Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:53:08]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kultur- og kirkeministeren:

«Norsktoppen har gått på NRK Radio i 34 år og er et av P1s mest kjente merkevarenavn, men fra 1. januar 2009 er det slutt. Norsktoppen tas av sendeskjemaet, og en institusjon i norsk kulturliv og en del av den norske folkesjela blir gravlagt. Programmet har vært «viktig for å fremme norsk musikk, spesielt for norske artister og de låtskrivere og tekstforfatterne som skriver på norsk» (sitat Tove Karoline Knutsen).

Vil statsråden gripe inn og sikre NRKs overgrep mot trofaste lyttere?»

Statsråd Trond Giske [12:53:59]: Jeg går ut fra at spørsmålet dreier seg om å sikre lytterne mot overgrep fra NRK, …

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:54:06]: Selvfølgelig!

Statsråd Trond Giske [12:54:07]: … og det har jeg altså ikke tenkt å gjøre. Det er ikke kulturministerens eller Stortingets ansvar å gå inn og bestemme enkeltprogrammer på NRK. Tvert imot, det er faktisk slik at vi har fremmet et lovforslag som sikrer redaktørene friheten til å bestemme slike ting, uavhengig av eierne. Eierne kan gi uttrykk for generelle retningslinjer, grunnholdninger og verdisyn. Vi har til behandling her i Stortinget en sak om NRKs overordnede regler. Der kan vi gi våre direktiver, men jeg vil anta at selv der vil det være unaturlig å ta inn et krav om at Norsktoppen skal sendes. Det tilhører den frie redaksjonelle bestemmelse som redaktøren skal ta.

Jeg vil minne om at man i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 finner følgende sitat i budsjettinnstillingen:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for en, slett ikke trenger å være god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Man har sett eksempler på dette i andre land, blant annet i kommunisttiden i Øst-Europa og i dagens Nord-Korea.»

Jeg vil gjerne få utdypet i oppfølgingsspørsmålet om Fremskrittspartiet mener at en statsråds inngripen i NRKs enkeltprogramtilbud er god politikk i et system hvor kulturen er fri og uavhengig av styring, eller om Nord-Korea og kommunisttiden i Øst-Europa ligger nærmere et system hvor politikerne styrer programmene i kringkastingen.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:55:58]: Statsråden har selvfølgelig rett når det gjaldt spørsmålsstillingen. Jeg beklager at jeg er søkk forkjølet og derfor ikke hundre prosent i form i dag.

NRK som kulturinstitusjon er i en særstilling, fordi NRK finansieres gjennom en tvangsinndrevet lisensavgift. Som sådan må det samfunnet vi er en del av, og som vi på Stortinget representerer, kunne stille en del krav til NRK - krav som kan uttrykkes så enkelt som slagordet til NRK: «Noe for alle. Alltid.» Det er altså 360 000 mennesker som har stor glede av dette programmet, og man kan anse at det å ta vekk programmet, er et brudd med denne policyen.

Et annet hovedperspektiv som har kommet frem, er viktigheten for norsk musikk av å ha et slikt program. Er statsråden enig med sin partifelle, Tove Karoline Knutsen, i at dette er et viktig program?

Statsråd Trond Giske [12:57:03]: Det kan godt være at vi politikere også har klare meninger om hvilke programmer vi liker eller ikke liker på NRK. Jeg er glad i å se på Frokost-TV på NRK, og det blir nå nedlagt. Jeg kan jo ha mine meninger om det, men som kulturminister eller politiker kommer jeg ikke til å engasjere meg i de formelle systemene for å prøve å påvirke NRK til å gjøre andre valg.

Vi skal legge noen overordnede retningslinjer. Det er derfor det er viktig at vi har NRK, det er derfor det er viktig at vi opprettholder lisensbetalingen, og det er derfor det er viktig at vi ikke selger NRK, slik Fremskrittspartiet vil. Da ville det bli rene kommersielle interesser som styrte. Den eneste fordelen ville være at da slapp vi kanskje slike spørsmål som dette.

Det jeg har tenkt å følge, er kringkastingsloven. Der står det at det er kringkastingssjefen som bestemmer. Og så vil jeg i NRK-plakaten legge til grunn at det skal spilles minst 35 pst. norsk musikk, det skal vises norske filmer og dramaer, det skal vises et mangfold av norsk kultur, og det skal lages programmer for folk i alle aldre: nyheter, informasjon osv. Der legger vi de overordnede retningslinjene, men de enkelte programmene overlater vi til NRK selv.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:58:09]: Statsråden fremstiller det som om han ikke ønsker å detaljstyre NRK. Men som han også innrømmer her, har han lagt frem en stortingssak om den såkalte NRK-plakaten der han i prosent sier hvor mye norsk musikk det skal være, i prosent hvilke språkformer som skal benyttes i NRK, at det skal være et orkester, at det skal være samisk, at det skal være noe for innvandrere. Hvis ikke dette er detaljstyring, vet ikke jeg. Han har også gått så langt at han har satt inn sin egen partikollega som leder av styret i NRK, så her er det altså ikke sammenheng mellom hva man faktisk sier, og hva man gjør.

Her etterlyser jeg mer konsekvens. Når man ikke vil engasjere seg i Norsktoppen, men engasjerer seg i slike detaljer, er det ikke sammenheng i politikken.

Statsråd Trond Giske [12:59:07]: For å svare i et språk som representanten helt sikkert forstår:

Født i NRK i 1973

Et program som ganske raskt ble en suksess

Norsk musikk slet i en hard virkelighet

Et program med sjel gav den en mulighet

Norsktoppen var dets navn

En politiker må passe nøye på

Vi kan ikke styre alt på NRK

Til å velge ut hva folk ser og hører

Fins det andre folk - de heter redaktører

Norsktoppen gir de navn

NRK må være ubundet og fri

Programpålegg blir svært betenkelig

Våre føringer skal være generelle

Bred detaljstyring er ei det ideelle

Norsktoppen var dets navn