Svein Flåtten (H) [11:09:28]: Spørsmålet er som følger:

«Renten er økt med 3,5 prosentpoeng under den nåværende regjering. Sammen med internasjonal finansuro medfører dette at bankenes utlånsrente ligger på 8-9 prosent og er mer enn doblet for det sårbare boliglånsmarkedet. Det anslås at flere hundre tusen husholdninger allerede er på grensen av sin tåleevne.

Mener statsråden at finanspolitikken har noen rolle i denne situasjonen, og hvordan vil hun i så fall bruke den for å bedre situasjonen for de med raskt økende boomkostninger?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:10:18]: I den høykonjunkturen som norsk økonomi er inne i, har det vært naturlig med en gradvis normalisering av rentenivået. En gradvis oppgang i renta ble varslet fra Norges Bank allerede lenge før denne regjeringen tok over. Helt siden våren 2005, da Høyre styrte Finansdepartementet, har det vært klart at renta ville gå opp.

Jeg vil i denne sammenhengen også minne om sentralbanksjefens svar på representanten Sanners spørsmål under høring i Stortinget om pengepolitikken i fjor om hvilke konsekvenser det vil ha for renta at man i dag fører en finanspolitikk som er svakt ekspansiv. Sentralbanksjefen sa da:

«Det viktigste som ligger bak det at vi nå har renteøkninger, er at renten var så lav - den var så lav i Norge, og den var så lav ute. Det at vi har hatt en så unormalt lav rente, har skapt vekst i økonomien, og der må vi svare med renteøkninger.»

I fjerde kvartal 2007 var den gjennomsnittlige utlånsrenta i bankene 6,65 pst. Statistikk for gjennomsnittlig utlånsrente i første kvartal 2008 frigis først i slutten av mai, men at rentenivået skulle være så høyt som 8-9 pst, som antydet i representanten Flåttens spørsmål, virker ikke sannsynlig. Hvis folk har boliglånsrenter i den størrelsesorden, vil jeg anbefale dem om å ta kontakt med banken og å undersøke hva andre banker kan tilby.

Det har vært en rekordhøy sysselsettingsvekst de siste årene. Det har aldri vært så mange folk i arbeid. Arbeidsløsheten er veldig lav, og 200 000 flere er i jobb nå enn i 2005. Det er 160 000 flere enn det Norges Bank forutså våren 2005. Den positive utviklingen i arbeidsmarkedet og den høye inntektsveksten over flere år har gitt mange husholdninger veldig mye bedre økonomisk armslag og et tryggere livsgrunnlag. Det er viktig for dem med økte bokostnader.

Det viktigste målet for den økonomiske politikken for vår regjering er lav ledighet og bærekraftig vekst. Det er det vi legger vekt på når vi fører en økonomisk politikk som bidrar til en balansert utvikling i norsk økonomi, og til at renta ikke blir unødvendig høy. Vi følger handlingsregelen, slik som tidligere regjeringer også har gjort. Den legger opp til en gradvis opptrapping i bruk av oljeinntektene i takt med det som er utviklingen i forventet realavkastning av Statens Pensjonsfond - Utland. Men vi må selvfølgelig se på hva som er kapasiteten i norsk økonomi, på hvordan vi håndterer handlingsregelen, som i utgangspunktet har beregnet en realavkastning på 4 pst. fra år til år. Nå har vi en situasjon med press i norsk økonomi, og derfor har vi holdt igjen i de siste budsjettene når det gjelder bruk av oljepenger. Det er i tråd med hvordan nesten hele Stortinget har innrettet den økonomiske politikken, også Høyre. Representanten Flåtten kommer jo fra et parti som ikke på noe tidspunkt har foreslått en alternativ økonomisk politikk i forhold til de rammene Regjeringen har foreslått, som ville hatt noen betydning for rentenivået.

