Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:58:56]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren:

«Det blir meldt om uakseptable arbeidsforhold for polske byggearbeidere. Oppsigelser uten grunn, lønn under tariff, altfor lange arbeidsdager og uforsvarlige boforhold virker ikke uvanlig. Arbeidsinnvandringen er rekordhøy, og behovet framover er fortsatt stort.

Føler statsråden at eksisterende ressurser og tiltak mot sosial dumping er tilpasset den sterke økningen i arbeidsinnvandring, og hva vil statsråden gjøre for at slike grove tilfeller av sosial dumping kan unngås i framtiden?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:59:51]: La meg starte med å si at jeg er glad for spørsmålet. Det er ingen tvil om at det representanten spør om, er veldig viktige problemstillinger for det norske samfunnet, for det handler på mange måter om det å bekjempe sosial dumping, og det handler på mange måter om å ta vare på vår samfunnsmodell. Der tror jeg både Regjeringen og regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti har felles ambisjoner.

Regjeringen ønsker at det skal være attraktivt for arbeidsinnvandrere å komme til Norge, og det er viktig at alle som jobber her, sikres skikkelige lønns- og arbeidsvilkår. Det er interessant at en undersøkelse som Arbeidstilsynet har fått foretatt, viser at virksomheter som driver sosial dumping, er i utakt med holdningene til folk flest. Åtte av ti nordmenn vil boikotte virksomheter som driver sosial dumping.

Regjeringen har siden tiltredelsen høsten 2005 arbeidet systematisk med å få på plass tiltak for å oppnå ryddige arbeidsforhold gjennom handlingsplanen mot sosial dumping. Vi erfarer nå at arbeidet har effekt. Både Arbeidstilsynet og byggebransjen melder om bedringer. Det betyr likevel ikke at alt er bra. Økt oppmerksomhet og nye effektive tiltak vil antagelig i første omgang føre til at flere eksempler blir avdekket, noe jeg mener vi har sett den siste tiden.

Regjeringen har økt Arbeidstilsynets budsjetter kraftig, senest med 10 mill. kr for 2008. Denne økningen skal bidra til forsterket tilsynsinnsats og styrking av etatens arbeid med å gi målrettet og god informasjon til arbeidsgivere og arbeidsinnvandrere.

Arbeidstilsynet kan nå bruke pålegg, stansing og tvangsmulkt ved tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsloven og utlendingsloven. Sammen med økt bemanning har dette ført til et mer effektivt tilsyn. Tilsynsrapportene viser nå en positiv utvikling. Dette betyr at Regjeringens styrking av etaten har vært en riktig prioritering.

Selv om handlingsplanen mot sosial dumping ser ut til å virke, er det viktig å holde innsatsen oppe for å motvirke at det danner seg et B-lag i norsk arbeidsliv. Derfor kommer Regjeringen i løpet av dette halvåret med flere nye tiltak. La meg nevne noen:

• Rett før påske ble det innført såkalt påseplikt for oppdragsgivere og innsynsrett for tillitsvalgte ved allmenngjøring av tariffavtaler. Forskriften pålegger hovedleverandører ansvaret for å påse at underleverandører følger allmenngjøringsforskriftene. Tillitsvalgte hos hovedleverandøren får innsyn i lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandørene for å kunne undersøke om vilkårene er i samsvar med kravene. Dersom det oppdages brudd, kan de gi opplysningene til tilsynsetatene, slik at disse kan følge opp.

Videre, og dette tror jeg er veldig viktig:

• Alle arbeidstakere som utfører arbeid på bygg- og anleggsplasser, ca. 300 000 personer, skal ha ID-kort innen sommeren 2008. Forskriften ble vedtatt i fjor, den er satt i kraft, og produksjonen av ID-kort er i full gang.

• Fra 1. mars 2008 gjelder skjerpede krav til offentlige oppdragsgivere i stat og kommune ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeid. Ifølge reguleringen må oppdragsgiverne stille kontraktsrettslige krav om at arbeidstakerne skal ha normale lønns- og arbeidsvilkår. Oppdragsgiverne skal dessuten gjennomføre nødvendige kontroller for å sjekke at krav til lønns- og arbeidsvilkår faktisk blir overholdt, og sanksjonere dersom det oppdages brudd.

