Eirin Faldet (A) [14:13:35]: Jeg tillater meg å stille et spørsmål til statsråden som lyder som følger:

«Barnevernet i hedmarkskommunene har færre ansatte og færre faststillinger enn gjennomsnittet i landet sett i forhold til barnetallet. Fylkesmannen mottar flere klager på barnevernets saksbehandling både fra brukere og samarbeidspartnere.

Hva kan statsråden gjøre for at barnevernets vanskelige situasjon kan forbedres?»

Statsråd Anniken Huitfeldt [14:14:14]: Representanten Eirin Faldet viser i sitt spørsmål til kommunenes rapportering på barnevernsområdet og til situasjonen i Hedmark spesielt.

Jeg er glad for at representanten gjennom dette viser det viktige politiske engasjementet for barnevernet som er nødvendig om vi skal gjøre et godt barnevern enda bedre.

Til dem som først og fremst kjenner representanten Faldet som en ivrig talsmann for veier i dette landet, kan jeg fortelle at jeg etter å ha blitt barne- og likestillingsminister er blitt kontaktet gjentatte ganger og har sett Faldets enorme engasjement for barnevernet i Norge og for de barna som sliter mest.

Vi har lenge hatt et stort og viktig fokus på det statlige barnevernet. Jeg mener at det også er viktig at vi retter oppmerksomheten mot det kommunale barnevernet. Det er i kommunene ungene bor. Det er mange som får hjelp i kommunene.

Fylkesmannen i Hedmark har de senere årene gjennomgående hatt et lavere antall klager på forhold som gjelder barnevernet. I 2007 mottok Fylkesmannen i Hedmark sju klager på enkeltvedtak i barnevernet og ni klager på saksbehandlingen i barnevernstjenesten. Antallet klager i Hedmark er lavere enn for andre fylker i regionen, som f.eks. Oppland og Østfold. Dette gjelder både med hensyn til klager på barnevernstjenestens saksbehandling og klager på institusjoner.

Vi får også opplyst at samarbeidet mellom det statlige fagteamet og området Hamar og kommunene i Hedmark er godt.

Bufetat sier de har avtaler med alle kommunene om regelmessig kontakt, både om enkeltsaker og på systemnivå. Det statlige barnevernet blir også konsultert på telefon fra kommuner som trenger å drøfte ulike spørsmål. Både en brukerundersøkelse som region Øst har gjort, og en som direktoratet har gjort, bekrefter at samarbeidet mellom det statlige barnevernet og kommunene er godt.

Det er likevel grunn til bekymring for barnevernet i Hedmark. Det er riktig at det er forskjeller i landet når det gjelder gjennomsnittlig antall fagstillinger pr. 10 000 barn. Gjennomsnittlig er det på landsbasis et antall på 23,6 fagstillinger pr. 10 000 barn. I hedmarkskommunene er gjennomsnittet lavere - 20,3 fagstillinger. Tallet for Hedmark har vært stabilt de siste par årene. Derfor er en styrking av kommuneøkonomien viktig.

Det er relativt mange fristoversittelser og henleggelser av meldinger til barnevernet i Hedmark. Dette vil departementet se nærmere på, og jeg er sikker på at fylkesmannen i Hedmark følger opp sitt tilsynsansvar overfor den enkelte kommune.

Vi har også en samarbeidsavtale med KS, der ett av hovedmålene er hvordan vi i samarbeid kan få mer oppmerksomhet om barnevernet, og hvordan barnevernet i kommunene kan prioriteres.

Uten at jeg kjenner situasjonen i kommunene i Hedmark spesielt, mener jeg at vi har en jobb å gjøre for å få økt politisk fokus på barnevernet, og det ønsker jeg å bidra til.

Jeg skal på en barnevernskonferanse i Hamar i nær framtid. Der vil jeg benytte anledningen til å lytte til de erfaringene som barnevernet har. Et godt barnevern fungerer bare godt om politikerne hele tiden har fokus på forbedringspunktene.

Eirin Faldet (A) [14:17:46]: Jeg vil takke statsråden for et veldig grundig og godt svar.

Det er heldigvis slik at jeg har inntrykk av at statsråden tar barnevernet på alvor. Det er jeg veldig glad for, på vegne av de barna som trenger voksen støtte aller, aller mest.

Det er jo slik at barnevernet i Hedmark sliter på mange områder. Det som bekymrer meg, er selvfølgelig at seks av ti nye saker ender med henleggelse. Som statsråden sier, er det bak hvert eneste tall en skjebne. Dessuten er det slik at tidsfristene overskrides i om lag hver femte sak. Det er uholdbart. Jeg håper statsråden kan bidra til å løfte barnevernet i Hedmark, slik at enda flere får hjelp.

Statsråd Anniken Huitfeldt [14:18:55]: Vi har et felles ansvar for å øke fokuseringen på barnevernet lokalt. Det er jo ikke de ungene som skriker høyest og som går i demonstrasjonstog. Derfor har vi et felles ansvar for å øke oppmerksomheten om dette. Vi har vært spesielt opptatt av å øke kunnskapsnivået i kommunene. Derfor har vi nå regionale konferanser over hele Norge. Det er spesielt noen områder der det er viktig å øke kunnskapsnivået. Det gjelder i forhold til rus, psykisk helsevern og vold, og barn som har atferdsproblemer. Så det er mange områder å gripe fatt i.

Eirin Faldet (A) [14:19:34]: Jeg takker igjen for svaret.

Jeg er enig med statsråden når hun sier at det å styrke kommuneøkonomien er et meget viktig bidrag til å løfte barnevernet. Det er imidlertid slik når store saker drøftes i kommunestyrene, at det ikke er noen budsjettpost som går på barns livssituasjon. Så det er veldig viktig at flere politikere engasjerer seg. Men det er også et statlig ansvar - både med hensyn til overføringer til kommunene og når det gjelder å heve kompetansen og sørge for at behandlingstiden blir redusert. For det er mens ungene venter, at ting kan skje, og at ungene får det enda verre i hverdagen sin. Det er det vi har et felles ansvar for å gjøre noe med. Jeg stoler på at statsråden tar dette på stort alvor.

Statsråd Anniken Huitfeldt [14:20:42]: Kommuneøkonomi er selvsagt avgjørende for satsing på barnevernet. Faglig veiledning fra statens side og det å styrke kompetansen i det kommunale barnevernet er viktig. Det er også viktig hva slags samarbeid vi har lokalt mellom ulike faginstanser. Mange unger som trenger hjelp, går fra kontor til kontor. Det er ulike instanser som har ansvar for dem. Så det er viktig at vi får bedre koordinering og samarbeid lokalt om disse ungenes framtid.