Dagsorden

• Formalia

• Sak nr. 1

  Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om framtidig lokalisering og organisering av Norges veterinærhøgskole (Innst. S. nr. 176 (2007-2008), jf. St.prp. nr. 30 (2007-2008))

• Sak nr. 2

  Interpellasjon fra representanten Gunnar Gundersen til forsknings- og høyere utdanningsministeren:
  «NOKUTs evaluering av lærerutdanningen ble presentert i september 2006. Den vakte oppsikt med sin omfattende kritikk og avdekking av feil og mangler ved utdanningen. Daværende statsråd Djupedal varslet i debatter en «nasjonal dugnad» og skrev i pressemelding fra departementet den 22. september 2006 at «[...] vi må skjerpe kravene til lærerutdanningen. Dette arbeidet vil departementet umiddelbart starte opp, [...]». Medieoppslag i det siste har igjen satt fokus på utfordringene. Styrene/ledelsen ved institusjonene har ansvar for oppfølging av studienes innhold. I spørretimen onsdag 30. januar 2008 besvarte ikke statsministeren hvilke initiativ som er tatt for å sikre at de følger dette opp. Det er varslet en stortingsmelding ved årsskiftet 2008/2009, men det skulle ikke være noen grunn til å vente på denne for å rette på mangler ved dagens utdanning.
  Hvilke initiativ er tatt overfor styrene for å bidra til en umiddelbar forbedring ved institusjonene?»
  

• Sak nr. 2 (videre behandling av saken)

  Interpellasjon fra representanten Gunnar Gundersen til forsknings- og høyere utdanningsministeren:
  «NOKUTs evaluering av lærerutdanningen ble presentert i september 2006. Den vakte oppsikt med sin omfattende kritikk og avdekking av feil og mangler ved utdanningen. Daværende statsråd Djupedal varslet i debatter en "nasjonal dugnad" og skrev i pressemelding fra departementet den 22. september 2006 at "[...] vi må skjerpe kravene til lærerutdanningen. Dette arbeidet vil departementet umiddelbart starte opp, [...]" Medieoppslag i det siste har igjen satt fokus på utfordringene. Styrene/ledelsen ved institusjonene har ansvar for oppfølging av studienes innhold. I spørretimen onsdag 30. januar 2008 besvarte ikke statsministeren hvilke initiativ som er tatt for å sikre at de følger dette opp. Det er varslet en stortingsmelding ved årsskiftet 2008/2009, men det skulle ikke være noen grunn til å vente på denne for å rette på mangler ved dagens utdanning.
  Hvilke initiativ er tatt overfor styrene for å bidra til en umiddelbar forbedring ved institusjonene?»
  
  

• Sak nr. 3

  Interpellasjon fra representanten Dagrun Eriksen til forsknings- og høyere utdanningsministeren:
  «Forekomstene av psykiske lidelser er større blant studenter enn i befolkningen ellers. Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse for studenter 2005 føler en av fire studenter i Norge seg deprimert over egen situasjon. Helse- og trivselsundersøkelsen fra Studentsamskipnaden i Trondheim fra 2007 viser også at en av fem trondheimsstudenter er i høyrisikosonen for å utvikle angstlidelser. Det er vanskelig å finne en entydig årsak, men det pekes blant annet på manglende sosiale rettigheter, prestasjonspress og dårlig økonomi. Samtidig har mange av studentsamskipnadene sett seg nødt til å øke semesteravgiften og/eller andelen til psykososial seksjon for å kunne opprettholde et tilfredsstillende tilbud til studentene uten for stor grad av egenbetaling.
  Vil statsråden se nærmere på studenters psykiske helse, og om modellene for tildeling av midler til psykososialt arbeid blant studenter er gode nok?»
  
  

• Sak nr. 4

  Interpellasjon fra representanten Ine Marie Eriksen Søreide til forsknings- og høyere utdanningsministeren:
  «En av målsettingene med Kvalitetsreformen er mer internasjonalisering og at flere studenter skal få mulighet til å ta utdanning i utlandet. Likevel viser de siste tallene fra Lånekassen at vi nå har det laveste antallet helgradsstudenter ute på ti år. For studieåret 2006-2007 var det 12375 helgradsstudenter i utlandet, og det er en nedgang på 3000 studenter på fire år. 6 564 studenter er i utlandet på delgradsstudier, noe som er en nedgang på 500 studenter fra året før. Nedgangen er størst i engelskspråklige land, men også i svært viktige land som Frankrike og Tyskland er det nå historisk få norske studenter. I tillegg til faglig kompetanse oppnår utenlandsstudentene en tilleggskompetanse i form av språk- og kulturforståelse. Denne tilleggskompetansen etterspørres i stadig større grad av både offentlige og private arbeidsgivere.
  Hvordan vil Regjeringen bidra til at flere studenter tar studier i utlandet?»
  
  

• Referatsaker

• Voteringer