Anders Anundsen (FrP) [12:01:12]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsministeren:

«Antallet utenlandsstudenter går fortsatt ned, i strid med intensjonene i Kvalitetsreformen. På verdensbasis blir det flere studenter som tar utdanning utenfor hjemlandet. Økonomiske forhold er nok én viktig årsak til nedgangen i antallet utenlandsstudenter. Regjeringen hevder de vil satse på flere utenlandsstudenter.

Hvorfor har ikke statsråden foreslått endringer i finansieringsordningene for utenlandsstudenter slik at alle, uansett økonomi, skal få mulighet til å ta en helgradsutdanning i utlandet?»

Statsråd Tora Aasland [12:02:01]: I Kvalitetsreformen ble flere innsatsområder vektlagt for å oppnå et økt internasjonalt aktivitetsnivå. Her kan nevnes deltakelse i internasjonale programmer og institusjonsforankrede utvekslingsavtaler, flere utenlandske studenter til Norge, utnyttelse av mulighet for å delta i internasjonalt forskningssamarbeid og gjensidige samarbeids- og utvekslingsavtaler, og etablering av utdanningstilbud på engelsk. Tilbud om studieopphold i utlandet, i første rekke med reformen delstudier, som del av gradsstudium i Norge, var et av tiltakene.

Et økt internasjonalt aktivitetsnivå er nødvendig for å få nye impulser i sektoren og øke kvaliteten i norsk høyere utdanning og forskning.

Evalueringen av Kvalitetsreformen viste at reformen har gitt internasjonaliseringsarbeidet i universitets- og høyskolesektoren økt oppmerksomhet. I St.meld. nr. 7 for 2007-2008, Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning, la departementet vekt på at universiteter må ha en helhetlig tilnærming til internasjonalisering. Det er nødvendig at institusjonene videreutvikler det strategiske arbeidet, slik at internasjonalisering tydeligere kan bidra til kvalitetsutvikling i utdanning og forskning. Det vil være viktig med bedre kobling mellom studentutveksling og forskerutveksling gjennom institusjonelle avtaler som bidrar til økt kvalitet i denne typen utveksling.

Studenter som tar hele grader i utlandet, er i begrenset omfang omtalt i forbindelse med Kvalitetsreformen, og deres bidrag til internasjonalisering vil være et annet enn delstudentenes.

I internasjonal sammenheng er den norske utdanningsstøtten meget god, spesielt når det gjelder adgangen til å ta med seg utdanningsstøtten til utlandet. Norge er et av de få land, sammen med øvrige nordiske land, som i en årrekke har lagt til rette for at studenter kan ta utdanning utenfor hjemlandet. Andre europeiske land følger nå etter og bruker de nordiske støtteordningene som gode eksempler på hvordan det kan legges til rette for internasjonalisering, ved at studenter kan ta med seg utdanningsstøtte ut av landet.

Når det gjelder mobilitet blant studenter, er det som tidligere nevnt viktig å skille mellom gradsstudenter og delstudenter, fordi det er ulik politikk, ulik utvikling, og sannsynligvis er det også ulike årsaker til utviklingen i antall for disse to gruppene.

Nedgangen i antallet studenter i utlandet, både de som tar en del av sin norske utdanning i utlandet, og de som tar en hel grad i utlandet, vil bli drøftet i den varslede stortingsmeldingen om internasjonalisering. Det samme gjelder også økonomiske forhold for dem som tar utdanning i utlandet.

Vi kjenner ikke årsakene til at antallet studenter i utlandet har gått ned, men i forbindelse med meldingen er det satt i gang et eksternt arbeid for å kartlegge årsaker til dette. Studier i Europa viser at personlig motivasjon, språkkunnskaper og tilrettelegging for mobilitet i hjem- og mottakerland er viktige faktorer ved siden av økonomi når studentene skal velge om de vil reise ut. For noen fag og land går antallet ned, mens det stiger for andre. Også til land uten eller med lave skolepenger er det eksempler på at antallet synker.

Stortingsmeldingen vil ha en bredere tilnærming til problemstillingene enn bare hvor mange studenter som tar utdanning utenfor Norge.

Det er viktig at vi ved siden av mobilitet ikke glemmer at internasjonalisering også skal bety noe for det store flertallet studenter som ikke velger å ta hele eller deler av studiene ute. Internasjonalisering er institusjonspolitikk og et viktig bidrag til å bygge kvalitet i norsk høyere utdanning. Det er derfor en viktig side ved Kvalitetsreformen.