Dersom Regjeringen i stedet skulle innrette budsjettpolitikken med sikte på at det viktigste målet ikke var lavest mulig arbeidsløshet, men lavest mulig rente, måtte det kuttes på svært mange områder over stor skala. Det ville betydd at offentlig finansiering av skole, helse, omsorg, barnehager, jernbane, samferdsel osv. ville fått innstramminger og kutt i mange milliarder kroner-klassen. Derfor mener jeg at vi i tråd med vår plattform har klart å finne det balansepunktet som tar hensyn til de viktigste tingene i økonomien, og at et rentenivå på mellom 5 og 6 pst. er det som Norges Bank kaller for et normalt rentenivå.

Svein Flåtten (H) [11:14:55]: Bakgrunnen for mitt spørsmål er bekymringen for alle låntakerne som nå får en betydelig høyere rente. De som har et lån på rundt 1,5 mill. kr, har fått økt sine renteutgifter med opp mot 40 000 kr i året. Jeg oppfatter at finansministerens beskjed til dem ikke er noe annet enn at dette er en normalisering av rentenivået.

Spørsmålet mitt gikk på hva hun kunne tenke seg å gjøre i forhold til finanspolitikken. Jeg får da et svar om at Høyre ikke har noen alternativer. Mitt spørsmål går først og fremst på hvilke alternativer finansministeren har til dette. For normalnivået oppleves ikke som normalt for låntakerne. De har gått inn i dette lånemarkedet i perioden fra 2001 og har hatt et helt annet forhold til hva som var normalt.

Har dette noen betydning for hva finansministeren tenker om finanspolitikken fremover, i de kommende budsjetter?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:16:06]: Det har stor betydning for hvordan vi tenker rundt budsjettet for 2009, som vi nå er i ferd med å utarbeide, at ikke budsjettet i seg selv skal bidra til en unormal vekst i renta. Det er jo bakgrunnen for at vi har holdt igjen på bruken av oljepenger.

Det som ikke er aktuelt for vår regjering, er å kutte med milliarder av kroner i offentlige budsjetter for å holde en unormalt lav rente over tid. Det er ingen som har tatt opp lån nå, som kan ha vært ukjent med at renta kom til å nærme seg et mer normalt nivå. Det har Norges Bank sagt, og det har jeg sagt helt siden jeg startet. Så dette kommer ikke som en overraskelse på noen.

Det unormalt lave rentenivået har også bidratt til en kraftigere vekst i boligprisene enn det som ellers ville ha vært tilfellet, og har på den måten rammet mange som har vært i etableringsfasen.

Svein Flåtten (H) [11:17:14]: I oktober 2005, da Bondevik-regjeringen leverte sitt siste budsjett, var anslaget på styringsrenten på under 3,5 pst. i april 2008, og et maksnivå på under 4 pst. Jeg tror det å snakke om en normalisert rente, og da ønske seg tilbake til f.eks. 1990-tallet, lenge før både handlingsregel, inflasjonsmål og globalisering ikke er noen særlig trøst for de låntakerne som nå sliter med en sterkt økende rente. For flere hundre tusen i dette landet er boutgifter også velferd.

Spørsmålet til finansministeren er derfor nok en gang: Vil hun ta sterkere grep i budsjettpolitikken med tanke på at vi nå ser en så uønsket utvikling for mange låntakere?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:18:17]: Jeg synes at representanten Flåtten skal stille det spørsmålet til seg selv, for Høyre har ikke lagt fram noen alternative statsbudsjetter som skulle tilsi at et unormalt lavt rentenivå i Norge hadde fortsatt. Hvis man skulle gjort det, måtte det kuttes milliarder av kroner i offentlige budsjetter. Det har Høyre ikke gjort.

Nå er det sånn at den gledelige nyheten siden våren 2005, da Norges Bank regnet med at rentenivået ville komme opp i 4,8 pst. i løpet av 2008, er at det er langt flere mennesker sysselsatt enn det man trodde på det tidspunktet, ca. 160 000. Og det er ingen som klarer å holde en historisk lav arbeidsløshet over tid sammen med et unormalt lavt rentenivå. Det har ikke Høyre noen oppskrift på, og det har ingen andre noen oppskrift på. Så jeg synes at Høyre skulle gjøre hjemmeleksa si før de går ut og gir inntrykk av at hvis det fortsatt hadde vært en borgerlig regjering, så hadde man hatt et unormalt lavt rentenivå i Norge.