Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Hanne Dyveke Søttar til miljø- og utviklingsministeren, er overført til olje- og energiministeren som rette vedkommende.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) [11:31:15]: «Tall fra NVE viser at det finnes et vannkraftpotensial i vernede vassdrag på så mye som 44,2 TWh. Regjeringen ønsker økt satsing på fornybar energi, men har så langt ikke vært villig til å se nærmere på dette potensialet. Vassdragsvernet startet i 1973. Den teknologiske utviklingen siden da tilsier at man kan utnytte kraftpotensialet mer skånsomt og også vil kunne ivareta intensjonene bak verningen.

Vil statsråden ta initiativ til ny gjennomgang av verneplanene med tanke på CO₂-fri kraftproduksjon?»

Statsråd Åslaug Haga [11:31:55]: Bare for ordens skyld: Siden spørsmålet gjelder mitt konstitusjonelle ansvar, er saken overført fra miljø- og utviklingsministeren til olje- og energiministeren.

Stortinget vedtok Verneplan for vassdrag i 1973, 1980, 1986 og 1993. En supplering av verneplanene ble vedtatt i Stortinget i 2005. Verneplanene omfatter ulike vassdrag som til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. I forbindelse med suppleringen av verneplanen vedtok Stortinget å åpne for konsesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt opptil 1 MW i vernede vassdrag. Forutsetningen var at slike utbygginger ikke skulle svekke verneverdien i vassdragene.

Jeg er klar over kraftpotensialet som ligger i de vernede vassdragene, og at det på grunn av klimautfordringene kan argumenteres for at en bør se på vassdragsvernet på nytt. Samtidig må behovet for klimavennlig fornybar energi ses i sammenheng med andre miljøverdier. Vassdragsnaturen er unik, og Norge har et internasjonalt ansvar for å verne om og forvalte denne naturarven. Vassdragsvernet spiller en meget viktig rolle i denne sammenheng. Vi må på samme tid forvalte våre vernede vassdrag slik at vi kan være sikre på at disse vassdragene til enhver tid oppfyller kravene til de verneverdiene som Stortinget har lagt til grunn gjennom behandlingen av verneplanene gjennom åra.

Jeg anser det ikke aktuelt å ta vassdrag ut av verneplanen, men vi vurderer en mer differensiert forvaltning av vernet. Det kan bety at vernet styrkes i noen vassdrag, og det kan bety at man lemper på vernet i andre, men da uten at det går på bekostning av verneverdiene.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) [11:34:08]: I de første verneplanene fra 1973 og 1980 ble det vektlagt å verne helhetlige vassdrag. De enkelte elementene i selve vassdraget ble ikke nærmere vurdert. Det er en av grunnene til at man synes det kan være på tide å gå gjennom det. Verneplanene setter jo også en stopper for både opprusting av eksisterende anlegg og bygging av nye.

Nå har Regjeringen sagt at de ønsker å stimulere til å utnytte potensialet for opprusting av eksisterende vannkraftverk. Vil dette også gjelde kraftverkene som er i vernede vassdrag, og hva blir da eventuelt gjort?

Statsråd Åslaug Haga [11:34:42]: Jeg er levende opptatt av at vi skal utnytte vassdragene våre på en klok måte, og at vi skal bruke dem også til å produsere energi. Derfor er jeg levende opptatt av småkraft, og ønsker å legge til rette for at vi kan utvikle småkraftpotensialet vårt.

Så har vi et betydelig potensial for utvikling i vassdrag som ikke er vernet. Derfor kommer jeg først og fremst til å ha oppmerksomheten rettet mot det. Men som sagt mener jeg at det kan være grunnlag for å vurdere en mer differensiert forvaltning også i områder som er vernet, og det kommer jeg til å legge til grunn i det videre arbeidet.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) [11:35:43]: Da suppleringen av verneplanen ble behandlet i 2005, ble det også behandlet et representantforslag, Dokument nr. 8:14 for 2004-2005, og jeg regner med at statsråden har inngående kjennskap til det ettersom hun var en av forslagsstillerne. I den debatten ble det framsatt fellesforslag fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet om å stanse vernetiltakene inntil videre, gå gjennom dette og se hva man eventuelt kunne endre.

Nå er jo Åslaug Haga blitt statsråd og har muligheten til å rydde opp og gå gjennom dette selv. Da spør jeg: Hva kan man gjøre? Hva vil bli gjort?

Statsråd Åslaug Haga [11:36:23]: Vi vil gjøre nettopp det jeg har sagt, se på muligheten for å differensiere forvaltningen av vernet. Det vil måtte bety at vi går inn i hvert enkelt tilfelle og ser om det er muligheter for å gjøre kloke justeringer. Det kan jo ende med at man strammer inn vernet, fordi verneverdiene ikke blir ivaretatt på en tilstrekkelig måte, men det kan også bety en utvidelse, hvis det er mulig parallelt med at man ivaretar det vernet som Stortinget har definert. Så mitt svar på spørsmålet er at jeg vil følge opp forslaget ved å tilnærme meg problemstillingen på en differensiert måte, ved å se på enkeltsaker.

Men vi må aldri glemme at vi fortsatt har et stort potensial i ikke-vernede vassdrag, og jeg tror representanten og jeg fort blir enige om at det også er et viktig område å jobbe med.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 3.