Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Svein Flåtten til samferdselsministeren, vil bli besvart av fiskeri- og kystministeren som rette vedkommende.

Svein Flåtten (H) [12:37:29]: Mitt spørsmål går ganske riktig til fiskeri- og i denne sammenheng ikke minst til kystministeren:

«Om få år kan nordpolisen være helt borte, ifølge forskere. Selv om utviklingen er urovekkende, vil den uansett aktualisere nye sjøruter mellom bl.a. Nord-Europa, Asia og Nord-Amerika. Behovet for ulike typer beredskap/redning, oljevern etc. vil vokse.

Hva har statsråden og Regjeringen gjort for å kartlegge utviklingen og kommende behov?»

Statsråd Helga Pedersen [12:38:04]: En rekke forskningsrapporter peker på, som representanten også viser til, at polhavet vil være mer eller mindre isfritt på sommerstid om 20 til 30 år. Klimaendringer kan om få år bidra til at havisen smelter i nordområdene og dermed åpne for nye seilingsmønstre.

En åpning av Nordostpassasjen og en transpolar rute kan redusere transportkostnadene mellom Vesten og Asia, men skipsfart gjennom sårbare områder kan også bli et stridstema. Ulykker og utslipp i slike områder vil være forbundet med betydelig risiko for alle involverte. Det er en utfordring å etablere velfungerende systemer for søk og redning og oljevernberedskap i tynt befolkede områder.

En viktig del av Regjeringens nordområdesatsing og en sentral del av Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde er arbeidet med sjøsikkerhet og oljevern under harde værforhold med sterk vind, høye bølger, lav lufttemperatur, dårlig sikt og mulighet for is. I tråd med nordområdestrategien er Fiskeri- og kystdepartementet i ferd med å kartlegge pågående prosesser og prosjekter knyttet til sjøtransport og oljevernberedskap under slike forhold. Departementet starter nå også et forprosjekt for teknologutvikling av lenser for høye bølger.

I St.meld. nr. 14 for 2004-2005 om sjøsikkerhet og oljevernberedskap ble det lagt fram en risikoanalyse av skipstrafikken i norske farvann fram mot 2015. Meldingen foreslår tiltak for å møte en forventet økning i risiko. I nord har vi allerede iverksatt viktige tiltak for å redusere risikoen for ulykker. Seilingsleder lenger ut fra kysten på hele strekningen fra Vardø til Røst og Vardø trafikksentral er etablert. Mulige nødhavner er identifisert, og det er startet oppgradering av depotene med oljevernutstyr.

I 2006 undertegnet Norge og Russland en intensjonsavtale om å styrke samarbeidet innen sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Dette følges konkret opp i en styringsgruppe, i to arbeidsgrupper for sjøsikkerhet og oljevernberedskap og gjennom jevnlige felles oljevernøvelser. Russland har også tatt initiativ til et internasjonalt samarbeidsprosjekt for å øke sikkerheten i forbindelse med utviklingen av store industriprosjekter og minimere risikoen for uhell. Fiskeri- og kystdepartementet vil delta i dette prosjektet fra norsk side.

Vi følger med på klimautviklingen og deltar i prosesser både nasjonalt og internasjonalt for å styrke sjøtransport- og oljevernberedskapen i nordområdene. Selv om det trolig vil ta tid før nye sjøruter eventuelt kan tas i bruk, må vi allerede nå forberede oss på at økt trafikk vil endre risikobildet og beredskapskravene samt behovet for havovervåking.

Svein Flåtten (H) [12:40:45]: Jeg takker for svaret. Jeg oppfatter at Regjeringen mener at polisen vil minke, og at behovet her øker.

I dette, kall det, problemområdet vil det ligge mange konflikter mellom stater - mellom Norge og andre makter, som USA, Canada og Russland - og det vil ligge konflikter mellom næring, kommersialisme, forsvar, utenriks og olje- og energi. Tenker statsråden seg, som for øvrig også representerer landsdelen, at det er behov for en sterkere samordning på et tidlig tidspunkt for å se på hvilke konfliktområder man har, og at man bør sette seg ned og lage en bredere rapport på dette fra regjeringshold?

Statsråd Helga Pedersen [12:41:51]: Jeg er enig med representanten i at hvis man åpner nye sjøruter i nord, vil det kunne åpne mange diskusjoner av folkerettslig art - i forhold til urfolkene som bebor områdene, i forhold til miljøspørsmål og ressursutnyttelse - langt utover det ansvarsområdet som jeg forvalter i det daglige. Regjeringen har lagt fram en nordområdestrategi og har et eget nordområdeutvalg. Det er klart at på alle områder, også det som handler om nye transportruter i nord, er det viktig at man har en god koordinering mellom departementene. Og det kan jeg forsikre representanten om at vi skal ha i framtiden.

Svein Flåtten (H) [12:42:39]: Jeg tror absolutt det, men jeg har lyst til nok en gang å understreke det jeg tar opp her.

I VG sist søndag snakket nordområdeekspert ved Universitetet i Tromsø, Torbjørn Pedersen, om noen av disse konfliktområdene, og, som jeg sier, det finnes ganske mange. Jeg tror veldig mange av de involverte ikke egentlig vet hvilke etater som har ansvaret for hva. Det viser seg egentlig tydelig i forbindelse med mitt spørsmål, som var stilt til samferdselsministeren, som ikke hadde noe med det å gjøre. Det er bare en liten detalj, men det viser at dette er et kjempestort område, når vi forutsetter en slik endring i disse områdene.

Jeg vil utfordre statsråden og spørre, selv om jeg skjønner at det kanskje ikke først og fremst er hennes ansvar, om det ikke er hennes oppfatning at man bør se dette i en enda mer samordnet form fra Regjeringens side.

Statsråd Helga Pedersen [12:43:46]: Jeg er helt enig i at de ulike departementene må være koordinert både i det spørsmålet vi helt konkret diskuterer her, og også i nordområdepolitikken som sådan. Det er også viktig at vi deltar aktivt i internasjonale prosesser, slik at vi i størst mulig grad er koordinert med verden rundt oss.

Jeg skal i denne sammenhengen begrense meg til å snakke om det som helt konkret gjelder mitt ansvarsområde i forhold til nye sjøruter. Der er jeg opptatt av tre ting. Det ene er at vi har de riktige risikoanalysene, at vi har en beredskap som er dimensjonert i forhold til det. Det andre er at vi jobber bilateralt sammen med Russland, for slik å påvirke standarden for sikkerhet og beredskap i nordlige farvann. Det tredje er det arbeidet vi deltar i i IMO, der man legger regelverket for sjøfarten. Et ferskt eksempel i så måte er det nye forbudet mot bruk av tung bunkersolje, noe som ikke minst har betydning for sjøtransporten i nord.