Bjørg Tørresdal (KrF) [14:07:13]: Jeg registrerer at barne- og likestillingsministeren allerede har svart på spørsmålet mitt i pressen i dag, men jeg stiller likevel spørsmålet nå:

«Godkjenning som adoptivforeldre i Norge varer i to år med mulighet til ett års forlengelse. Et norsk par som fikk sin godkjenning for 28 måneder siden, venter på et barn fra Kina. De har fått forlenget godkjenningen til tre år, men det er muligens ikke nok. Dersom de får tildeling før 20. desember, kan de likevel måtte gå gjennom hele søknadsprosedyren på nytt dersom barnet ikke er kommet innen denne fristen. Det er meningsløst og ressurskrevende.

Hva kan statsråden gjøre for å unngå dette?»

Statsråd Anniken Huitfeldt [14:07:59]: Representanten Tørresdal tar opp et viktig spørsmål, som adopsjonsmyndighetene er kjent med. De siste tre årene har antallet utenlandsadopsjoner til Norge gått markant ned. Det synes å være færre barn i dag som er aktuelle for utenlandsadopsjon. Det har ført til at det tar lengre tid å gjennomføre en utenlandsadopsjon. Et manglende samsvar mellom antallet barn som kan adopteres, og antallet adoptivsøkere, fører til at mange venter på et barn her i Norge.

Gjennom FNs barnekonvensjon og Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner er norske myndigheter forpliktet til å sikre at adopsjonen skjer med respekt for barnets grunnleggende rettigheter. Haagkonvensjonen har også detaljerte regler på dette området. En viktig oppgave for mottakerlandet er å sikre at adoptivsøkerne kan gi barnet et godt og varig hjem.

En forhåndsgodkjenning gis for en periode på to år med mulighet for forlengelse med ett år. Begrunnelsen er at det kan skje endringer i adopsjonssøkernes økonomiske, sosiale eller helsemessige situasjon. Søkerne har altså plikt til å underrette adopsjonsmyndighetene hvis det skjer endringer i livene deres.

Slik jeg forstår representanten Tørresdal, regner søkerne hun refererer til, med å få tildelt et barn før den forlengede forhåndsgodkjenningen utløper, men at de ikke rekker å hente barnet innen tre år har gått. Det kan i slike tilfeller etter gjeldende retningslinjer vurderes en ytterligere forlengelse utover de tre årene. Altså: Hvis man allerede har kommet i kontakt med barnet, kan man få ytterligere forlengelse etter dagens regelverk.

Dersom adoptivsøkerne ikke har fått beskjed om et konkret barn når forhåndsgodkjenningen utløper, må en ny søknad fremmes med oppdaterte dokumenter - og det kan jo ta tid.

Jeg er enig i at vi må ha fokus på tiltak for å gjøre saksbehandlingen enklere, forutsatt at forenklingen - og det vet jeg at representanten Tørresdal også er opptatt av - ikke går ut over det å sikre barnets interesser. Det skal på dette feltet foretas en helhetlig gjennomgang av hele adopsjonsfeltet gjennom en NOU. Jeg vil uavhengig av dette sørge for å forenkle behandlingen av saker som gjelder forlengelse av forhåndsgodkjenningen. Dette arbeidet vil jeg sette i gang raskt.

Bjørg Tørresdal (KrF) [14:10:35]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er to ting jeg ønsker å bore litt mer i. Det ene gjelder dette aktuelle paret. Sånn som jeg forstår statsråden, vil en, dersom de får tildeling, altså får et brev med beskjed om hvilket barn som kommer, med et enkelt grep kunne forlenge den forhåndsgodkjenningen inntil barnet er kommet. Og dersom de ikke får det, må de gjennom søknadsprosedyren på nytt. Da blir mitt spørsmål: Går det an å gjøre den søknadsprosedyren enklere slik at man slipper å gå igjennom denne noe byråkratiske og omfattende saksgangen på nytt? Bakgrunnen for at jeg spør, er at jeg tror man kan ivareta barnets hensyn ved ikke å ha for mye fokus på opplysninger som allerede ligger der.

Det andre spørsmålet som jeg er veldig opptatt av, er: Når kommer den gjennomgangen? Dette spørsmålet i forskjellige variasjoner har jeg før stilt til statsråder i denne regjeringen som har hatt den samme oppgaven. De har sagt at det kommer en stortingsmelding. Mitt spørsmål blir: Når?

Statsråd Anniken Huitfeldt [14:11:32]: Den offentlige utredningen som skal se på helheten i adopsjonsfeltet i forhold til både barnas rettigheter og forenklinger i regelverket, vil vi avvente. Når dette offentlige utvalget er nedsatt, vil det i forlengelsen av det bli en prosess.

Men det som er viktig nå, er de foreldrene som venter på et barn. De kan få en forlengelse dersom de allerede har kommet i kontakt med barnet. Men den regelendringen som det er aktuelt å gjøre før arbeidet med stortingsmelding og offentlig utredning er påbegynt, er å gi forlengelse til dem som ennå ikke i dag er kommet i kontakt med et barn. Altså: Man kan ha søkt, fått forlengelse med ett år, men man har ennå ikke fått kontakt med barnet. Da er det aktuelt å gå for en regelendring som gjør at man kan få forlengelse selv om man ennå ikke har fått vite hvilket barn som kommer hjem til en.

Bjørg Tørresdal (KrF) [14:12:21]: Jeg takker statsråden, for hun gjør meg optimistisk. For slik jeg forstår det, kan denne regelendringen gjøres innen den 20. desember, som er den aktuelle tidsfristen for denne familien og for mange andre som er i samme situasjon, slik at de nå har noen måneder å gå på.

Dersom statsråden mener alvor med at det skal skje snart, forstår jeg det dit hen at det er mulig å gjøre denne regelendringen - uavhengig av den store gjennomgangen som skal komme på feltet - i løpet av de nærmeste månedene. Er det rett forstått?

Statsråd Anniken Huitfeldt [14:12:56]: Representanten Tørresdal har forstått meg riktig. Vi kan gjøre denne regelendringen uavhengig av den offentlige utredningen, men når denne regelendringen kommer, vil jeg komme tilbake til.

Jeg vet også, som representanten Tørresdal, at det er mange vordende foreldre som venter og har vært gjennom lange prosesser - først noen år hvor de forgjeves har prøvd å få barn, og så mange år hvor de har ventet i adopsjonskø, så jeg har absolutt forståelse for deres situasjon.