og andre ting.

Videre har vi nå private aktører som har vært på banen og tilbudt seg å bygge dette, og i tillegg også å drifte det, og da til en langt rimeligere pris enn det som er mulig å få til ute i det private markedet. Administrasjonen ved Rikshospitalet har faktisk sendt ut en forespørsel til hoteller i området. Det nærmeste som kunne påta seg dette i det omfanget som det ble spurt etter, lå i Bærum, og da til en pris på 1 300 kr døgnet. Vi vet jo at det i Oslo i perioder er en svært anstrengt situasjon når det gjelder ledige hotellsenger.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden få vurdert om private kan bygge og drive likevel?

Statsråd Sylvia Brustad [12:44:27]: Det er det opp til Helse Sør-Øst å avgjøre, i tråd med den modellen flere partier står bak. Meg bekjent er det ikke pr. i dag noen konkrete planer på bordet, men uansett er det de som må ta stilling til dette.

Så er det slik at såkalt finansiell leasing ikke er tillatt, det har Riksrevisjonen slått fast. Det er klart at det er mulig å se på det som kalles direkte avtale, men da må det altså ut på konkurranse etter de anbudsregler vi har.

Dette er det Helse Sør-Øst som må ta stilling til. Så langt foreligger det ingen konkrete planer i den retning. Jeg følger sjølsagt denne saken, som jeg følger andre saker, men så langt er det ikke dette som står på dagsordenen.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:45:19]: Det oppsiktsvekkende i denne saken er nettopp det siste vedtaket som er fattet, om at man går til det skritt å si opp avtalen og vil betale seg ut av den - særlig når man kan referere til innstillingen til styremøtet den 15. februar, der det bl.a. står:

«Styret mener at et sykehotell på Radiumhospitalet er den beste løsningen for å dekke behovet for overnattingskapasitet. Hotellet understøtter en ønsket utvikling i virksomheten og vil fra det tas i bruk bidra til bedre kvalitet, service og logistikk i pasientbehandlingen og gi bedre økonomisk effektivitet på kort og lang sikt.»

Det må jo virke som en drøm å høre dette, i den situasjonen man nå er i med hensyn til den økonomiske situasjonen i helsevesenet. Man kan få løst et faktisk problem knyttet til både syke mennesker som er under behandling, og pårørende. Mener virkelig statsråden at det er bedre sykehusøkonomi å kjøpe seg ut av en kontrakt på et prosjekt som de aller fleste mener det er fornuftig å gjennomføre?

Statsråd Sylvia Brustad [12:46:25]: Jeg trur jeg vil minne om forhistorien i denne saken, hvor bygginga av dette sjukehotellet ble igangsatt uten at det var gitt nødvendig tillatelse fra Helse Sør-Øst. Det er forhistorien. Så har de fattet sitt vedtak ut fra at de mener at det er andre investeringsprosjekter i denne regionen som bør komme foran, bl.a. utvidelse av sjukehotell med 33 senger på Rikshospitalet, som vil komme bl.a. pårørende til gode. Det er også som kjent store investeringer på gang i dette området for øvrig. Vi får et enormt, nytt, flott forskningsbygg ved Radiumhospitalet. Vi har Ahus, og det er andre store ting på gang her også.

Representanten er sikkert veldig godt kjent med at det nå pågår store omorganiseringer i forbindelse med sammenslåinga av Helse Sør-Øst, og jeg vil ikke utelukke at det der også finnes muligheter for å få på plass ting som kan bedre situasjonen for denne gruppa mennesker ved den prosessen som de nå er inne i.

Så slik jeg ser saken i dag, har jeg ikke tenkt å gripe inn. Dette er Helse Sør-Øst sitt ansvar, og de har fattet sin beslutning. Men jeg følger sjølsagt saken nøye.