Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Ketil Solvik-Olsen til olje- og energiministeren, vil bli svara på av kommunal og regionalministeren på vegner av olje- og energiministeren, som er bortreist.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:32:11]: Spørsmålet lyder:

«Norge har gjennom EØS-avtalen valgt å stå utenfor Euratom. Dermed står Norge utenfor EU-programmer som omhandler blant annet nukleær sikkerhet, strålevern, spredning av radioaktivt materiale og radioaktivitet i naturen. Flere forskere anbefaler nå norsk medlemskap i Euratom, og mener dette bør gjøres uavhengig av politikernes standpunkt til kjernekraft. Thoriumutvalget har også anbefalt at Norge engasjerer seg mer i nukleær forskning.

Vil Regjeringen ta initiativ til norsk medlemskap i Euratom?»

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:32:59]: Det er rett at Thoriumutvalet i sin rapport, som olje- og energiministeren fekk overrekt 15. februar, har tilrådd at Noreg engasjerer seg meir i nukleær forsking. Thoriumutvalet fekk i oppdrag å jobba fram eit kunnskapsgrunnlag rundt moglegheiter og risiko knytt til bruk av thorium til energiproduksjon på lang sikt. Ei av tilrådingane til utvalet var at Noreg burde melda seg inn i Euratom.

Noreg deltek allereie i dag i aktivitetar innafor Euratom som såkalla tredjeland. Der deltek vi i forskingsaktivitetar som dekkjer strålevern og avfallshandtering. Det betyr at Noreg deltek i Euratoms aktivitetar - dei som er mest relevante for oss i kjernekraftsamanheng.

Ei eventuell meir formell deltaking i Euratom må ein sjå i ljos av atomenergipolitikken vår. Å delta vil òg vera kostbart og må sjåast i samanheng med forskingsinnsatsen vår elles.

Regjeringa har sine tydelege prioriteringar innan utbygging av ny fornybar energi som bioenergi, vind og havmøller, i tillegg til at vi vil satsa på energieffektivisering. Det er også her vi ynskjer å leggja trykket innafor energiforsking.

Vi løyver i tillegg betydelege midlar for å realisera teknologi knytt til karbonfangst og -lagring.

No har altså Thoriumutvalet levert sin rapport, der bl.a. spørsmålet om innmelding i Euratom blir teke opp. Denne rapporten er sendt på høyring med frist 31. mai. Regjeringa vil deretter ta stilling til den vidare prosessen rundt saka.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:35:06]: Jeg takker for svaret. Selv om Norge i dag kan delta på noen av Euratoms forskningsområder, sier stort sett alle miljøene i Norge som driver med dette, både Institutt for energiteknikk, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, osv., at Norge likevel står utenfor mange av de viktige områdene fordi vi ikke er medlem. Sveits er heller ikke medlem av EU, men er et assosiert medlem av Euratom. Dermed får de en fot innenfor når det gjelder det som skjer, selv om det ikke er planer om å bygge kjernekraftverk i Sveits. Så dette er ikke nødvendigvis et kjernekraftspørsmål, men det handler om å være med og ta ansvar for den utviklingen som skjer. Arbeidet i Euratom omfatter både det med å utvikle generasjon 4 av kjernekraftverk, der en ikke har avfallsproblemer, og en har tatt hånd om sikkerhet, en har tatt hånd om veldig mange av utfordringene, i tillegg til at en ser på fusjonsteknologi. Spørsmålet blir da: Vil Regjeringen iallfall sørge for at Thoriumutvalgets rapport blir gjenstand for debatt i Stortinget?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:36:12]: Når høyringsfristen er ute, og når høyringsutsegnene er behandla, vil Regjeringa vurdera nærmare på kva måte utvalet si tilråding eventuelt skal følgjast opp. Men lat meg understreka: Sjølv om Noreg i dag ikkje er formell deltakar i Euratom, deltek altså Noreg som såkalla tredjeland. Det inneber at norske forskarar har moglegheit til å delta på prosjekt til prosjekt-basis. Men det at norske institusjonar ikkje mottek pengestøtte frå EU, betyr òg at her er til saman seks departement inne med midlar, 1 mill. kr kvar, for å finansiera norsk deltaking i prosjekt som vi har meint er relevante for oss.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:37:22]: Takk for svaret igjen.

De samme forskerne sier at det engasjementet vi har i dag, ikke er tilstrekkelig, og at det norske miljøet blir skadelidende. En får ikke en kompetanse i Norge som gjør at vi får den kunnskap vi trenger å ha, tatt i betraktning at alle våre naboland, unntatt Danmark, har kjernekraftverk, og at mange naboland ønsker å bygge nye eller å øke kapasiteten ved eksisterende kjernekraftverk. Da har vi en egeninteresse i å være med og bidra til at forskning og utvikling på kjernekraftverk, og spørsmål relatert til det, blir best mulig, slik at vi ikke blir skadelidende om uhell skjer andre steder, som følge av at de gjerne ikke har den teknologien de kunne ha hatt hvis flere var med og bidro.

Thoriumutvalgets rapport er ute på høring, og alle er glade for at den er på høring. Det synes jeg også er bra, men jeg skulle ønske at Regjeringen var litt tydeligere på at den også ønsker en politisk debatt. Hvorfor nedsetter en et utvalg hvis en ikke også ønsker å ha en offentlig debatt om dette i etterkant? Så jeg ber statsråden ta en runde til på det. Vil det bli en debatt på Stortinget om dette til slutt?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:38:29]: Spørsmål knytte til kjernekraft vart grundig behandla på 1970-talet. Bygging av kjernekraft fekk ved behandlinga inga støtte på Stortinget, og kjernekraft har faktisk sidan den tid ikkje vore eit reelt alternativ i den norske energiforsyninga. Dei to atomreaktorane i Halden og på Kjeller er berre forskingsreaktorar som vert nytta for å auka tryggleiken for kjernekraft generelt og for å vidareutvikla forskingskompetansen på området.

Regjeringa sin politikk ligg fast. Det betyr at det ikkje ligg føre nokon planar om å tillata bygging av kjernekraftanlegg i Noreg. Samtidig er det altså slik at innstillinga frå utvalet er på høyring, og Regjeringa kjem då til å vurdera på kva måte tilrådingane der eventuelt skal følgjast opp.