Stortinget - Møte onsdag den 5. mars 2008 kl. 10
President: Carl I. Hagen
Spørsmål 22
Sonja Irene Sjøli (H) [13:15:10]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:
«Medlemmene i Nasjonalt råd for fødselsomsorg fratrådte sine verv 2. november 2007. Begrunnelsen var en langvarig vanskelig dialog med Helse- og omsorgsdepartementet om oppfølging av Stortingets vedtak fra 2001 om en faglig forsvarlig, desentralisert og differensiert fødselsomsorg. Det avgåtte rådet leverte fredag 15. februar sin sluttrapport.
Hva er statsrådens vurdering av innholdet i rapporten?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:15:45]: Nasjonalt råd for fødselsomsorg, som Stortinget vedtok opprettelsen av i 2001, skulle bistå i omstillingsprosessen, kvalitetssikring og evaluering av drift i forbindelse med organisering av desentralisert og differensiert fødselsomsorg. Som Stortinget kjenner til, og som representanten Sjøli nå viser til, la medlemmene av rådet ned sine verv i november 2007.
I sluttrapporten fra det tidligere rådet redegjøres det for det omstillingsarbeidet rådet har vært involvert i fra 2002 til 2007. Denne rapporten gir et godt bilde av hvor krevende slike omstillingsprosesser kan være. Omstillinger fra liten fødeavdeling til fødestue, som i Lærdal og Mosjøen, for å nevne noen eksempler, har blitt møtt med sterk lokal motstand fra både lokale fagfolk, lokalpolitikere og lokalbefolkningen.
Rapporten hevder at det er kvalitetsproblemer ved små fødeavdelinger, på grunn av ustabil bemanning og vikarbruk. Det er en bekymring jeg sjølsagt tar på veldig stort alvor, fordi alle fødeinstitusjoner, store eller små, skal ha god kvalitet. Det må gjelde uansett antall fødsler. Jeg har derfor forsikret meg om at Statens helsetilsyn følger opp rådets bekymring for kvaliteten ved de små fødeavdelingene. Kvinner må være trygge når de skal føde, uavhengig av om fødselen skjer på fødestue, fødeavdeling eller kvinneklinikk.
Når det er sagt, er det viktig å understreke det representanten Sjøli vet godt, at svangerskaps- og fødselsomsorgen i Norge holder en svært høy kvalitet i internasjonal sammenheng. Når det gjelder alvorlig skade eller dødsfall hos mor og barn i forbindelse med fødsel, er Norge heldigvis blant de land som har de aller laveste tallene. Men jeg vil allikevel presisere at jeg ikke har satt som forutsetning at dagens struktur innen fødselsomsorgen skal bevares - det har jeg ikke gjort - slik det avgåtte rådet hevder i sin rapport. Dette redegjorde jeg også for i høringa i helse- og omsorgskomiteen 15. november i fjor.
I 2001 vedtok Stortinget som kjent en ny struktur med en fødselsomsorg på tre nivåer og en nedre grense for fødselstall på hvert nivå - som jeg forstår ikke var en absolutt grense: kvinneklinikk med minst 1 500 fødsler, fødeavdeling med minst 400-500 fødsler og fødestue med en nedre grense på 40 fødsler. Denne strukturen i fødselsomsorgen har bestått både gjennom denne regjeringa, så langt, og gjennom Bondevik II-regjeringa. Til tross for de omstillinger vi har hatt siden 2001, er dagens situasjon at det nå er flere fødeenheter som har enda lavere fødselstall enn de tall som har vært angitt fra Stortingets side. I 2006 var det 5 400 fødsler, altså 10 pst., som fant sted ved fødeenheter som har færre fødsler enn det Stortinget har angitt.
Som jeg redegjorde for i høringa, mener jeg det nå er nødvendig å vurdere denne situasjonen, men jeg vektla at jeg ennå ikke har konkludert med at retningslinjene bør endres. Det er av de ting vi nå ser på. Men som jeg sa: Vi må også ta hensyn til Norges geografi og behovet for lokale tilpasninger. Men det skal sjølsagt ikke gå på bekostning av kravet om faglig forsvarlighet, som er det aller, aller viktigste.
Vi er nå i gang med å oppnevne nye medlemmer til det nye nasjonale rådet for fødselsomsorg, i tråd med Stortingets vedtak. Rådets leder er utpekt, og vi venter på forslag til kandidater fra de aktuelle fagorganisasjoner, brukere og kommuner. Det nye rådet vil, sammen med Sosial- og helsedirektoratet, bli aktivt trukket inn i arbeidet med en strategi for helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.
Svangerskap og fødsel er noe som angår alle i dette landet. Det er en viktig oppgave for meg som helseminister å sikre en god plattform for den prosessen vi nå ønsker om framtidas tjenester på dette feltet. Jeg håper derfor at det nye rådet får ro til å ta fatt på de viktige oppgaver som venter.
