Stortinget - Møte onsdag den 2. april 2008 kl. 10
President: Thorbjørn Jagland
Spørsmål 5
Bård Hoksrud (FrP) [11:09:32]: «Justervesenet laget i 2007 en rapport om svinn av drivstoff. Rapporten synliggjør at det årlig blir borte store mengder drivstoff på vegen fra raffineriet og fram til tankingen skjer hos den enkelte bensinforhandler. Det betyr at det årlig er store mengder drivstoff som man ikke vet hvor er blitt av, og som kan utgjøre en miljøfare.
Vil statsråden ta et initiativ til å iverksette tiltak for å finne ut hvor de store mengdene drivstoff blir av, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere utslippet/svinnet?»
Statsråd Erik Solheim [11:10:08]: Det var i siste liten at jeg fant de utmerkede papirene jeg har fått av mitt gode embetsverk i Miljøverndepartementet.
Rapporten fra Justervesenet peker på ulike årsaker til svinnproblemer ved drivstoffomsetningen. Det antas at feil i målingene kan være en av flere grunner til at det er rapportert avvik mellom mengde drivstoff som mottas, og mengde drivstoff som selges. Det vises også til at reduksjon av egenvekt, forårsaket av temperaturendringer, og tyveri, f.eks. i form av ufullstendig tømming av tankbil, kan være mulige årsaker. Man vet altså simpelthen ikke den eksakte årsaken. Det kan være en, flere eller en kombinasjon av disse ulike faktorene.
Det kan heller ikke utelukkes at noe av drivstoffet kommer ut i naturen gjennom fordamping ved lagring og salg og ved lekkasje ved lagring. Fordamping av bensin medfører utslipp av flyktige organiske forbindelser, VOC, som bidrar til dannelse av bakkenært ozon. Noen av stoffene i bensindamp, som benzen og aromater, er kreftframkallende. Av disse er benzen det farligste.
Norge har i tråd med gjeldende EU-lovgivning stilt krav til avdamping ved distribusjon av bensin fra raffineriene til utsalgsstedene samt stilt krav til benzeninnholdet i bensin. Som en del av arbeidet med opprydding i forurenset grunn vil Statens forurensningstilsyn, SFT, i løpet av 2008 starte et kartleggingsarbeid for å beregne utslipp fra tankene og ned i grunnen, både for eksisterende og nedlagte bensinstasjoner. Arbeidet forventes ferdigstilt i løpet av 2009-2010. Hvilke tiltak vi skal sette i verk, må vurderes på bakgrunn av denne kartleggingen.
Bård Hoksrud (FrP) [11:11:48]: Jeg takker statsråden for svaret.
Det har jo kommet fram beregninger som tyder på at så mye som over 23 000 millioner liter kan forsvinne årlig. Det har en stor konsekvens for dem som driver bensinstasjoner, for det er de som får avgiftsregningen rett i fanget. For en bensinforhandler kan det dreie seg om inntil 150 000 kr i snitt. Det er mye penger som bare er rene utgifter for den enkelte bensinforhandler.
Jeg synes det er bra at statsråden sier at SFT nå vil komme tilbake til dette, men jeg håper at han kan være litt klarere og tydeligere. Justervesenets rapport nevner en del ting som man bør gå videre med og se nærmere på. Kanskje kan man bruke noen av de 150-300 mill. kr som staten tar inn fra bensinforhandlerne, som bensinforhandlerne aldri ser noe til. Jeg vil også gjerne utfordre statsråden på om han kan være litt mer konkret. Kan han se litt på det å bruke noen av disse midlene, for på den måten å redusere utslippet, og også selvfølgelig se på muligheten til å gjøre det litt bedre for bensinforhandlerne økonomisk?
Statsråd Erik Solheim [11:12:57]: Jeg må bare si at jeg er glad for at representanten Hoksrud har stilt dette spørsmålet, for jeg var ikke oppmerksom på dette problemet før spørsmålet ble stilt her.
Som det framkommer, er det, potensielt i alle fall, veldig svære bensinmengder og dermed også kroneverdier som går til spille. Det er vanskeligere å vite hvilke tiltak man skal sette inn, når man ikke vet årsaken. Det vil jo være fundamentalt forskjellig med tyveri og med fordamping, f.eks. Men vi skal ta dette som en tilskyndelse til å gå dypere inn i materien og se mer på det, og dermed også vurdere hvilke tiltak som kan settes i verk.
Når det gjelder de skattemessige og avgiftsmessige problemstillingene, er det klart at det er vanskelig. Sett ut fra en bensinforhandlers interesser kunne det være fordeler knyttet til å få dette direkte på seg, men det vil også bety større problemer både for den enkelte og for staten, i form av økt byråkrati og mer papirvelde, enn når det er noen få instanser som det drives inn fra.
Bård Hoksrud (FrP) [11:14:01]: Jeg synes også det er veldig bra at statsråden nå kommer dette i møte. For meg handler det om at det er et viktig miljøspørsmål. Hvor blir så mange millioner liter drivstoff av? Hvilke konsekvenser har det for nærmiljøet, miljøet rundt bensinstasjoner, og ikke minst der hvor dette forsvinner? Jeg synes det er viktig å få satt trykk på dette og begynne å se nærmere på det for å finne løsningene.
Jeg har også lyst til å utfordre på dette med den økonomiske problematikken, og håper at statsråden vil ta det med seg tilbake til partikollegaen finansministeren. Vi vet at det for en del andre produkter er en ordning hvor man altså, der det kan bevises at man ikke får solgt produktene, får redusert avgiftene og får refusjon for avgiftene. Jeg håper at statsråden vil ta med seg dette, fordi det er en stor belastning for mange bensinforhandlere, som det er et stort problem for. 150 000 kr rett på bunnlinjen er mye penger, og det har store konsekvenser for mange som i dag sliter med små marginer. Vi vet at dette er et område hvor det er små marginer for den enkelte bensinforhandler.
Statsråd Erik Solheim [11:15:07]: Vi skal definitivt ta med oss representanten Hoksruds syn på det videre.
Når det gjelder selve grunnproblemet, vil det også være interessant - som en amatør betrakter det - å se på hva andre land har gjort på dette området, for det er veldig vanskelig å tro at denne forsvinningen er et særnorsk problem. Det vil være interessant å se om det finnes studier i andre land om det samme problemet. De kan i så fall sikkert gi indikasjoner på hva som er årsaken til problemet i Norge også.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål nr. 1, fra representanten Ketil Solvik-Olsen til olje- og energiministeren.