Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Bård Hoksrud til justisministeren, vil bli svara på av arbeids- og inkluderingsministeren som rette vedkomande.

Bård Hoksrud (FrP) [12:32:24]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren:

«Når man har bodd hele sitt liv i Norge overbevist om å være norsk statsborger, og skal fornye passet, opplever enkelte å få avslag. Det skyldes at en av foreldrene ikke var norsk da man ble født. Av en eller annen grunn fikk man statsborgerskapet til den ene forelderen som ikke var norsk. De må da søke på nytt. For disse blir det en prinsippsak å slippe å søke på nytt.

Er statsråden enig i at dette er urimelig, og vil han sørge for at disse kan søke på en forenklet måte?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:32:56]: Utlendingsdirektoratet kjenner til slike problemstillinger som omtales i spørsmålet fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud. Det oppdages fra tid til annen at personer som har norsk pass, ikke formelt har fått innvilget norsk statsborgerskap. Når disse søker myndighetene om å få fastslått sitt norske statsborgerskap, kan det vise seg at ett eller flere vilkår i loven ikke er oppfylt.

Etter statsborgerloven er det som hovedregel et krav om syv års botid i Norge i løpet av de siste ti årene. I denne perioden må man ha en oppholdstillatelse av minst ett års varighet. Personer som feilaktig har fått norsk pass, har ikke hatt grunn til å tro at de trenger noen form for oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Disse oppfyller følgelig ikke kravet om botid med oppholdstillatelse.

Utlendingsdirektoratet opplyser at søknader om statsborgerskap fra personer som feilaktig har fått norsk pass, kan vurderes etter dispensasjonsbestemmelsen i lovens § 19. I henhold til denne bestemmelsen kan det i den enkelte sak gjøres unntak fra ervervsvilkårene i statsborgerloven kapittel 3. Det må foreligge særlig sterke grunner for at dispensasjon kan bli aktuelt, og det skal mye til for at vilkårene for dispensasjon er oppfylt. Ved vurderingen er det viktig at bestemmelsen ikke blir en vei til å etablere særlige ervervsvilkår for grupper av søkere.

Utlendingsdirektoratet har under arbeid en rapportering til departementet om denne saken. Jeg vil på denne bakgrunn vurdere direktoratets praksis og se på behovet for en eventuell regelverksendring når det gjelder erverv av statsborgerskap der personer feilaktig har fått norsk pass. Utlendingsdirektoratet vil i mellomtiden fortsette å vurdere slike saker etter dispensasjonsbestemmelsen i statsborgerloven § 19.

Bård Hoksrud (FrP) [12:35:07]: Jeg hadde håpet at statsråden skulle gå enda lenger for å få ryddet opp i de sakene det her gjelder. Men jeg er veldig glad for at departementet nå sier at man skal se nærmere på saken, og at man sannsynligvis kan klare å finne en løsning.

For meg er det litt spesielt når man kan dokumentere at man har bodd i Norge i alle år - 45 år. Man kan dokumentere det i form av fødselsattest, dåpsattest, vigselsattest og bostedsattest, men ingenting av dette er nok for å få norsk statsborgerskap. I tillegg kan man dokumentere at man har gått hele skolegangen sin på norsk skole - man har som sagt 45 års botid - og heller ikke det holder. Man har norsk mor, man har norske søsken, og man har norske barn, men dette holder heller ikke for å få tilbake det norske statsborgerskapet sitt, som man mener at man faktisk har. I tillegg har man altså fått utstedt pass tre ganger, og fortsatt er ikke det nok til å sørge for at man kan finne en løsning som gjør at man får det norske statsborgerskapet sitt.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:36:14]: Jeg har ingen problemer med å forstå at dette er vanskelig for folk flest å skjønne. Derfor er jeg selvfølgelig også innstilt på å forsøke å bidra til en løsning.

Samtidig ber jeg om forståelse for at det er ikke bare fra Stortingets talerstol å komme opp med en forenklet prosedyre når det gjelder det å få statsborgerskap. Dette er åpenbart en person som skal ha sitt statsborgerskap, og som feilaktig i dag har fått den erkjennelsen ikke å ha det, og jeg forstår at det oppleves som urimelig og krevende. Samtidig tror jeg at ikke minst Fremskrittspartiet er opptatt av at vi skal være helt på den sikre siden når vi utdeler norske statsborgerskap. Derfor må jeg få gå denne runden for å få en rapport fra UDI, og så skal jeg se hva som er mulig å få til av forenklinger der det åpenbart er behov for det.

Bård Hoksrud (FrP) [12:37:21]: Jeg håper jo selvfølgelig at resultatet nå blir at sakene blir løst for de menneskene dette gjelder. Det er jo heldigvis, som også UDI har sagt, ikke veldig mange mennesker dette gjelder, men det er noen. Jeg synes i hvert fall at statsråden bør ha med seg at etter at denne enkeltsaken ble kjent i media, har jeg fått ganske mange reaksjoner fra andre som står i den samme fortvilte situasjonen, og enkelte blir til og med bedt om å uføretrygde seg, for der har man et system som er bedre, det er lettere å dokumentere, og man kan få statsborgerskap av helsemessige årsaker. Jeg synes jo det er trist at det er det vi har å tilby folk som altså kan dokumentere at de stort sett hele livet har vært norske, har hatt norske foreldre, men som av en eller annen grunn har mistet det norske statsborgerskapet sitt, eller ikke har fått norsk statsborgerskap på bakgrunn av loven fra 1961-1979, dette at mødre måtte sende inn melding til det offentlige. Det var derfor jeg hadde håpet at man kunne gå gjennom disse tilfellene, få vurdert det, og få en løsning for disse menneskene.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:38:29]: Ja, som sagt, vi skal prøve å få til det. Jeg sier «prøve», fordi jeg altså må se løsningen før jeg kan si ja eller nei. Jeg er i hvert fall helt enig med representanten i at vi ikke må lage en ordning der man må gå via uføretrygd for å få statsborgerskapet sitt. Vi har vel nok uføretrygdede som vi har. Saken må finne sin løsning utenfor det sporet, i hvert fall.