Presidenten: Også dette spørsmålet besvares av helse- og omsorgsministeren på vegne av fornyings- og administrasjonsministeren.

Kari Lise Holmberg (H) [13:16:37]: Da vil jeg få stille følgende spørsmål:

«Vil statsråden ta initiativ til at personvernombud oppnevnes innenfor statlige virksomheter, og når vil Fornyings- og administrasjonsdepartementet få sitt eget personvernombud?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:16:54]: Ordninga med personvernombud innebærer fritak fra plikten til å melde behandling av personopplysninger til Datatilsynet. Alle øvrige plikter i personopplysningsloven med forskrifter gjelder på samme måte for virksomheter med personvernombud som for virksomheter uten ombud. De registrerte får ikke andre rettigheter ved at den behandlingsansvarlige oppretter personvernombud.

Poenget med å opprette personvernombud må være at virksomheten skal ha en løpende fokusering på å ivareta de registrertes personvern. I virksomheter der behandling av personopplysninger er omfattende eller en sentral del av virksomheten, er det ofte utpekt personer som har som sin arbeidsoppgave å sørge for at relevant regelverk, herunder personopplysningsloven, faktisk etterleves. Disse personene kalles ikke nødvendigvis personvernombud, men har trulig i mange tilfeller oppgaver som er tilnærmet like dem til et ombud. Disse har ofte omfattende kontakt med Datatilsynet og god kunnskap om gjeldende regelverk.

Jeg forutsetter at statlige virksomheter på en god måte ivaretar personvernet til dem som er registrert hos virksomhetene. Jeg har imidlertid - dvs. fornyings- og administrasjonsministeren har - ikke sett det som naturlig å pålegge noen virksomheter å opprette personvernombud. De forutsettes sjøl å være i stand til å vurdere om de er tjent med å gå med i ordninga, og om opprettelse av ombud vil medføre bedre personvern for de registrerte. Fornyings- og administrasjonsdepartementet behandler personopplysninger i departementets journal- og arkivsystem ved at det finnes personopplysninger i inn- og utgående korrespondanse. I tillegg behandler departementet personalopplysninger om departementets ansatte gjennom lønns- og personalsystemet. Departementet skal behandle personopplysninger på en trygg og god måte i samsvar med det som er kravet i loven. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vurderer løpende om personvernombud i departementet vil føre til bedre personvern for de registrerte, men har i dag ikke konkrete planer om opprettelse av ombud.

Kari Lise Holmberg (H) [13:19:05]: Da takker jeg statsråden for svaret og skjønner at intensjonene er gode, men at det ikke er noen nye tiltak i sikte.

Nå er det helse- og omsorgsministeren som står her, så det er naturlig å se på den sektoren. Da vil jeg rette oppmerksomheten mot informasjonsflyten. Og da tenker jeg spesielt på pasientenes legejournaler, som blir behandlet og oversendt fra institusjon til institusjon på svært ulike måter. Det vet vi fra flere medieoppslag. Vi vet også at informasjonsflyten da er av svært ulik kvalitet.

På hvilken måte vil statsråden sørge for at Sykehus-Norge får en informasjonsflyt og behandling av pasientjournaler som ivaretar personvernet, og som er til brukernes beste?

Statsråd Sylvia Brustad [13:19:59]: Regjeringa er veldig opptatt av at pasientjournaler skal behandles med største forsiktighet, og at bare de som trenger innsyn i dem - sjølsagt av hensyn til behandlinga - skal ha det, og ikke andre enn dem. Vi er derfor svært opptatt av de pasientjournaler som ligger både på legekontorer og ved våre sjukehus, og vi har, som representanten kjenner til, nylig fremmet et lovforslag for å si enda klarere fra i loven at det er forbudt med snoking i det en ikke bør snoke i av pasientjournaler.

Når det gjelder informasjonsflyten f.eks. mellom sjukehus og legekontor, eller mellom sjukehus, er den varierende. Det er helt riktig som representanten påpeker. Det Regjeringa har tenkt å gjøre med det og som vi er i gang med, er å se på om vi i større grad kan bruke de data som vi har tilgjengelige via Internett mv., men ikke Internett i den forstand. Vi jobber nå med å få Norsk Helsenett opp å stå, slik at vi får et eget nett med meget sikre ordninger som kan brukes til pasientopplysninger. Det mener vi vil bli en mye bedre løsning enn at opplysningene kjøres rundt i biler, slik det faktisk gjøres ved en del sjukehus i dag.

Kari Lise Holmberg (H) [13:21:11]: Da blir jo egentlig mitt naturlige oppfølgingsspørsmål til den opplysningen: Hva er tidsaspektet her for å få dette i orden?

Statsråd Sylvia Brustad [13:21:22]: Jeg kan dessverre ikke gi noen endelig dato for det, men det jeg kan si veldig klart, er at dette jobber vi meget aktivt med. Jeg mener at det å få på plass Norsk Helsenett, et system som fungerer på en mye sikrere og bedre måte enn det vi har i dag, også er helt avgjørende for å øke kvaliteten i pasientbehandlinga som vi kan tilby våre pasienter.

Hvor raskt vi greier å få dette fullt og helt opp å stå, handler bl.a. om: Hvor fort kobler alle fastleger seg på? Det er ikke noe vi bare kan vedta at de gjør, men vi prøver å stimulere til det på ulikt vis. Det handler også om at vi må samordne datasystemene, slik at vi ikke, som i dag dessverre, har altfor mange forskjellige datasystemer. Så vi må få alt inn i ett nett. Jeg kan forsikre representanten om at dette jobber vi meget aktivt med. Jeg er svært utålmodig etter å få dette på plass, og vi bruker mye ressurser på det.