Torbjørn Hansen (H) [13:55:38]: Jeg vil stille følgende spørsmål til fiskeri- og kystministeren: «Mattilsynet har pålagt Fjordlaks nedslakting av 2 millioner ørret for å minske faren for spredning av VHS-virus. Vedtaket har stor økonomisk betydning. I fagmiljøene er det stor vitenskapelig tvil og kunnskapsmangel knyttet til nødvendigheten av tiltaket. Statsråden viser i svar på et spørsmål om VHS-viruset at ingen land skiller mellom ulike undertyper av dette.

Vil Regjeringen innta en mer aktiv holdning i saken, og skaffe et bedre faglig grunnlag for Mattilsynets håndtering av VHS?»

Statsråd Helga Pedersen [13:56:14]: Norge har i internasjonal sammenheng en god dyrehelsestatus, dette gjelder også oppdrettsfisk. Fristatus for VHS og IHN gjør at vi kan stille strenge krav til import av levende fisk og rogn og få enklere tilgang til markeder som har tilsvarende strenge krav knyttet til disse sykdommene. Vi har som mål å opprettholde denne fristatusen for de øvrige delene av landet samt å gjenopprette den raskest mulig for det aktuelle området i Storfjorden.

VHS-virus ble første gang påvist i Nordsjøen for mer enn 20 år siden og er etter det påvist i en mengde fiskearter. Siden den gang har forskerne, med stadig mer sofistikerte metoder, delt VHS-virus inn i en rekke undergrupper. Fiskehelseforvaltere verden over har i lengre tid diskutert om man skal forvalte de ulike typene av VHS-virus ulikt, senest ved flere anledninger i 2006. Hver gang dette har blitt satt på dagsordenen, har konklusjonene vært at dette ikke er mulig eller ønskelig. Fra norsk side har vi deltatt aktivt i disse drøftingene, ved Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Sistnevnte er Norges referanselaboratorium for VHS.

Vår forvaltning skal være faglig basert, men også basert på internasjonale avtaler, regler og standarder. Jeg mener at vi har en aktiv holdning i saken.

I det kortsiktige perspektivet - dvs. at når en så alvorlig sykdom som VHS blir påvist i norsk ørretoppdrett, må vi reagere raskt før denne smitten sprer seg til andre ørretoppdrettere, slik Mattilsynet har gjort i det aktuelle tilfellet.

I det mer langsiktige perspektivet er det av stor betydning at vi får til mer og bedre forskning, både som grunnlag for våre forvaltningsavgjørelser og som grunnlag for det norske engasjementet i internasjonale fora som Verdens dyrehelseorganisasjon og EUs organer - dette fordi det er der man drøfter og avklarer prinsipper for diagnostisering, forebygging og behandling av fiskesykdommer.

Torbjørn Hansen (H) [13:58:14]: Jeg vil takke for svaret. Men jeg vil likevel si at jeg opplever Regjeringen som passiv og litt uengasjert i denne saken. Dette er også en enkeltsak som gjør at en bedrift i Møre og Romsdal taper 200 mill. kr i omsetning og sannsynligvis må permittere 150 ansatte. Da har vi en situasjon hvor det er stor faglig uenighet mellom Veterinærinstituttet og Biologisk institutt og Havforskningsinstituttet i forhold til nødvendigheten av nedslakting når man har infeksjon av denne undergruppen av VHS-viruset.

Norge er en ledende nasjon innenfor havbruk. Ser ikke statsråden at vi bør ha en egen faglig oppfatning av den type spørsmål? Og: Vil statsråden nå ta initiativ for å få mer forskning, nedsette et ekspertutvalg som går gjennom problemstillingen, og sikre at vi ikke foretar unødvendig nedslakting som følge av faglige konflikter og mangel på kunnskap?

Statsråd Helga Pedersen [13:59:09]: Norge er verdensledende innenfor havbruk, og Norge er også verdensledende når det gjelder dyrehelseproblematikk innen oppdrettsnæringen. Mattilsynet er, gjennom matloven gitt kompetanse til å fatte vedtak og iverksette tiltak mot fiskesykdommene. Hjemmelsgrunnlaget er utformet som fullmaktshjemler som sier hva Mattilsynet kan gjøre. Det er Veterinærinstituttet som er Mattilsynets hovedleverandør av forskningsbasert kunnskapsstøtte på fiskehelse. Det er Veterinærinstituttets faglige råd Mattilsynet må basere seg på, og ikke andre mer eller mindre tilfeldige faglige råd som kan komme i strid med de standarder Verdens dyrehelseorganisasjon har satt.

I den grad det er faglige uenigheter, skal i hvert fall ikke jeg som fiskeri- og kystminister gripe inn som overdommer i den type avgjørelser. Det vil kunne få uoverskuelige og negative konsekvenser for norsk oppdrettsnæring som sådan.

Torbjørn Hansen (H) [14:00:16]: Det er litt frustrerende at statsråden ikke svarer på dette spørsmålet. Det er stor faglig uenighet, og mitt spørsmål gikk ut på om Regjeringen vil vise såpass engasjement at de setter i gang mer forskning og kanskje forsøker å få en grundigere faglig dokumentasjon for behovet for nedslakting. Da er det ikke tilfredsstillende at statsråden kun viser til regelverket og til hvem som har det formelle ansvaret, for alle som har sett på denne situasjonen, vet jo hvordan det fungerer.

Spørsmålet er altså om Regjeringen som ansvarlig myndighet i en av verdens største havbruksnasjoner vil arbeide for å unngå at vi påfører næringen unødvendige tap, og deretter i neste runde forsøker å påvirke regelverket internasjonalt. Da er det ikke tilfredsstillende at tunge fagmiljøer er uenige, mens Regjeringen bare sitter på gjerdet og er passiv.

Statsråd Helga Pedersen [14:01:08]: Norge er særdeles aktiv på dette området. Vi bruker veldig mye penger på forskning, og vi bruker penger på Mattilsynet, som skal ta avgjørelser i denne typen saker, og på Veterinærinstituttet, som er den kunnskapsbaserte institusjonen som Mattilsynet skal lene seg på i denne typen spørsmål. Havforskningsinstituttet, som også blir finansiert over statsbudsjettet, er kunnskapsleverandør på det området. I tillegg til at vi utvikler lovverk og forsker i Norge er vi aktive innen Verdens dyrehelseorganisasjon og i forhold til de standardene som er satt der.

Hvis representanten Hansen mener at fiskeriministeren skal gå inn og overprøve faglige råd fra dem som skal gi oss dem, er det et forslag jeg vil ta sterkt avstand fra.