Det er som kjent nødvendig å forbedre deler av svangerskaps- og barselomsorgen i Norge, for også hos oss forekommer det uønskede hendelser. Det skjer ting som ikke bør skje. Jeg mener f.eks. at kvinner må ha reell mulighet til å velge mellom fastlege og jordmor i svangerskapet. I dag er det - det vet representanten Sjøli også veldig godt - kommuner som helt mangler jordmor, eller har veldig lave stillingsbrøker, og det er ikke bra nok. Barselomsorgen er et annet område som jeg mener vi særskilt må se på, siden liggetida på barselavdelinger er blitt betydelig kortere den siste tida.
Det arbeidet som nå er startet opp med en strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, har nettopp dette som utgangspunkt: Hvordan skal vi sikre landets gravide og fødende et tilbud av høy kvalitet? Da må vi også fokusere på helhet og kontinuitet i dette tilbudet.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:20:56]: Jeg vil takke for svaret.
Jeg er veldig glad for de signalene som statsråden nå gir, for jeg regner med at hun er enig med meg at det er alvorlig når fagfolk uttaler at liv kan gå tapt fordi det har vært manglende vilje til omstilling av fødselsomsorgen i tråd med Stortingets vedtak. Det er spesielt de siste par årene det har vært påpekt.
Jeg er også glad for at statsråden nå oppnevner et nytt råd. I det problemnotatet som ble sendt ut, står det at man skal endre både sammensetning og mandat. Jeg vil bare ha bekreftet at det mandatet og den sammensetningen skal følge det som var Stortingets vedtak - eller om statsråden har andre planer for mandatet og sammensetningen av rådet - for dette skulle være et faglig råd som skulle bistå under omstillingen. Det er en meget krevende prosess, som statsråden selv var inne på. Det vil jeg gjerne høre om.
Statsråd Sylvia Brustad [13:22:01]: For det første er det ingen tvil om at når det gamle rådet i sin sluttrapport hadde utsagn om at liv kan gå tapt, er det klart at vi tok det på største alvor. Det er også bakgrunnen for at jeg forsikrer meg om at Helsetilsynet går inn i denne saken og sjekker det. Så dette er det tatt hånd om, for å si det på den måten.
Når det gjelder mandatet for det nye rådet, er det klart at det vil være innenfor rammen av Stortingets vedtak. Det er sjølsagt.
Når det så gjelder sammensetninga for øvrig, mener jeg det er viktig å diskutere om en også bør ha med brukerrepresentanter. Det er også litt fordi det heldigvis går framover, og verden endrer seg, og jeg synes det er et punkt som det kan være fornuftig å diskutere. Men det er klart at vi forholder oss til de vedtak som Stortinget har gjort, og i den grad vi gjør noe annet, skal jeg sjølsagt ta en dialog med Stortinget om det.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:22:59]: Jeg takker for svaret igjen. Det var betryggende, for det var en veldig god begrunnelse for både mandatet og rådets sammensetning. Det er og har vært en veldig krevende prosess, faglig sett også, å gjennomføre de endringene som Stortinget ønsket, både når det gjaldt et desentralisert tilbud og når det gjaldt et differensiert tilbud. Så jeg håper at det blir endringer på det, at statsråden vil komme til Stortinget og orientere om det.
Så gjelder det det som statsråden også var opptatt av, mangel på jordmødre i kommunene ikke bare til svangerskapskontroll, men også til følgetjenesten. Jeg vil gjerne at hun sier noe helt konkret om hva som blir gjort i den sammenheng for å bedre det tilbudet. Det er tross alt en lovpålagt tjeneste. Kommuner gir deltidsstillinger som et alibi for å ha fulgt opp loven. Det er ikke et godt nok tilbud.
Statsråd Sylvia Brustad [13:24:07]: Jeg opplever at representanten Sjøli og jeg - på vegne av regjeringa - er helt enige om viktigheten av å ha flere jordmødre, flere jordmødre i hele stillinger også, nettopp fordi vi må sikre bedre kontinuitet og bedre kvalitet i tjenesten, fra kvinnene blir gravide til de skal føde. Da er det veldig viktig at vi har nok jordmødre, som samarbeider med fastlegen når det er nødvendig, og med sjukehuset, sjølsagt, når de kommer dit. Det gjelder også følgetjenesten, som vi har sett har vært en utfordring en del steder i landet, ikke minst etter diskusjonen i fjor om sommerstengninger, hvor det noen steder i landet - uten at jeg skal nevne navn - ikke var gjort en god nok jobb på det området.
Det jeg konkret gjør med dette, er sjølsagt å følge opp overfor helseforetakene. Jeg kan jo ikke styre kommunene i detalj - slik er det ikke. Vi gir penger til kommunene. Vi understreker viktigheten av dette. Vi sier til helseforetakene at de må passe på å bruke jordmødre og sørge for at følgetjenesten er på plass. Så mener jeg at dette også er en svært viktig diskusjon når vi nå skal lage en ny strategi for hvordan vi skal utforme dette framover, hvordan vi skal sikre at vi får nok jordmødre på plass. Det regner jeg med at representanten Sjøli også vil være med og diskutere i tida framover.