André Oktay Dahl (H) [13:14:50]: «Norge bruker store ressurser på forvaltningen av den norsk-russiske grensen samt på drift av grensestasjonen ved Storskog. Flytrafikk fra Russland underlegges også behørig kontroll ved ankomst.

Hva gjøres for å sikre at også krabbetrålere og andre russiske fartøyer som legger til kai i Nord-Norge, er underlagt den samme grad av kontroll som land- og lufttrafikken?»

Statsråd Knut Storberget [13:15:15]: Kontroll av tredjelandsborgere som passerer Schengen-yttergrensene, er regulert i utlendingsloven med forskrift og tilhørende rundskriv, bl.a. Grenseforordningen. Regelverket regulerer kontroll av personer i forbindelse med grensekryssing - så vel luft- som lande- og sjøgrenser.

Førere av fartøyer, herunder krabbetrålere og andre russiske fartøyer, har plikt til å melde sin ankomst til norske myndigheter før ankomst til indre farvann. Blant annet har de plikt til å oversende lister over mannskap og passasjerer. Mannskaps- og passasjerlistene blir kontrollert av politiet, bl.a. opp mot etterlysningssystemet Schengen Information System - SIS. På bakgrunn av disse meldingene samt trusselvurderinger og lokale risikoanalyser vurderer politiet behovet for å foreta fysiske kontroller. I slike vurderinger legges det bl.a. til grunn om det er tredjelandsborgere om bord, og om disse er visumpliktige. Erfaringsmessig har risikoen knyttet til russiske fiskefartøyer, både når det gjelder ulovlig innvandring og annen kriminalitet, vært lav. Fysiske kontroller utført av politiet i løpet av de senere årene, bekrefter at risikoen er lav. Det tilføyes for ordens skyld at i våre mange sjøhavner som mottar skip for lasting, lossing, reparasjoner eller bunkring, er det ikke etablert permanent pass- og personkontroll. Dette er heller ikke krav etter Schengen-regelverket, og er som nevnt ikke registrert som noe problem sammenlignet med grensekontrollen ved luft- og landegrenser. I tillegg er Kystvakten gitt begrenset politimyndighet for å kunne foreta kontroll av personer i forbindelse med inn- og utreise. Det nevnes avslutningsvis at tollkontroll og eventuell kontroll fra fiskerimyndighetene ved landing av fangst kommer i tillegg.

Jeg viser også særlig til den innsatsen som fiskeriministeren og undertegnede, og Regjeringen som helhet, har gjort i forhold til UUU-fiske, som fortjener å være mer i fokus, og som også har resultert i et godt og utstrakt samarbeid bl.a. med norske justismyndigheter og russiske justismyndigheter.

André Oktay Dahl (H) [13:17:27]: I Kirkenes ligger et stort antall krabbetrålere fast på grunn av begrenset kapasitet ved russiske havner, og vi må anta at innslaget av utenlandske skip i Troms og Finnmark vil komme til å være økende i årene som kommer. Vi mener at det er viktig med samme beredskap mot menneskesmugling, narkotikasmugling osv. ved havner som når det gjelder land- og lufttrafikk. Er statsråden av den oppfatning at planverket er tilstrekkelig, at kontrollapparatet er tilstrekkelig, og ikke minst at ressursene er tilstrekkelige til å håndtere den type utfordring som vi antageligvis kommer til å se i Troms og Finnmark, og som vi allerede ser nå?

Statsråd Knut Storberget [13:18:07]: Vi mener at både planverket og de menneskelige ressurser vi har, og de ressurser man ellers bruker på den typen kontroll, er tilstrekkelige ut fra den situasjonen vi står i i dag. Der viser jeg til de risikobetraktninger som er gjort i forhold til de utfordringer som bl.a. disse trålerne utgjør. På alle områder - i hvert fall er det slik på det feltet jeg er satt til å styre - har vi alltid et ansvar for å se hvordan ting utvikler seg, og der må vi også ta med behovet for ressurser. Så det vil være en diskusjon og et spørsmål som vi alltid må vurdere ved alle budsjetter vi vedtar i framtiden.

André Oktay Dahl (H) [13:18:50]: Jeg skal ta et kort spørsmål til slutt. Er statsråden av den oppfatning at beredskapen ved havner er like god som ved land- og lufttrafikk?

Statsråd Knut Storberget [13:19:03]: Det er litt spørsmål om hva man sammenligner. Her har vi fått beskrevet et risikobilde der behovene er forskjellige. Men la meg formulere meg slik: Hvis man skal ha en beredskap som samsvarer med det risikobildet man har, mener jeg at havneberedskapen vår er vel så god som beredskapen vi ser på de andre arenaene hvor utenlandske borgere kommer til Norge.