Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:31:21]: «Det har i mange år vært et alvorlig problem med et altfor høyt antall reinsdyr i store deler av Finnmark. Finnmarksvidda er nedbeitet, og dyrene er så avmagret at de ikke tåler å bli transportert til slakting. Situasjonen er svært alvorlig for miljøet, dyrevelferden og kjøttkvaliteten.

Hva vil statsråden gjøre for å få slutt på den uverdige situasjonen?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:31:50]: Den siste tids hendelse med reinsdyrene som døde under transport til sommerbeite, har gjort et sterkt inntrykk på meg. Før jeg går inn på aspektene knyttet til det dyrevelferdsmessige og status på dette området, vil jeg gi en generell orientering om situasjonen på Finnmarksvidda.

Beitesituasjonen på Finnmarksvidda påvirkes som kjent av flere faktorer. I et mer langsiktig perspektiv påvirkes mengden av beiteressursene av antallet rein på beite. I et kortsiktig perspektiv påvirkes beitesituasjonen av værforhold. Det betyr at værforholdene vil være bestemmende for tilgangen til beitene. Mengde mat på beitet og tilgang til denne maten påvirker dyrenes kondisjon og den generelle dyrevelferden.

Etter de store tapene på slutten av 1990-tallet og i 2001 har det som følge av gode vinterbeiteforhold vært en betydelig økning i reintallet i Finnmark. Dyrene har med andre ord vært i bedre kondisjon, og produksjonen har vært økende. I denne perioden har bl.a. slakteuttaket i Finnmark økt med hele 57 pst. På tross av økt uttak har de gode vinterbeiteforholdene resultert i at reintallet i enkelte deler av Finnmark nå er høyere enn fastsatt. Samtidig viser beitestudier i perioden 1998-2006 en positiv utvikling med 28 pst. tilvekst av lav på vinterbeitene på Finnmarksvidda.

For å beskrive situasjonen som har oppstått i dag, må man først se hen til værforholdene den siste tiden. Vinteren 2007-2008 har vært relativt snøfattig inntil for ca. fire uker siden, da det har snødd opp mot en meter over hele Finnmarksvidda. Det har ført til at enkelte siidaer - grupperinger av reineiere som har rein sammen - med høyt reintall nå har rein i dårlig hold. Dette er imidlertid ikke det dominerende bildet. Stort sett er situasjonen slik at de fleste reinene er i godt hold i forhold til årstiden.

Det er viktig at man så langt som råd er har beredskap for å hindre at slikt som vi nettopp har vært vitne til, skjer. I den forbindelse må det nevnes at det for noen år siden ble opprettet beredskapsgrupper bestående av representanter for næringa, Mattilsynet og Reindriftsforvaltningen, som skal følge beitesituasjonen i reindriften. I Vest-Finnmark hadde beredskapsgruppen møte for ca. en uke siden for å vurdere beitesituasjonen som følge av de store snømengdene. Som et resultat av dette møtet er det igangsatt flere tiltak. Reindriftsforvaltningen vil utbetale krisemidler dersom det kommer inn søknader fra siidaene. Prammingen av rein ut til sommerbeite på øyene går som normalt. Dyrene som skal på sommerbeite i innlandsdistriktene, blir imidlertid holdt tilbake på vinterbeite. Flere siidaer fôrer nå, mens man generelt forsøker å holde dyrene i ro. For øvrig kan det også nevnes at Mattilsynet vil følge opp siidaer hvor det er dokumentert lave slaktevekter, med intensivert tilsyn.

Avslutningsvis må jeg få understreke at denne regjeringa har gjort mye i arbeidet med å bringe reintallet i balanse med naturgrunnlaget. Dette er en problemstilling som Stortinget i mange år har vært opptatt av. Selv om vi ennå ikke er i mål i forhold til de utfordringene man står overfor, er det mye som indikerer at vi omsider er på rett vei. I den sammenheng kan jeg bl.a. nevne at vi med den nye reindriftsloven nå har fått et bedre virkemiddel for å sikre en økologisk bærekraftig ressursforvaltning med et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget.

