Torbjørn Hansen (H) [11:48:07]: Jeg har følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Næringsminister Børge Brende la 16. juni 2005 frem handlingsplanen Et enklere Norge 2005-2009 med et mål om at næringslivets administrative kostnader ved etterlevelse av regelverket skal reduseres med 25 pst. innen 2010. Regjeringen har nå fått analysene over administrative kostnader for næringslivet fordelt på departement. Disse utgjør i sum 2,6 pst. av BNP, eller om lag 17 mrd. kr.

Hva er Regjeringens ambisjon for kostnadsreduksjoner for næringslivet, og hvordan er fremdriften i arbeidet?»

Statsråd Dag Terje Andersen [11:48:50]: Regjeringen besluttet våren 2006 å sette i gang et prosjekt for å kartlegge bedriftenes kostnader ved etterlevelse av informasjonskrav i alle lover og forskrifter som retter seg mot næringslivet.

Kartleggingen er nå ferdigstilt, og Regjeringen vil fremme en handlingsplan med forenklingstiltak hvor målet er å oppnå en betydelig lettelse i bedriftenes administrative kostnader.

Arbeidet med å finne og utforme forslag til forenklinger skjer i et tett samarbeid med næringsorganisasjoner og andre departementer. Det har også vært foretatt om lag tusen intervjuer med bedrifter for å få fram forslag til hvordan ting kan gjøres enklere. I motsetning til den forrige regjering har denne regjeringen ønsket å skaffe seg et nærmere bilde av det reelle potensialet for forenklinger før vi eventuelt fremmer et forslag til et konkret måltall.

Resultatene av kartleggingen viser kostnadene knyttet til regelverket, mens den samfunnsøkonomiske nytten av regelverket ikke er vurdert. Vi må få klarlagt nyttesiden før vi har det nødvendige grunnlaget for å ta stilling til om det er formålstjenlig å gjøre forenklinger.

Det er mange faktorer som påvirker forenklingspotensialet. Et viktig eksempel er at bedriftene bruker informasjonen også til eget formål. Et annet forhold er at mye regelverk følger av internasjonale avtaler som vi er forpliktet til å følge. De målingene som er foretatt, inkluderer også kostnadene knyttet til den type regelverk.

Kartleggingen gir med andre ord et godt overblikk over de kostnadene næringslivet har, men gir ikke det samme overblikket over hva det faktiske forenklingspotensialet er.

Vi arbeider nå aktivt med å identifisere aktuelle forenklingsforslag. Disse vil Regjeringen presentere i en handlingsplan som vi planlegger å legge fram før sommeren.

Torbjørn Hansen (H) [11:50:38]: Jeg vil takke for svaret.

Etter min mening har det vært veldig stille fra denne regjeringen på forenklingsområdet. De tiltakene som statsråden nevnte, er i stor grad iverksatt av tidligere regjeringer. Det gjelder både Altinn-løsningen, Oracle-systemet og det kartleggingsprosjektet som Regjeringen nå har fått fullført.

Statsråden viser i et debattinnlegg i Aftenposten den 18. mars til at norsk næringsliv bruker 137 årsverk mindre på å fylle ut statlige skjemaer i 2007 enn i 2006. Sett opp mot det totale antallet årsverk i norsk næringsliv og opp mot kostnadene ved rapportering og dokumentasjon, som er anslått til 2,6 pst. av brutto nasjonalprodukt, er 137 årsverk knapt en merkbar endring.

Regjeringen skriver i en pressemelding den 28. januar at utgiftene skal «betydelig ned».

Kan statsråden være litt mer konkret på hva han i denne sammenheng mener er betydelig?

Statsråd Dag Terje Andersen [11:51:43]: Som jeg sa i mitt første svar, er det slik at vi nå bl.a. har gjennomført intervjuer med tusen bedrifter. Jeg har selv hatt gleden av å være med på ett av de intervjuene, for å se hvordan de foregikk. Det betyr at Regjeringen legger stor vekt på forenklingsarbeidet.

Det var veldig interessant å se hvordan den bedriften delvis rapporterte på ting som de uansett ville gjøre av hensyn til bedriften selv når det gjelder informasjon som de trenger, delvis rapporterer på ting som gjelder felles regelverk for hele Europa - det gjelder 20 pst. av regelverket i Norge - og delvis på ting som de oppfattet som en byrde som de ikke fullt ut så nytteverdien av.

Det er ved en slik grundig gjennomgang vi får det riktige utgangspunktet for å få til en reell forenkling. Jeg kunne selvfølgelig si 27 pst., for da hadde jeg vært mer ambisiøs enn min forgjenger, Børge Brende, men det er ikke nok å tenke på tall. Det er heller ikke nok å telle skjemaer. Det er den reelle administrative byrden som er viktig, og den har altså blitt lettere under denne regjeringen.

Torbjørn Hansen (H) [11:52:48]: Jeg synes det er oppsiktsvekkende at statsråden skriver «betydelig» reduksjon i pressemeldingen, når han overhodet ikke er i stand til å konkretisere hva som ligger i det. Jeg har nettopp fått en kopi av et ferskt brev fra Næringslivets Hovedorganisasjon til departementet, som er datert i dag. Der framgår det ganske oppsiktsvekkende til slutt at departementet så langt har signalisert at forenklingen kun skal gå ut på å gjøre endringer i de administrative rutiner, altså uten å endre det materielle innholdet i bestemmelser som påfører næringslivet kostnader. I brevet står det at etter NHOs vurdering vil dette ikke føre til de forenklinger som er ønskelige eller nødvendige. NHO skriver videre at dersom man skal oppnå «betydelige» forenklingseffekter - «betydelig» som statsråden har lovet i sin pressemelding - kommer man ikke utenom å måtte gjøre endringer i innholdet i det materielle regelverket.

Er det korrekt at Nærings- og handelsdepartementet har signalisert at det kun handler om administrative rutiner? Ser ikke statsråden at man også må foreta materielle regelendringer for å få til den betydelige forenklingen som er lovet fra denne regjeringen?

Statsråd Dag Terje Andersen [11:53:51]: Det er litt påfallende at spørsmålet kom samme dag som brevet fra NHO.

Det hastet med å stille spørsmålet - for å si det på den måten - for vi har nå lagt opp til en grundig gjennomgang av alle sider ved de skjemaene, med andre rapporteringsrutiner, som bedrifter i Norge må følge. Vi gjør den jobben veldig grundig, og da er det på grunnlag av de analysene vi eventuelt skal sette måltall på hvor mye vi har som mål å redusere. Det er klart at for enkelte land i Europa er de administrative byrdene mye større enn i Norge, og da er det lettere å sette et ambisiøst prosentmål, på samme måten som at hvis man er mye overvektig, er det lettere å gå ned noen prosent, enn hvis man ikke er overvektig. Derfor er det viktig å ha en skikkelig analyse av grunnlaget som vi skal lage forenklingene i forhold til. Det gjøres tett sammen med NHO og med andre organisasjoner i Norge.

La meg avslutningsvis få si at dette er et tema som de fleste regjeringer er enige om. Det er i hvert fall ingen grunn for Høyre til å gjøre (presidenten klubber) partipolitikk ut av dette, for den mest framtredende på borgerlig side i forhold til det, som jeg har lyst til å rose til slutt, er min forgjenger Lars Sponheim, som bl.a. (presidenten klubber igjen) satte et sterkt fokus på den betydningen forenklingen har ikke minst for små og mellomstore bedrifter i Norge.

Presidenten: Presidenten lot den rosen gå litt på overtid.