Hovedessensen i mitt svar er at vi har en god finansieringsordning som vi kan være stolt av, og jeg har også selv hørt fra norske studenter i utlandet at de er svært tilfredse med den ordningen som er.

Anders Anundsen (FrP) [12:05:36]: Jeg vil takke for svaret. Svaret var mye mer omfangsrikt enn det spørsmålet var, fordi dette spørsmålet dreier seg om gradsstudenter/helgradsstudenter i utlandet.

For noen er finansieringsordningen god, for andre er den det ikke. De studentene som særlig faller utenfor dette gode finansieringssystemet som statsråden skryter av, er f.eks. de studentene som ønsker å ta en bachelorutdanning som i noen land har et fireårig løp istedenfor et treårig, som det vanligvis er i Norge. Det er en rekke land som har et fireårig løp. Da er ordningen slik at de ikke får støtte til fire, men tre år av dette utdanningsløpet. Denne regjeringen har hevdet at det har vært viktig å sørge for at flere studenter skal få lov til å ta helgradsstudier i utlandet. Da synes jeg det er underlig at man skryter av en ordning som vitterlig ikke er god nok.

Min direkte utfordring til statsråden vil være: Vil statsråden nå sørge for at studenter som vil ta fireårig bachelor i utlandet, får det finansiert?

Statsråd Tora Aasland [12:06:40]: Denne regjering prioriterer mastergradsstudenter og det å ta deler av graden i utlandet.

Når det gjelder bachelorstudiet, vil jeg hevde at norske læresteder har god kapasitet på bachelornivå. Det er en del norske læresteder som mener at ekstra skolepenger til slike studier i utlandet på flere år enn man kan ta i Norge, er konkurransevridende for noen norske institusjoner. Det som også er tilfellet her, er at man opparbeider seg et lån for et lengre løp i studiene enn det man ville gjort ved f.eks. en treårig bachelor.

Så langt har det vært argumenter for at vi ikke har ønsket å stimulere noe ekstra til akkurat dette. Men det er ingenting i veien for at studenter kan gjøre avtaler likevel og ta sin bachelorgrad i utlandet, vel vitende om at man da ikke helt harmoniserer med det faglige nivået i Norge. Det er derfor det er forskjell på antall år.

Anders Anundsen (FrP) [12:07:40]: Jeg vil takke for svaret nok en gang. Jeg er ikke spesielt glad for innholdet, og jeg synes det er underlig at man fra Regjeringens side prioriterer mastergradsstudenter og delgradsstudenter, mens bachelorgradsstudenter som vil ta en hel grad i utlandet, skal prioriteres bort. Det er også i strid med det departementet tidligere har sagt om bl.a. en strategi de har gjennomført i samarbeid med den amerikanske ambassaden, hvor man har jobbet aktivt for å bidra til å øke utvekslingen mellom USA og Norge. Da er det såkalte «freshman year» en av de problemstillingene som departementet tidligere har vært tydelig på at de vil bidra til å løse for studentene. Og det er en enkel måte å løse det på, og det er å gi finansiering for «freshman year».

Jeg forstår at denne statsråden har en annen holdning enn hennes forgjenger. Jeg vil gjerne be statsråden utdype hvorvidt departementet nå har snudd, slik at man ikke skal bidra til å finansiere «freshman year».

Statsråd Tora Aasland [12:08:41]: Det er en forskjell i kvalitetsvurdering som ligger til grunn for at man fra norsk side ikke uten videre finansierer det første året i amerikansk utdanning, f.eks., fordi det tilsvarer det siste året i norsk videregående utdanning. Der står vi sammen med andre europeiske land, og det er fordi det er en ulik faglig vurdering av studiene. Det er det som ligger til grunn.

Jeg vil berolige representanten med at jeg tar alle innspill med i det arbeidet vi nå holder på med om en melding om internasjonalisering. Vi kommer selvfølgelig til å vurdere disse sidene der, men det jeg har svart nå, er det som er min oppfatning av situasjonen. Jeg ønsker fremdeles å stimulere både til internasjonalisering og til studier i utlandet, men jeg vil legge hovedvekten på at det dreier seg om deler av studiene og masterstudiene.