Interpellasjon fra representanten Odd Einar Dørum til barne- og likestillingsministeren:
«På 1940- og 1950-tallet gjemte en rekke ugifte kvinner seg bort når de ble gravide. De fødte i skjul og ga bort barnet etter fødselen. Jordmødre og adopsjonssakførere hjalp kvinnene, men drev samtidig en virksomhet som var svært tvilsom. Staten ved fylkesmannen godkjente adopsjonsforeldre, og det har vist seg at denne kontrollen var svært mangelfull. Ofte holdt det med en vandelsattest, at en øvrighetsperson gikk god for hjemmet, og at adoptivforeldrene hadde bedre økonomi enn den biologiske moren. Mange av barna fikk gode hjem, men en stor del kom til adoptivforeldre som lot barna lide. Boka «Mødre uten barn», som kom ut i fjor, avdekker denne ukjente delen av norsk kvinne-, barne- og adoptivhistorie. Mange av de adopterte har gjennom hele sitt liv lidd både fysisk, psykisk og økonomisk på grunn av den manglende omsorg og den overlast de led.
Hva vil statsråden gjøre for å sette fokus på de adoptertes situasjon og for å komme dem i møte?»