Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Vera Lysklætt til kommunal- og regionalministeren, vil bli besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren som rette vedkommende.

Vera Lysklætt (V) [11:46:45]: Jeg har følgende spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsministeren:

«85 pst. av innbyggerne i Norge får vann fra et kommunalt vannverk. Vann er vårt viktigste næringsmiddel. For å holde tritt med naturlig avgang blant ingeniører i vann- og avløpssektoren må det hvert år utdannes og rekrutteres 28 nye. I 2006 ble det utdannet bare 15. Hvis denne tendensen fortsetter, vil antallet ingeniører i VA-sektoren være halvert innen 2020.

Har statsråden gjort seg noen tanker om hvorvidt staten skal bidra i større grad enn i dag for å sikre den framtidige kompetansen i vann- og avløpssektoren?»

Statsråd Tora Aasland [11:47:39]: Jeg kan forsikre representanten om at denne regjeringen tar rekrutteringsproblemene innenfor teknologiske fag på alvor, og har som en del av sin realfagstrategi «Et felles løft for realfagene» etablert et forum, Nasjonalt forum for realfag. Dette forumet skal føre dialog med arbeidslivet om hvordan vi skal løse utfordringene.

Jeg er ikke kjent med kilden til representantens tall for behovet for og etterspørselen etter ingeniører med spesiell kompetanse innenfor vann og avløp, og det er vanskelig å finne eksakte tall når det gjelder personer med denne typen spesifikk kompetanse. Flere institusjoner har emner om vann- og avløpsdrift som en del av spesialiseringen innenfor byggingeniørutdanningen, og tall fra Database for statistikk om høgre utdanning tyder på at antallet kandidater med denne kompetansen er høyere enn det representanten Lysklætt viser til. Det er likevel rimelig grunn til å anta at kommunal sektor opplever utfordringer med å rekruttere ingeniører, når vi nå ser at også privat sektor har problemer med å fylle ledige stillinger.

Høyskolene og universitetene har stor faglig autonomi, og det er i stor grad opp til den enkelte institusjon hvilke utdanningstilbud de velger å gi. Dette kan i noen tilfeller ha negative konsekvenser for spesialiserte utdanningstilbud som ikke framstår som attraktive for utdanningssøkende. På den annen side har institusjonene et ansvar for å utdanne kandidater med kompetanse som samfunnslivet har behov for, og dermed for å gjøre disse utdanningstilbudene mer attraktive.

Generelt bruker myndighetene ulike virkemidler for å legge til rette for at tilstrekkelig mange unge har god realfaglig kompetanse og bl.a. ser ingeniøryrker som mulig karrierevei. Som en oppfølging av Regjeringens realfagstrategi har Kunnskapsdepartementet utviklet årlige tiltaksplaner. I gjeldende tiltaksplan framheves bl.a. bruk av praksis i utdanningen som virkemiddel for å gi studentene et innblikk i arbeidslivet og dermed motivere dem til å fullføre utdanningen.

Samtidig må de ulike sektorene selv ta et hovedansvar for rekrutteringen. Kommunene bør utnytte praksis og andre tiltak for å vise ingeniørstudentene de spennende mulighetene som spesialisering innen vann og avløp gir. Et godt initiativ jeg er kjent med, er en felles «trainee»-ordning innenfor vei, vann, avløp og renovasjon, som åtte kommuner og tre interkommunale selskaper på Romerike har etablert.

Oppsummert gjør Regjeringen mye for å øke det totale tilfanget av kandidater med teknologisk kompetanse. Vi legger til rette for at de ulike bransjene får mulighet til å vise seg fram. Så må også vann- og avløpssektoren bli flinkere til å utnytte virkemidler og tiltak som gjør at de kan tiltrekke seg en tilstrekkelig del av kandidatene.

Vera Lysklætt (V) [11:50:23]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg har oppfølgingsspørsmål.

Vi er alle opptatt av å utvikle oss og av å prøve å gjøre ting bedre. Den store satsingen på ingeniørutdanning på 1960- og 1970-tallet bidrog til å gjøre infrastrukturen i kommunal sektor stadig bedre og brakte lokal velferd opp på et nivå som er ledende i verden. Nå er vi inne i en epoke da stadig flere profesjoner får lengre og lengre utdanningsløp, mens utdanning innenfor teknisk sektor og ingeniørutdanningen er i ferd med å bli blant de korteste.

Et enkelt grep fra staten ville være å gjøre noe med lengden på utdannelsen, men kanskje er det ikke det løpet vi skal starte på. Kanskje burde vi heller se på hvordan teknisk sektor, med den gode utdanningen de der har, kan involveres i forskning og utvikling, for å gjøre offentlig sektor mer interessant og attraktiv å jobbe i? Har statsråden gjort seg noen tanker om forskning og innovasjon i teknisk sektor - som et ledd i statens satsing på omdømmebygging i kommunesektoren?

Statsråd Tora Aasland [11:51:31]: Det er først og fremst forskning og høyere utdanning som er mitt ansvarsområde, og jeg har allerede redegjort for at vi legger en ganske stor energi og vekt i arbeidet med å rekruttere flere til å studere realfag.

I forbindelse med oppfølgingen av Stjernø-utvalgets innstilling er vi i ferd med å gå igjennom alle utdanningene, noe som gir oss et utgangspunkt for å vurdere de kortere og de lengre utdanningene opp mot hverandre. I den sammenheng er selvfølgelig ingeniørutdanningen særdeles viktig.

For øvrig vil jeg si meg enig med representanten i at det er viktig å få god kontakt med hensyn til praksis. Jeg tror det er viktig at kommuner og institusjoner som har med dette å gjøre, inkluderer studenter, elever og rekrutter i sitt arbeid. Og jeg tror det er nødvendig at vi stadig har kampanjer for å få opp interessen og engasjementet - både hos gutter og hos jenter - for å studere ingeniørfag og teknologiske fag.

Vera Lysklætt (V) [11:52:35]: Jeg takker også for dette svaret fra statsråden, og jeg har et siste spørsmål.

Ingeniøryrket er svært mannsdominert. I forhold til det jeg tok opp i mitt hovedspørsmål, altså ingeniører i VA-sektoren, er dette også i aller høyeste grad tilfellet der. Hva vil statsråden gjøre for å øke kvinneandelen blant søkerne til de ulike typer ingeniørutdanninger?

Statsråd Tora Aasland [11:53:02]: Dette er et anliggende som jeg er svært opptatt av. Vi prøver å få opp kvinneandelen både innenfor realfag og teknologiske fag og i stillinger høyere opp i utdanningssystemet. Den beste måten å gjøre det på er å motivere jenter til å bli interessert i den type utdanning så tidlig som mulig. Jeg har stor tro på at f.eks. arbeidet med vitensentre rundt omkring i landet er med på å stimulere til den type interesse, men de konkrete kampanjene som Kunnskapsdepartementet har vært med på å sette i gang, har forhåpentligvis også en god effekt på det å få flere jenter til å velge tekniske fag og ingeniørfag. Jeg håper vi ser resultater av det. Det står iallfall ikke på vår vilje til å satse på f.eks. slike kampanjer og på god informasjon for å få opp interessen for - og for få flere jenter til å ta - disse fagene.

Presidenten: Spørsmål 6 er besvart tidligere.