Anne Margrethe Larsen (V) [13:37:06]: Mitt spørsmål går til helse- og omsorgsministeren:

«Noen eldre sykehjemspasienter blir rammet av resistente gule stafylokokker, MRSA. Smitteretningslinjer tilsier ca. 5 uker i isolat. For mange er dette en stor belastning, en følelse av tvang. En 91 år gammel kvinne fikk nylig påvist smitte uten å være syk, og er i isolat én måned. Rommet er uten telefon, radio og TV, hun har ikke kunnet bevege seg og har bare sporadisk personellkontakt. Pårørende merker en klar mental reduksjon.

Vil statsråden sørge for nye forskrifter for isolats rominnredning, aktivitet og omsorg?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:37:54]: Spredning av resistente sjukdomsframkallende bakterier i helseinstitusjoner er uheldig av flere grunner. For det første er det ingen tvil om at pasienter i helseinstitusjoner har økt risiko for å få alvorlige infeksjoner, og resistens kompliserer sjølsagt den behandlinga de kan få. For det andre er slik behandling av infeksjoner kostbar, både fordi medikamentene som virker, er dyre, og fordi behandlinga kan ta lengre tid. For det tredje kan økt forekomst av resistente bakterier bety at hele antibiotikapolitikken må endres, noe som vil øke kostnadene, og øke resistensutviklinga ytterligere i befolkninga. Det er en alvorlig utfordring.

Folkehelseinstituttet gav i 2004 ut en faglig veileder for håndtering av det som forkortet kalles MRSA. Den var først og fremst rettet mot håndtering av MRSA på sjukehus. I åra etter dette har forekomsten av MRSA økt også utenfor sjukehus, slik spørreren her påpeker. Forekomsten på sjukehjem økte spesielt i 2005 og 2006.

På grunn av dette har Folkehelseinstituttet startet revidering av MRSA-veilederen. Et av de viktigste formålene med revisjonen er å gi anbefalinger for hvordan dette skal håndteres i helsetjenesten utenfor sjukehus.

Folkehelseinstituttet har i arbeidet med revisjonen lagt vekt på å innhente kunnskap og erfaringer som både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har med håndtering av MRSA. Dette har vært gjort både ved å offentliggjøre utkast og la helsepersonell sende inn tilbakemeldinger på dette og ved å arrangere egne dager hvor dette er tema. MRSA-dagen ble holdt 1. april i år, og et av temaene som ble grundig diskutert, var nettopp utbredelsen av dette på sjukehjem.

I utkastet til ny veileder foreslår Folkehelseinstituttet følgende:

• isolering bør kun unntaksvis benyttes overfor sjukehjemsbeboere med MRSA

• langvarig isolering er ikke nødvendig

• i stedet for isolering bør MRSA kontrolleres ved forsterkede smitteverntiltak inne på beboerens rom og nøye etterlevelse av generelle smitteverntiltak utenfor beboerens rom

• når beboeren er ferdig stelt, kan vedkommende komme ut av sitt rom

Både i tilbakemeldinger på utkastet til ny veileder og i diskusjonen på denne spesielle dagen, 1. april, var det bred enighet i fagmiljøet om disse anbefalingene. Flere sjukehjem har nå prøvd ut denne modellen for håndtering av MRSA, der beboerne ikke blir isolert. De rapporterer om gode erfaringer i forhold til både bedre livskvalitet, sjølsagt, for beboerne og lav risiko for smittespredning.

De nye anbefalingene forventes å være ferdige til publisering til sommeren. Det vil være tilstrekkelig med en revidert faglig veileder for å endre dagens praksis, og en forskriftsendring er ikke nødvendig. Så jeg ser optimistisk også på dette.

Anne Margrethe Larsen (V) [13:41:03]: Takk for et veldig avklarende svar! Jeg håper at en i disse nye forskriftene vil ta hensyn til hvordan det er å være i isolat, og som statsråden sier, at en myker opp litt av disse grensene som har vært til nå. Smitte med gule stafylokokker blir det nok bare mer av i framtiden, så det er en stor utfordring for sykehjemmene. Jeg tror at det at vi får noen klarere kvalitetsregler på dette, også vil ha noe å si for livskvaliteten til den enkelte pasient. Og jeg er ikke i tvil når det gjelder de eldre som sier at dette har vært en stor belastning for dem. Fylkesleger og smittevernleger har i denne nevnte saken ikke gjort noe, og det har bekymret pårørende til vedkommende.

Ser statsråden at det vil bli en forbedring for pasientene med denne nye modellen, og ser hun at det også eksisterer en utfordring med hensyn til å ha bedre kvalifisert personell i sykehjem i forhold til disse utfordringene på smitte og MRSA?

Statsråd Sylvia Brustad [13:42:08]: For det første er jeg enig i så å si alt som representanten Larsen nå sier, og jeg er ikke et sekund i tvil om at dette vil bety en mye bedre situasjon for dem som er smittet av disse gule stafylokokkene. Det er sjølsagt en helt annen livssituasjon å være isolert i fem uker enn å kunne være på rommet og være ute blant de andre, og det er jo veldig bra at det er mulig å forhindre smitte til andre hvis en iverksetter skikkelige hygiene- og smitteverntiltak, slik det nå er forsøkt ut ved en del sjukehjem. Det at det er så brei enighet faglig også, gjør meg trygg på at dette er veien å gå. Det kommer altså til å bli iverksatt fra om bare noen få måneder, sommeren i år. Det at vi heller ikke trenger forskriftsendringer, gjør at dette vil gå så fort som det nå faktisk gjør, og det vil måtte bety en bedre situasjon for dem som blir rammet av dette.

Anne Margrethe Larsen (V) [13:43:03]: Takk igjen for svaret! Jeg tror denne nye modellen som statsråden nå beskriver, også må være tydelig på dette med livskvalitet og ikke bare de ytre grensene. Innholdet må for at vi skal få en helhetlig god løsning, være poengtert i forhold til pasientens behov. En ting til som bør tas med i denne nye modellen, går på at mange av disse pasientene jo opplever at legen sier: Dere må isoleres. De oppfatter ikke gråsonen mellom frivillighet og tvang, og mange av dem føler at de bare er tvunget inn i et isolat, og at det ikke er på frivillig basis. Ser statsråden at forholdet mellom frivillighet og tvang kan være noe uklart i denne situasjonen, og at vi som samfunn beskytter oss mot smitte kanskje på bekostning av den enkeltes frihet?

Statsråd Sylvia Brustad [13:44:01]: Jeg har veldig tru på at de nye anbefalingene, som blir ferdige til sommeren, vil avklare mange av de spørsmålene som representanten Larsen her har. De vil jo da bli sendt ut til alle landets kommuner og sjukehjem, og de skal bli praktisert. Det er klart at det er avveininger mellom å ta hensyn til livskvaliteten til den som er sjuk og smittet, og ikke å skulle smitte andre hvis en kan unngå det. Men jeg ser at det gjennom de faglige tilbakemeldinger og anbefalinger vi nå har fått, er mulig å ivareta begge deler, både at den som er sjuk, kan få bedre livskvalitet, og også at en hindrer at andre blir sjuke. Da greier vi å vinne to ting på en gang, noe som vil være veldig positivt.