Bent Høie (H) [13:19:44]: «Stavanger har i de siste ukene blitt rammet av flere overfallsvoldtekter. Politiet har DNA-spor i saken, men må vente i opptil seks uker på svar fra Rettsmedisinsk institutt. GENA AS i Stavanger kan gi svar i løpet av 48 timer.

Når Regjeringen nå ser konsekvensene av sin politikk, er de da villige til å revurdere sitt standpunkt til bruk av private godkjente laboratorier?»

Statsråd Knut Storberget [13:20:13]: Regjeringas klare målsetting er å redusere omfanget av vold, seksuelle overgrep og voldtekt. Seksuelle overgrep er et ekstremt fysisk og psykisk uttrykk for undertrykkelse og brudd på menneskets ukrenkelighet og verdighet. I tillegg er seksuelle overgrep svært alvorlige kriminelle handlinger, som ikke bare skal gis høy prioritet hos politiet og rettsapparatet, men offerets behov for oppreisning skal også vies særlig oppmerksomhet. Her har vår DNA-satsing vært sentral. Vi bruker i år betydelige beløp - over 60 mill. kr - på å styrke DNA-bruken i disse sakene. Det er det som er det sentrale i dette.

DNA-profiler kan være av stor betydning ved etterforskningen av straffbare handlinger. Det er derfor denne regjeringa i tråd med Soria Moria-erklæringen har fått gjennomslag for sitt lovforslag om å utvide DNA-registeret. Regjeringa har også nylig fremmet et lovforslag om etablering av et DNA-etterforskningsregister, som vil kunne bidra til betydelige forenklinger av etterforskningen og på sikt bidra til å øke den generelle oppklaringsprosenten i disse sakene.

Regjeringa prioriterer å få Rettsmedisinsk institutt og Kripos rustet opp for å unngå flaskehalser ved analyser og registrering/søk. Med den store DNA-satsingen Regjeringa nå faser inn fra 1. september i år - med de nevnte 64mill. - mener vi at vi vil gå framtida trygt i møte i forhold til å kunne håndtere dette. Det økte DNA-budsjettet går til å få flere ansatte i politiet, til utstyr og styrking av Rettsmedisinsk institutt. Politiet får til sammen 27 stillinger til DNA-satsingen. RMI får seks stillinger og lønnsmidler til en prosjektleder på engasjement. Vi mener at det er riktig at vi kanaliserer disse ressursene inn i dette beskrevne apparatet.

Sakene i Stavanger som spørreren tar opp, er fortsatt under etterforskning. Jeg skal derfor være noe tilbakeholden med å kommentere disse konkret, men noe må jeg få lov til å si hva angår saksbehandlingen.

Vedrørende de to sakene i Stavanger kan det opplyses at i den ene - «grov overfallsvoldtekt» - mottok RMI 29. februar i år materiale fra politiet med ønske om prioritering. RMI fikk beskjed om at det var ingen mistenkte i saken. Materialet ble undersøkt samme dag - jeg understreker samme dag - og DNA-resultatet på dette materialet forelå etter én uke - 7. mars i år. Resultatet er ikke egnet til registrering i DNA-registeret, men kan sammenholdes mot referanseprøver. DNA-profil fra hanske oversendt DNA-registeret - uten treff. RMI har mottatt mer materiale samt flere referanseprøver fra vitner. Oppdragsgiver har fått fortløpende beskjed om resultater.

I den andre saken - voldtekt ved hotell Viktoria - ble materialet mottatt av RMI 29. februar i år. RMI fikk beskjed om ønske om prioritet 17. mars. Materialet ble undersøkt 18. mars, altså dagen etter man gav ønske om prioritet, og DNA-resultatet forelå 31. mars. Det var til orientering påskeferie mellom 19. og 25. mars. Det foreligger ikke noe resultat som er egnet til registrering i DNA-registeret, men det kan sammenholdes mot referanseprøver.

I begge sakene ble materiale oversendt RMI, og etter angitt prioritet fra politiet tok det om lag én uke - i arbeidsdager - før resultatet forelå. Politiet har fått fortløpende beskjed om resultater fra referanseprøvene.

Justisdepartementet har vært i kontakt med Riksadvokatembetet, som igjen har vært i kontakt med statsadvokaten i Rogaland. Når det gjelder tidsbruk fra RMIs side, bekrefter etterforskningsledelsen ved Rogaland politidistrikt at når det har blitt bedt om prioritering, har undersøkelsen blitt prioritert i RMI, og tidsbruken ved RMI har etter hans mening ikke hemmet etterforskningen.

