Olemic Thommessen (H) [13:40:25]: Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«I forslag til endringer i barnehageloven sendt ut på høring vil Regjeringen etablere hjemmel for å omgå regelen om innkreving av foresattes samtykke når data om barnet blir brukt til forskning. Forslaget har møtt massiv kritikk hos foreldre og hos Datatilsynet.

Mener statsråden at man skal kunne bedrive forskning og innhenting av data om det enkelte barn uten foresattes samtykke, og bør ikke foreldre gis rett til å kunne reservere egne barn fra deltakelse i forskningsprosjekter som gjennomføres på barnehagebarn?»

Statsråd Bård Vegar Solhjell [13:41:11]: I St.meld. nr. 16 for 2006-2007, … og ingen sto igjen, peikte Kunnskapsdepartementet på at det var behov for å få eit betre kunnskapsgrunnlag om dei forholda i utdanningssystemet som spelar ei rolle for sosial utjamning. Kunnskapsdepartementet varsla i meldinga at dei ville greie ut spørsmålet om eit lovgrunnlag i barnehagelova for å hente inn nødvendige data.

Etter kvart som barnehagedekninga vert betre, og ettersom Regjeringa kjem til å føreslå å innføre rett til barnehageplass, meiner departementet at det er eit stort behov for å kunne måle kvaliteten på barnehagetilbodet. Vi treng òg eit betre datagrunnlag for å vurdere langsiktige effektar av å setje inn tidlege tiltak og å sjå samanhengen mellom det å ha vore i barnehage og seinare læring. I høyringsnotatet føreslo derfor Kunnskapsdepartementet at det skal kunne hentast inn opplysningar til eit nasjonalt register om opphald i barnehage. Registeret skal berre nyttast til å utarbeide statistikk. Forslaget inneber ikkje at det skal forskast på situasjonen til kvart enkelt barn.

Departementet vurderer for tida merknadene som kom i høyringsrunden, og er i dialog med Datatilsynet for å sikre at alle personvernomsyn vert tekne vare på. Eit endeleg forslag vil departementet komme tilbake til i den odelstingsproposisjonen som vert lagd fram.

Eg vil peike på at det her er snakk om eit svært avgrensa register, som berre skal ha opplysningar om om eit barn har hatt plass i ein barnehage. Registeret vil såleis berre innehalde fødselsnummeret til barnet og organisasjonsnummeret til barnehagen. Det er ikkje aktuelt at registeret skal ha opplysningar om kunnskapen eller dugleiken til kvart barn eller andre opplysningar om den enkelte.

Olemic Thommessen (H) [13:42:51]: Jeg tror at et sentralt poeng her er hvilken tillit foreldre har til barnehagen. Barnehagen er den omsorgsformen som er mest valgt av unge foreldre. Da er det et helt sentralt poeng at man har tillit og føler seg trygg i en bred kontekst.

Forskning er ett poeng. Nå har vi en sak i Kommunal Rapport som dreier seg om det å finne frem til barn som trenger spesiell oppfølging. Der er det snakk om at barnevernet og spesialister i form av psykologer osv. skal kunne følge opp barn og vurdere barn. Forskeren konkluderer med at foreldre ikke skal kunne ha mulighet til å reservere seg i denne sammenheng. Vi har den muligheten når det gjelder forskning. Er det ikke slik at man burde klare seg med et representativt utvalg barn for å komme frem til disse resultatene, basert på samtykke?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [13:44:02]: For å svare på det siste først: Det er klårt at representative undersøkingar ofte kan vere gode til ulike føremål. Utfordringa då ville vere at sidan barnehagedekninga er i ferd med å verte svært høg og sannsynlegvis vil gå opp, vil det vere vanskeleg å føreta ei god, representativ undersøking av den gruppa som ikkje går i barnehage. Derimot ville det vere mogleg med den gruppa som går i barnehage. Forskingsføremålet er nettopp å samanlikne barn som ikkje går i barnehage, med barn som går i barnehage.

For å ta eit eksempel: Gjennom dei såkalla PIRLS-undersøkingane har ein funne ut at det er ein klår samanheng mellom talet på år ein går i barnehage og dugleiken i lesing og skriving seinare. I samband med ei rekkje andre føremål kan det vere interessant å vurdere fordelar eller eventuelt ulemper med det å gå i barnehage - korleis det slår ut, og under kva for vilkår det er. Eg gjentek at vi er i ein dialog med Datatilsynet nettopp for å finne gode løysingar på desse spørsmåla.

Olemic Thommessen (H) [13:45:06]: Den saken vi tar opp her nå, dreier seg jo ikke primært om en sammenligning mellom barn i barnehage og barn utenfor barnehage. Her dreier det seg om hvilket regime man må underkaste seg hvis man er i barnehage. Da er altså utgangspunktet at man må regne med at det et sted finnes et register hvor det på barnets personnummer er registrert data. Man skal finne seg i at barnevern, psykologer osv. følger opp ens barn uten at man skal få kunnskap om det, eller uten at man skal kunne ha reservasjoner i forhold til det.

Kan ikke statsråden tenke seg at det skaper ganske stor usikkerhet for foreldre i denne sammenhengen?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [13:46:06]: Først vil eg igjen presisere at dette er snakk om informasjon som går på om ein har gått i barnehage, eller om ein ikkje har gått i barnehage, ikkje informasjon om f.eks. sosial kompetanse, prestasjonar, kunnskap eller andre trekk ved barnet. Det er ei veldig viktig presisering.

Så er det slik at nettopp fordi vi er opptekne av at det forskingsgrunnlaget som kan gjere at vi ytterlegare forbetrar barnehagetilbodet og annan innsats for små barn, skal vere godt, så har vi hatt møte med Datatilsynet. Vi har vore i ein dialog med dei om korleis vi best kan få moglegheit til å hente inn data. Det er fleire problemstillingar som det er aktuelt å sjå på, og etter den dialogen får vi kome tilbake med eit forslag som vi meiner tek vare på personvernomsynet på ein god måte.

Presidenten: Vi går då tilbake til spørsmål 13. Dette spørsmålet, frå representanten Jan-Henrik Fredriksen til justisministeren, vil bli svara på av kunnskapsministeren som rette vedkomande.