Trond Helleland (H) [13:45:02]: Jeg vil stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«En mann fra Sigdal fikk i februar kuttet av to fingre i en arbeidsulykke. Etter å ha blitt fraktet i ambulanse, fått morfin og blitt lagt inn på Sykehuset Buskerud måtte han vente 11 timer på å bli operert. Ifølge sykehuset var dette forsvarlig.

Er statsråden enig i at det er forsvarlig at en mann med store smerter som blir akutt lagt inn, må vente i 11 timer på operasjon?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:45:29]: Sjukehusene våre skal gi pasientene tjenester av høy kvalitet. Regjeringa har stor oppmerksomhet på at sjukehusene utnytter ressursene på best mulig måte, og at de legger til rette for høy kvalitet i pasientbehandlinga og har riktig prioritering. Da er det klart at de pasientene som trenger det mest, skal få behandling først. God logistikk og samhandling internt i sjukehusene er sjølsagt en viktig forutsetning for kvalitet, og er nødvendig for at pasientene ikke skal oppleve unødige forsinkelser og utsettelser. Jeg vet at sjukehusene jobber aktivt for å få bedre logistikk og intern samhandling, f.eks. ved å utforme felles behandlingslinjer for ulike pasientgrupper. Så skjer det dessverre fra tid til annen at det må gjøres prioriteringer som fører til at enkelte pasienter må vente noe lenger enn ønskelig, f.eks. før en operasjon.

Denne konkrete pasienthistorien skjønner jeg dreier seg om en pasient som var lagt inn for en akutt skade. På bakgrunn av Helsetilsynets gjennomgang av akuttmottakene for fjoråret har jeg satt fokus nettopp på akuttfunksjonene i sjukehus og pålagt helseforetakene å organisere akuttmottakene på en måte som sikrer forsvarlig pasientbehandling. Arbeidet skal skje i tett dialog med Helsedirektoratet, som har fått i oppdrag å se på hvordan sjukehusenes akuttmottak kan organiseres best mulig. Det er ingen tvil om at vi generelt sett har en utfordring, bl.a. fordi noe av det vi ser, er at de mest uerfarne legene er de som møter pasientene i akutte situasjoner. Vi må få til en vridning av det. Det er også en del andre styringsgrep som må tas her. Det arbeidet som har skjedd med å rette opp de feil og avvik ved akuttmottakene som Statens helsetilsyn har påpekt, er bra. Det har skjedd som følge av mine pålegg til helseforetakene i mars, og jeg ikke bare venter, jeg forlanger, at tilbudet ved landets akuttmottak blir bedre enn det vi har sett noen eksempler på, og som Helsetilsynet har påpekt.

Når det gjelder den konkrete saken, ber jeg om forståelse for at jeg som statsråd ikke kan gå inn og vurdere om hver enkelt pasient får forsvarlig behandling eller ikke. Jeg trur alle kan være enige om at elleve timer å vente på en operasjon er ganske lenge, men det er legene som må vurdere om det er forsvarlig eller ikke. Dersom det kan reises tvil om forsvarligheten, er det en sak som Helsetilsynet, i dette tilfellet i Buskerud, må vurdere. Jeg har imidlertid gjennom kontakt med Helse Sør-Øst forsikret meg om at Sykehuset Buskerud arbeider med å gjøre ventetida på operasjon så kort som mulig for alle pasienter.

Trond Helleland (H) [13:48:10]: Jeg takker for svaret.

Jeg skjønner godt at helseministeren ikke kan gå direkte inn i saken, men det har jeg gjort. Det som kommer i tillegg til dette, er at vedkommende pasient har diabetes, og han fikk beskjed ganske tidlig da han kom inn på akutten, der han ble tatt imot på en god måte, om at snart skulle ortopeden komme og se på ham. Vedkommende lege kom etter halvannen time og sa at han måtte opereres i løpet av en til to timer. Så skjer det ingen ting på ni timer. Vedkommende som har diabetes, måtte faste i nesten elleve timer. Det i seg selv er ille. Så sier pasienten til meg at hadde de bare innrømmet at de gjorde en tabbe, at det var en feil, ville han latt saken ligge. Men når så ikke skjer, og når helsefaglig rådgiver ved sykehuset sier til Drammens Tidende at dette var helt forsvarlig, virker det som om det er en måte å dekke over en tabbe på. Synes helseministeren at det er en god måte å takle pasienten på?

Statsråd Sylvia Brustad [13:49:15]: Jeg ber igjen om forståelse for at det er vanskelig for meg å gå inn i den konkrete saken. Jeg kjenner dessuten ikke alle sider, bortsett fra at jeg sjølsagt ikke tviler på det representanten her sier. Men det ville vært ganske umulig om jeg skulle gått inn i alle enkeltsaker, og det er heller ikke det jeg har kompetanse på.

At det generelt sett er et forbedringspotensial ved våre akuttmottak, både når det gjelder beskjeder, samhandling, at folk blir tatt raskt nok hånd om osv., er det overhodet ingen tvil om. Her vil det komme en god del radikale endringer - la meg uttrykke meg på den måten. Men jeg sier det igjen, at dersom det kan reises tvil om forsvarligheten, er det en sak som bør tas opp med Helsetilsynet i Buskerud.

Trond Helleland (H) [13:49:59]: Jeg takker for svaret.

Hvis en skal stille det spørsmålet som er naturlig, på en mer generell måte, er spørsmålet: Hva slags tilbakemelding bør en pasient få etter å ha vært utsatt for en traumatisk opplevelse, enten i form av at en har måttet vente lenge, eller en har hatt en mislykket operasjon eller andre ting? Hva slags retningslinjer for det ligger på bordet? Synes statsråden dette er tilfredsstillende ivaretatt ved norske sykehus?

I dette konkrete tilfellet, som statsråden naturlig nok ikke vil gå direkte inn i, har ikke pasienten fått en eneste forklaring, en eneste tilbakemelding - ingen ting etter den traumatiske opplevelsen. Det er klart at det oppleves som ganske tøft, og når man da leser i avisen at dette gikk helt fint, dette var forsvarlig, blir pasienten rimelig urolig over om dette er tilfellet også i andre saker.

Statsråd Sylvia Brustad [13:50:58]: Jeg har ingen grunn til å tvile på at i all hovedsak fungerer ting stort sett bra, men at det er forbedringspotensial, er det ingen tvil om. Jeg vil presisere at nå uttaler jeg meg generelt og ikke spesielt om saken i Buskerud, som jeg skjønner var vanskelig.

Det er også helt klart at det er klare retningslinjer om at alle skal bli både sett, hørt, respektert og få tilbakemeldinger. Hvis ting ikke går helt som planlagt fordi det plutselig skjer noe akutt - det skjer dessverre ulykker eller andre ting som kan gjøre at det tar lengre tid - så skal folk bli informert om hvorfor. Det er også naturlig at folk får en forklaring eller en orientering i ettertid, hvis ting ikke gikk helt som planlagt. Det er de generelle retningslinjer, og jeg forventer at alle pasienter blir møtt med slik verdighet.