Generelt kan det understrekes at dersom man ved hjelp av DNA skal få en rask oppklaring av en overfallsvoldtekt der gjerningspersonen er ukjent, betinger det at man har biologisk spormateriale fra gjerningspersonen av en slik kvalitet at sporet kan registreres i DNA-registeret. Videre betinger det at gjerningspersonen er registrert. Hvis gjerningspersonen ikke er registrert, er oppklaringen helt avhengig av ordinær etterforskning.

Prøver som rutinemessig sikres i overgrepssaker, inneholder ofte ikke, eller sparsomt, cellemateriale fra gjerningspersonen. Det er derfor ikke alltid undersøkelsene gir et DNA-resultat som er av en slik kvalitet at det er egnet til registrering i DNA-registeret. I noen tilfeller kan resultatet likevel sammenholdes med eventuelle referanseprøver, og en eventuell oppklaring er avhengig av at taktisk etterforskning fører til at prøve av gjerningspersonen blir innhentet.

Bent Høie (H) [13:24:57]: Jeg registrerer at i gårsdagens Rogalands Avis sier politisjefen ved Stavanger politistasjon, Henry Ove Berg:

«Klart det hadde betydd mye å få svar på DNA-prøver etter to døgn, og ikke etter to måneder, da kunne vi også gjort taktiske vurderinger. Det er et sterkt ønske fra vår side om at det skal gå mye fortere.»

Selv om statsråden her viser til noen eksempler på at det har gått fort, er altså dette et sterkt ønske fra politiet i denne saken.

Jeg registrerer at justisministeren, selv om han blir konfrontert med konsekvensene av en villet politikk, ikke er villig til å revurdere sitt standpunkt.

Justisministeren sier at de tar denne type saker svært alvorlig. Det tviler jeg ikke på. Det gjør også vi. Men justisministeren tar ikke denne type saker så alvorlig at han er villig til å legge sine ideologiske kjepphester på hyllen for at politiet skal få ta i bruk redskaper som de ønsker å bruke.

Statsråd Knut Storberget [13:26:09]: Det er litt uklart for meg nå hva som er problemet for spørreren, for når politiet har bedt om prioritet, har det gått svært raskt, og det har gått raskere enn det det private initiativet ville kunne tilby. Så her mener jeg faktisk at man har et system som fungerer. Det var også bakgrunnen for at jeg gikk så pass detaljert inn i det.

Det er min oppfatning at det er hensiktsmessig - og riktig - at når vi nå utvikler DNA-reformen som vi gjør, bør en slik type bevissikring og bevisutvikling nettopp være på offentlige hender. Det er et rettssikkerhetsspørsmål. Men jeg mener også at det er riktig av rasjonelle grunner. Vi skal satse utrolig mye ressurser på det, og jeg tror det er riktig å bygge opp et sterkt fagmiljø som kan håndtere dette. Til alt overmål ser vi at i de konkrete sakene fra Stavanger som spørreren tar opp, hvor man har bedt om prioritet, har man fått prioritet.

Bent Høie (H) [13:27:03]: Justisministeren bør ikke prøve å skape et inntrykk av at dette ikke er et problem, når politiet i lang tid har vært så tydelig på at køer ved Rettsmedisinsk institutt er en utfordring når det gjelder etterforskningen.

Så må jeg stille spørsmålet: Hva er for justisministeren den prinsipielle forskjellen på at denne typen prøver blir sendt til private godkjente institutter i Norge, og at de blir sendt til private godkjente institutter i utlandet? Hvorfor aksepterer denne regjeringen at analyser av prøver knyttet til sensitiv helseinformasjon hver eneste dag i tusentall blir gjort ved private laboratorier, mens tilsvarende innenfor justissektoren plutselig er forbudt ved lov - fremmet av denne regjeringen? Hva er den prinsipielle forskjellen mellom å bruke private institutter i utlandet for prøver tilknyttet helsevesenet og å bruke private institutter for prøver innenfor justissektoren når politiet ber om det?

Statsråd Knut Storberget [13:28:16]: Jeg tror jeg vil si det sånn at det systemet vi nå videreutvikler, er det samme systemet som Høyre forvaltet da de satt i regjering for bare få år siden. Det var ikke noe initiativ fra Høyre om å etablere noe annet i tillegg til dette.

Jeg mener det er viktig når det gjelder den bevisutviklingen vi ser i straffesaker, særlig knyttet opp mot DNA, at det er det offentlige som skal ha hånd om det, særlig for å sikre at nettopp alle hensyn til rettssikkerhet blir ivaretatt, og at det ikke kan herske noen tvil om at det ikke skal være andre motiver i forbindelse med prøvene.

Så er det det rasjonelle argumentet: Når man nå står overfor en slik utvikling i forhold til DNA-satsing, er jeg overbevist om at det får vi best til - vi får mest mulig ut av kronene, og vi får den beste og mest effektive forvaltning av DNA-prosjektet - ved at det er fagmiljøet rundt RMI som skal håndtere det.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.