Arne Sortevik (FrP) [11:55:28]: Spørsmålet lyder:

«Regjeringen ser ut til å være uten nye finansielle virkemidler for å få økt rammene for bevilgning til helt nødvendige investeringer innenfor samferdselssektoren. Regjeringen har selv avvist prosjektfinansiering som virkemiddel for å kunne sikre kontinuerlig utbygging av store prosjekter.

Vil statsråden åpne for bruk av forskottering av statlige midler som virkemiddel for å øke investeringstakten og sikre prosjektfremdrift innenfor samferdselsområdet?»

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:56:06]: Det har i mange år vore ei ordning med forskottering av statlege midlar til vegprosjekt. Eg viser i den samanhengen til dei årlege budsjettproposisjonane, der det under forslag til vedtak er ført opp ei fullmakt til forskottering av midlar til vegføremål utover gitt løyving. Fullmakta som gjeld for 2008, er formulert slik at samla, løpande refusjonsforpliktingar ikkje skal overstige 1 800 mill. kr. Forskotteringane skal refunderast utan kompensasjon for renter og prisstiging.

Ordninga med forskottering har òg vore praktisert innanfor finansiering av jernbanebygging. Så langt har dette vore praktisert ved at konkrete forslag om forskottering av enkeltprosjekt eller -tiltak har vorte lagde fram for Stortinget.

På jernbanesida er det ikkje etablert ei ordning med ei generell forskotteringsfullmakt innanfor ei øvre grense for beløp, slik som på vegsida. Årsaka til dette er at det så langt har vore langt færre som har vore interesserte i å forskottere, og dermed binde opp midlar, til utbygging av jernbaneprosjekt. Dersom det skal vere aktuelt å innføre same generelle ordning innanfor jernbane som på veg, må interessa for forskottering verte langt større frå kommunar og andre interessentar. Dersom det skulle vise seg at slik interesse finst, vil Regjeringa vurdere saka.

Arne Sortevik (FrP) [11:57:23]: Jeg takker for svaret.

Jeg er fullstendig klar over at man i en viss utstrekning bruker forskotteringsmuligheter i dag. Jeg er opptatt av om man vil øke omfanget av det, nettopp for å sikre forutsigbarhet og klargjøre finansiering. Når statsråden i svaret viser til jernbanen som et eksempel hvor man kanskje ikke har brukt dette i særlig grad, er det jo nettopp mitt eksempel å peke på at når det gjelder f.eks. dobbeltsporet Barkåker-Tønsberg - som man nå gledelig har varslet bevilgning til i statsbudsjettet for 2009, lenge før det budsjettet kommer - kunne man faktisk i statsbudsjettet for 2008, der man ikke hadde midler, ha kommet med forskudd og vist frem at man ville forskottere til det prosjektet. Da kunne man også ha spart tilnærmet ett år.

Mitt poeng er å etterlyse mer omfattende bruk av forskottering for å få fart på bygging av både veiprosjekter og jernbaneprosjekter.

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:58:26]: Eg er litt usikker på kva som då er føremålet med ei slik forskottering, for då ville det vere staten sine midlar som ein på ein måte kallar forskottering, og som utan omsyn vil vere budsjettmidlar som me legg inn. Det vil i alle fall vere slik som eg, utan å ha gått nærare inn i materien, vil måtte kalle bortimot keisaren sine nye klede, for det vil utan omsyn vere dei statlege midlane som me legg inn - t.d. dei me la inn for 2008 - me kunne kalle forskottering, men like fullt er det jo budsjettmidlar.

Eg er litt usikker på kva føremålet skulle vere med den typen forskottering. Då må det jo vere betre å gjere som Regjeringa gjer, nemleg å auke dei årlege budsjetta og kalle ein spade for ein spade.

Arne Sortevik (FrP) [11:59:13]: Det er verken keiser eller nye klær her. Her er det spørsmål om å gi signaler om at man kanskje kan begynne et år før man får det formelle budsjettvedtaket og den formelle budsjettbevilgningen. Selvfølgelig kan staten gjøre dette, for den har jo penger.

La meg også til slutt ta en annen variant når det gjelder forskottering, som vi faktisk kjenner fra praksis innen skolesektoren. Vi har gjennom mange år bevilget 15 milliarder kr til opprustning av skolebygg. Der har vi en egen post på statsbudsjettet til å dekke renteutgiftene i en periode. Dette må vi også kunne bruke knyttet til forskottering. Mange lokale initiativ for å forsere bygging av viktige samferdselsprosjekt kan nok klare forskotteringsutgiftene på egen kjøl, til og med uten bompenger, men da er de kanskje avhengig av å få et visst bidrag fra staten, helt parallelt med det vi har gjort for skolebygg, der staten må stille opp med budsjettmidler også for å dekke forskotteringsutgiftene ved lånefinansiering for å få bygd de lokale prosjektene raskere. Er det noe man vil se på?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:00:17]: Det er mange kreative svingar ein kan gjere, og ein kan kalle barnet ved veldig mange namn, men det handlar til sjuande og sist om kva for rammer ein er villig til å leggje inn i det enkelte året sitt budsjett. Eg er tilhengjar av den ordninga ein har, med rentestøtte for skulebygg. Det har ført til mykje god utbygging og vedlikehald av skulebygg, som var heilt nødvendig. Slike ordningar er det sjølvsagt òg mogleg å vurdere i samferdslesektoren, f.eks. til fylkesvegar.

Men når det gjeld dei årlege budsjetta, kan eg ikkje anna, når eg høyrer Sortevik si beskriving av dette, enn å konkludere med at me her til sjuande og sist snakkar om budsjettmidlar. Dersom me skulle ha forskottert Barkåker-Tønsberg i 2008, hadde me starta i 2008, og då kunne me like godt ha lagt inn budsjettmidlane i 2008. Ei krone er jo ei krone, anten ho heiter forskottering eller budsjettmidlar.