Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Svein Flåtten til samferdselsministeren, er overført til justisministeren som rette vedkommende.

Svein Flåtten (H) [12:28:58]: Mitt spørsmål, som etter en smule rettledning, går til justisministeren, er som følger:

«I henhold til en avtale mellom EU og USA kan amerikanske luftfartsmyndigheter kreve utlevert omfattende opplysninger om passasjerer som kommer inn i amerikansk luftrom. Norge er ikke part i avtalen, og det kreves derfor samtykke fra passasjeren eller Datatilsynet for å utlevere slike opplysninger. Flyselskapet Continental utleverer likevel passasjeropplysninger om norske passasjerer til amerikanske myndigheter.

Med hvilken hjemmel blir disse opplysningene utlevert?»

Statsråd Knut Storberget [12:29:37]: Etter personopplysningsloven § 29 kan personopplysninger bare overføres til stater som sikrer en forsvarlig behandling av opplysningene. I vurderingen av om behandlingen sikres på forsvarlig måte, skal det bl.a. legges vekt på opplysningenes art, den planlagte behandlingens formål og varighet samt de rettsregler, regler for god forretningsskikk og sikkerhetstiltak som gjelder i vedkommende stat, jf. § 29 annet ledd - hvis man virkelig skal gå etter hjemmel. Etter personopplysningsloven § 30 første ledd kan personopplysninger også overføres til stater som ikke sikrer en forsvarlig behandling av opplysninger, dersom et av de særlige vilkårene i bestemmelsen er oppfylt - alternative vilkår i bokstavene a til h, f.eks. at det foreligger et gyldig samtykke etter § 30 første ledd bokstav a. Et annet alternativ er at overføringen skjer som et ledd i oppfyllelsen av en folkerettslig avtale, jf. bokstav b. Etter § 30 annet ledd kan Datatilsynet tillate overføring selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt, dersom den behandlingsansvarlige gir tilstrekkelige garantier for vern av den registrertes rettigheter. Datatilsynet kan også sette vilkår for en slik overføring.

Det er den behandlingsansvarlige sjøl, her flyselskapet, som er ansvarlig for å påse at lovens vilkår er oppfylt før opplysninger overføres. Lovens system er videre slik at det er opp til Datatilsynet å føre tilsyn med at flyselskapene har en riktig forståelse av regelverket, og at overføring skjer i tråd med regelverket. Datatilsynet har etter personopplysningsloven § 46 myndighet til å gi pålegg om at overføring i strid med loven skal opphøre, og til å stille vilkår som må oppfylles for at behandlingen skal være i samsvar med loven, som nevnt.

Jeg er kjent med at det har vært en dialog mellom Datatilsynet og Continental om dagens praksis for overføring av passasjeropplysninger til amerikanske myndigheter, og at man som ledd i dialogen bl.a. har diskutert muligheten for å basere overføringen på samtykke fra den enkelte. På bakgrunn av at Datatilsynet er faglig uavhengig av departementet, kan ikke jeg gå inn i vurderingen av den konkrete tilsynssaken med Continental.

Som representanten Flåtten nevner i sitt spørsmål - og jeg må si at jeg syns det er prisverdig at vi får opp slike grunnleggende personvernspørsmål i Stortinget - er Norge ikke part i avtalen som EU nå har inngått med USA. Jeg kan imidlertid opplyse at vi fra norsk side har tatt kontakt med amerikanske myndigheter for å få på plass en tilsvarende avtale. Dersom en slik avtale kommer på plass, vil denne utgjøre et rettslig grunnlag for Continental til å overføre passasjeropplysninger, for så vidt da også med de beskyttelsesmekanismer og skranker som ville komme i en slik avtale.

Svein Flåtten (H) [12:32:34]: Jeg takker for svaret, som for så vidt er et interessant svar.

Jeg har også oppfattet at Datatilsynet har vært svært negative til dette. Jeg forstår det slik at de har en dialog. Jeg tror det er viktig, og jeg ser frem til at Norge for egen del prøver å få til en avtale med amerikanerne om dette.

Men det som bekymrer meg litt, er den lovteksten som ligger til grunn, og som justisministeren har referert innledningsvis i sitt svar. Jeg vil jo tro at jeg som ordinær flypassasjer og ikke som jurist, som justisministeren er, vil føle meg ganske hjelpeløs i å forsøke å se hva som er grunnlaget i loven. Riktignok har man Datatilsynet, men kan man gjøre noe lovmessig for å styrke den enkeltes vern?

Statsråd Knut Storberget [12:33:36]: Jeg vil ikke her utelukke at man kan gjøre noe lovmessig for å styrke folks vern på dette området, men også når det gjelder andre spørsmål av personvernmessig karakter. Det er jo bakgrunnen for at vi bl.a. nå over tid har drevet bred etterkontroll av personopplysningslovgivningen, og vi vil komme til Stortinget med endringer i forhold til dette.

Når det gjelder passasjeropplysninger, må jeg si at det viktigste vi nå har kunnet gjøre, er det initiativet Regjeringa faktisk har tatt overfor amerikanske myndigheter - som jeg forstår også spørreren støtter opp under - for å få en avtale, og for å få en større klarhet ikke bare for oss og for passasjerene, men også for dem som har til hensikt å utlevere opplysninger.

Svein Flåtten (H) [12:34:26]: Da blir mitt neste spørsmål, som også er mest interessant for passasjerene: Hvordan er fremdriften i kontakten med amerikanerne? Og, hvis justisministeren kan si noe om det: Hva er utgangspunktet for den norske henvendelsen? Hva prøver man å oppnå? Hvilket nivå vil man forsøke å legge seg på i disse samtalene? Og hvor fort kan vi regne med å se et resultat av det?

Statsråd Knut Storberget [12:35:00]: Det pågår forhandlinger, og det er Utenriksdepartementet som leder disse forhandlingene fra norsk side. Det er tatt direkte kontakt, og jeg forstår også at det er avholdt to forhandlingsmøter, men at man foreløpig ikke har kommet fram til noen avtale. Når det gjelder denne type forhandlinger, er det vanskelig å si når løsningen kommer, fordi det er avhengig av to staters syn. Men vi mener jo at det er viktig å få på plass en slik avtale så raskt som mulig, slik at vi forebygger den usikkerheten som måtte gjelde, både for passasjerer og for andre. Jeg tror at nettopp det å få klare regler/skranker vil være viktige tiltak for å sikre folks personvern.

Vårt utgangspunkt og vårt mål i forhandlingene skal jeg være varsom med å tilkjennegi offentlig. Det er forhandlinger. Men det er klart at de linjer som er trukket opp gjennom den avtalen som bl.a. EU har, vil kunne gi oss gode føringer inn i slike forhandlinger.

Presidenten: Spørsmål 13 vil bli besvart etter spørsmål 23.