Olemic Thommessen (H) [12:40:10]: «Barnevernsleder i Skien hevder i Telemarksavisa den 9. april at Bufetat region sør ved flere anledninger velger ikke å benytte ledig kapasitet i private fosterhjem, og lar barn i alvorlig livskrise heller måtte vente i lange køer på et statlig tilbud.

Vil statsråden sørge for at disse barna får den omsorg barnevernet plikter å gi på raskest mulig måte der det er ledig kapasitet, eller stiller statsråden seg bak de instrukser som ligger i disponeringsskriv om at Bufetat ikke skal foreta kjøp av private fosterhjemsplasser?»

Statsråd Anniken Huitfeldt [12:41:00]: For å ivareta barnets beste må Bufetat arbeide for å finne hjem som passer godt for det enkelte barn. Det er en utfordrende oppgave, uavhengig av om fosterhjemmet er tilknyttet et privat tiltak eller om det har statlig eller kommunal avtale.

Departementet har gjennom tildelingsbrevet til Bufdir for 2008 pålagt etaten å benytte egne statlige institusjoner så langt det er mulig. Resten av behovet skal dekkes gjennom kjøp fra private aktører.

Ved kjøp av private plasser skal ideelle aktører prioriteres framfor kommersielle. Ressursene som brukes til barnevern, skal nemlig komme barna til gode. Vi vil unngå at ressursene genererer store overskudd og stort utbytte hos kommersielle aktører.

Det samme gjelder for fosterhjem. Dersom det ikke finnes et passende statlig fosterhjem, kan private fosterhjem benyttes. Ved bruk av private fosterhjem skal ideelle prioriteres framfor kommersielle.

Bruken av kommersielt baserte fosterhjem skal begrenses ut fra samme begrunnelse som for kommersielle institusjoner. Men verken departementet eller Bufdir har i sine styringsdokumenter gitt signaler om at private fosterhjem ikke skal benyttes. Det er heller ikke slik at barn skal flyttes ut av velfungerende kommersielle fosterhjem av økonomiske eller politiske årsaker.

Region sør har i sitt disponeringsbrev for 2008 skrevet at det ikke skal foretas kjøp av private fosterhjem. Regiondirektøren vil ved behov godkjenne plassering i fosterhjem tilknyttet private enheter. Hittil i år har regionen inngått fem nye avtaler med private tiltak.

Kjøp av private fosterhjem skal meldes til den aktuelle regiondirektør. Slike kjøp skal alltid skje innenfor budsjettrammen og i tråd med gjeldende regelverk for offentlige innkjøp.

Departementet vil følge opp denne saken i styringsdialogen med direktoratet og sørge for at retningslinjene rundt bruk av private barnevernstiltak skal følges opp.

Olemic Thommessen (H) [12:43:20]: Jeg er glad for at statsråden vil følge opp denne saken. Det statsråden da vil oppdage, er at det antakelig ikke bare er én sak, men at det nok er flere. Jeg er ganske sikker på at statsråden etter hvert også vil stifte bekjentskap med saker i andre deler av landet der vi ser at køene vokser. Det er dessverre en generell trend.

Så ser vi av tildelingsbrevet fra departementet og gjennom de instruksene som er utarbeidet i region sør, at det strammes betydelig inn når det gjelder bruk av private aktører. Én ting er det bildet som gis i denne salen av hvordan ting skal være, en annen sak er hva som faktisk skjer. Det er faktisk slik at det er barn som ikke får den hjelpen de skal ha. Og sånn kan vi ikke ha det.

Jeg lurer på om statsråden vil følge opp dette, inn i Bufdir, for å se om det er sammenheng mellom de kravene Bufdir stiller, og de kravene departementet setter i sitt tildelingsbrev.

Statsråd Anniken Huitfeldt [12:44:39]: Vi har en utfordring knyttet til at noen barn ikke får plassering i fosterhjem tidsnok. Det er ikke ideologiske årsaker til at disse barna må vente. Jeg har ikke nå oversikt over hvor stor kapasitet vi har i de private fosterhjemmene, men jeg er blitt opplyst en gang tidligere om at det eksisterer 20 slike hjem som står klare til å ta imot barn. Når det gjelder fosterhjem tilknyttet Bufdir, har vi 575 hjem som står klare til å ta imot barn, og 165 barn venter. Hvorfor er det så ikke slik at barna kan flytte direkte inn i disse hjemmene? Vel, det er fordi det ikke alltid er samsvar mellom disse barnas behov og det som de ulike fosterhjemmene kan tilby - det kan komme an på hvor de bor, det kan komme an på søsken, og det kan være barn og unge som har spesielle behov. Så hovedårsaken til at vi ikke får plassert disse barna raskt nok, er ikke ideologiske motforestillinger, men at vi jobber med gode plasseringer. Barn og unge er ikke tjent med at de stadig må skifte fosterhjem.

Olemic Thommessen (H) [12:45:45]: Statsråden peker akkurat på det som vi mener er svakheten med det nye barnevernet som nå begynner å avtegne seg, nemlig at mangfoldet blir mindre, og at muligheten for å skaffe skreddersøm til barna kommer til å bli dårligere fordi man nå pløyer alt inn i statlige systemer, som med rimelighet ikke kan forventes å ha den bredden og de nyansene som helheten i dag har, og som burde vært utviklet videre.

At dette ikke er et ideologisk spørsmål, blir litt vanskelig å forstå ut fra statsrådens innledende svar hvor hun nøye gikk gjennom at her skulle man altså prioritere statlige utplasseringer, man skulle prioritere plasser, og man skulle prioritere det de litt unyansert kaller «ideelle» aktører. Det er nettopp et ideologisk spørsmål. Det er et ideologisk spørsmål hvorvidt du vil satse på et statlig system eller et system der private aktører også er med. Det kan ikke være noen tvil om at de problemene vi ser nå, handler om at man faktisk setter ideologi foran dem som nå ikke får det tilbudet de skal ha.

Statsråd Anniken Huitfeldt [12:46:54]: Vi har ingen indikasjoner på at barn må vente av ideologiske årsaker. Det er også slik at fosterhjemmene i dag er langt mer skreddersydd enn det de har vært før. Fosterhjemmene har fått en mye bedre opplæring. Hvis representanten Thommessen tar seg tid til å snakke med fosterfamilier, vil han oppdage at den oppfølgingen den enkelte familie har fått, er langt grundigere enn før. Vi legger nå mer vekt på familiebaserte tiltak og på at fosterhjemmene skal få styrket sin kompetanse.

Hvis vi ser - forholdsmessig - på hvor mange fosterhjem vi har tilknyttet offentlige aktører, er det 7 000, mens vi har ca. 200 som er tilknyttet private aktører. Så at private aktører kan ta de samlede utfordringene i barnevernet og løse alle disse, har jeg ikke særlig tro på. Jeg tror vi trenger et samarbeid hvor vi prioriterer ideelle aktører framfor kommersielle.