Loven legger opp til stor grad av selvstyre og økt ansvar på næringsutøverne for å nå dette målet, samtidig som den sikrer myndighetene lettere adgang til å sanksjonere mot ulovlige forhold. I forbindelse med oppfølginga av den nye loven har vi fått til en positiv og nødvendig dialog med næringa. Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom myndigheter, næring og forskning er man i gang med å utvikle objektive og vitenskapelig baserte kriterier for et økologisk bærekraftig reintall. Slike omforente kriterier skal fungere som hjelpemiddel for distriktsstyrenes og myndighetenes arbeid i forbindelse med fastsetting av reintallet. Basert på tidligere års erfaringer med reintallsfastsettelse er det klart at det er nødvendig med samarbeid og ansvarliggjøring av næringa dersom man skal komme i mål i forhold til de utfordringene man her står overfor.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:36:28]: Jeg vil takke statsråden for svaret. Det er positivt at det er satt i gang tiltak, men statsråden viste også til at det har vært jobbet med slike tiltak gjennom mange år uten at vi har fått den nødvendige effekten. Jeg håper nå inderlig at det blir gjort noe mer konkret. Er det nå slik at statsråden stort sett er fornøyd når det gjelder beiting, og at det ikke lenger er overbeite på Finnmarksvidda med de tiltakene som en nå har satt i gang?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:37:06]: Nei, jeg har definitivt ikke tenkt å lene meg tilbake og si at ting er i sin skjønneste orden når det gjelder reinbeiteutfordringene på Finnmarksvidda. Det jeg allikevel mener det er viktig å fokusere på i den forbindelse, er at vi er på rett vei, og at vi begynner å se effekten av solid jobbing for å få økologien og bærekraften opp og fram som noe viktig i reindriftspolitikken. Det at vi har lagt om tilskuddssystemet, slik at vi premierer uttak av dyr, å få dyr ut av flokken, til slakteriet og ut i butikken, har vært et veldig viktig tiltak, og det at vi nå har en reindriftslov, som Stortinget nylig har vedtatt, og som gir oss bedre muligheter til å gå inn og styre reintallet hvis det viser seg å være for høyt, mener jeg er usedvanlig viktig for framover å bli enda bedre når det gjelder reindriftspolitikken. Så summen av dette, at vi nå ser at beitene på Finnmarksvidda er i bedring, at vi har iverksatt noen tiltak, og at vi har en sanksjonsmulighet framover som vi ikke har hatt før, gir håp om og tro på at dette er ei næring i bedring.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:38:21]: Slik situasjonen er i dag, er det mangel på reinsdyrkjøtt i både butikker og restauranter. Butikkene har ikke kjøtt for salg, og restaurantene tar det av menyen, og vi ser nå også at det som blir slaktet, er av dårlig kvalitet. Har statsråden tenkt på en mulighet, på noe som kan bidra til at disse næringene får tak i kjøtt? Er det noe vi kan gjøre midlertidig, muligens importere til redusert toll? For den tollsatsen som ligger der i dag, er ganske høy og overhodet ikke akseptabel i forhold til pris.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:39:04]: Det er jo et litt annet tema enn i spørsmålet, men jeg skal svare på det: Situasjonen vil være den at hvis vi setter ned tollen og sånn sett setter ned prisen i markedet i Norge på reinkjøtt, vil det bli mindre lønnsomt å slakte rein på vidda i Finnmark. Lønnsomheten i næringa vil gå ned. Vi vet at kulturen i deler av reindriftsnæringa er slik at hvis lønnsomheten er dårlig, samler reindriftseierne kapital gjennom å holde dyra i flokken. Det betyr at det dårligste tiltaket vi nå kan sette inn overfor næringa, er å svekke lønnsomheten, svekke incitamentene til å ta dyr ut, få dyr på slakteriet og ut i butikken.

Jeg er nok, med all respekt, relativt sikker på at det tiltaket som representanten Røbekk Nørve her foreslår, vil være det minst egnede tiltaket for å bidra til en positiv utvikling på Finnmarksvidda og få dyr ut og sørge for en økologi i balanse på denne vidda.