• Forskrift om obligatorisk melde- og registreringsplikt for bemanningsforetak som skal drive virksomhet i Norge, og forbud mot innleie fra virksomheter som ikke er registrert, har vært på høring med frist 10. januar 2008. Det planlegges å vedta den nye forskriften i løpet av våren, med full implementering av ordningen høsten 2008.

Vi mener disse tiltakene vil ha god effekt. For å sikre en fortsatt oppmerksomhet rundt sosial dumping vil Regjeringen arrangere en erfaringskonferanse 13. mai 2008. Sammen med partene i arbeidslivet vil vi her oppsummere erfaringene med arbeidet mot sosial dumping så langt, og drøfte behovet for eventuelle nye tiltak, ikke minst med fokus på nye bransjer.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:04:51]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg synes det er positivt at Arbeidstilsynet virker, og jeg synes det er positivt å høre om holdningsendringen på det området.

Kristelig Folkeparti støtter det systematiske og strategiske arbeidet som gjøres for å redusere sosial dumping, fra innsynsrett og påseplikt til ID-kort, som var nevnt. Jeg synes det er veldig uverdig at arbeidstakere som vi trenger, blir behandlet på en sånn måte som vi har sett dårlige eksempler på i det siste, og jeg synes det er ekstra ille at de dårligste eksemplene kommer fra byggeplasser der stat og statlige selskap står som oppdragsgivere. De har påseplikt, det er nevnt. Men hva kan stat og kommune gjøre for å forebygge sosial dumping på en bedre måte? Burde ikke nettopp stat og kommune være gode eksempler for andre oppdragsgivere?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:05:53]: Jo, jeg synes at det er et viktig poeng. Nettopp derfor er det også, som jeg sa i mitt hovedsvar, at vi nå har innført skjerpede krav til offentlige oppdragsgivere i stat og kommune ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeid, og at vi nå har fått en regulering som gjør at oppdragsgiverne må stille kontraktsrettslige krav om at arbeidstakerne skal ha normale lønns- og arbeidsvilkår. Men ikke minst like viktig: Oppdragsgiverne skal dessuten foreta nødvendige kontroller for å sjekke om dette oppfylles, og sanksjonere dersom det oppdages brudd.

Med alle mulige forbehold - jeg mener jo dette er svært viktig - var, så vidt jeg husker, Kristelig Folkeparti imot det. Så ja, jeg er enig i at staten er viktig, og da tror jeg dette er noe av det aller viktigste. Tar jeg feil, må jeg be om unnskyldning for det.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:06:56]: Jeg takker igjen for svaret.

Jeg har lyst til å gå over på noe annet. Jeg var på besøk i flere bedrifter i mitt hjemfylke, og jeg må si at her var lønns- og boforhold i skjønneste orden. Det var veldig hyggelig å se. Bedriftene var veldig opptatt av at de utenlandske arbeidstakerne skulle bli inkludert i lokalsamfunnet på en veldig god måte, og hadde derfor satt i gang norskkurs og betalt for det. Men det ble dessverre for dyrt for dem i lengden.

Så mitt spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren er om han kan tenke seg å støtte et spleiselag der stat, kommune og bedrifter deler på utgiftene til språkkurs. Vi vet jo hvor viktig språk er for dialog og det å kunne snakke sammen, enten det er på arbeidsplassen eller i fritiden.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:07:59]: Det representanten Woie Duesund nå tar opp, er veldig viktig. Det handler om norskopplæring knyttet i og for seg til arbeidsinnvandreren, men minst like viktig er det, vil jeg si, at vi nå ser mange arbeidsinnvandrere bringe med seg familien, da det danner grunnlag for familiegjenforening. Ikke minst for de familiegjenforente til arbeidsinnvandrere er norskopplæring kjempeviktig, så vi ikke gjør den samme feilen som vi gjorde på 1960- og 1970-tallet, da mange ektefeller til familieinnvandrere ikke kom ut i jobb. Da blir effekten av arbeidsinnvandringen dårligere, og det er ikke bra for de kvinnene, hovedsakelig, som berøres. I den stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring som jeg vil legge fram ganske snart, er norskopplæring knyttet til arbeidsinnvandreren, men ikke minst til de familiegjenforente til arbeidsinnvandreren, et viktig tema, der vi vil invitere Stortinget til en drøfting av hvilken vei vi skal gå for å styrke norskopplæringen for disse gruppene.