Robert Eriksson (FrP) [12:42:34]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren:

«Søndag 24. februar d.å. omtalte Aftenposten Sivilombudsmannens rapport om hvordan en rekke funksjonshemmede og psykisk syke opplever sitt forhold til NAV. I rapporten ble det avdekket at saksbehandlere manglet elementær kunnskap om brukernes behov og muligheter, samt at saksbehandlere hadde forutinntatte holdninger om hvordan brukernes helseproblemer innvirket på behov og muligheter.

Hva vil statsråden foreta seg for at saksbehandlerne kan sikres elementær kompetanse, slik at brukerne blir møtt på en verdig måte?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:43:15]: Vi gjennomfører nå en av de største forvaltningsreformene i norsk historie, NAV-reformen. Dette gjør vi fordi et samlet storting i sin tid mente det var behov for omfattende endringer i organiseringen av velferdsordningene. Vi ønsker flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Vi ønsker mer brukertilpasning og mer helhet i tjenestene. Vi er i god gang, og jeg er utålmodig på brukernes vegne. Vi må likevel erkjenne at det er en stor utfordring å få på plass den fysiske organiseringen av den nye etaten, med NAV-kontorer som skal dekke alle landets kommuner, og etablering av spesialenheter for forvaltning og spesialenheter for pensjon. Det er kanskje en enda større utfordring å utvikle kompetanse, nye virkemidler og arbeidsmåter i den nye organisasjonen. Vi må regne med at det vil ta noe tid innen den nye organisasjonen har «satt seg». Erfaringer fra større fusjoner viser nettopp det.

Aftenposten har som følge av en rapport fra Sivilombudsmannen i flere gode artikler spurt om Arbeids- og velferdsetaten møter brukerne på den rette måten. Beretninger om enkeltmenneskers møte med etaten gjør inntrykk. Samtidig må vi være oppmerksom på at det også er mye positivt som skjer. Av bildet som gjengis i mediene, kan det være vanskelig å få øye på akkurat det.

Jeg legger stor vekt på at etaten skal møte sine brukere på en ny og bedre måte. Som ledd i dette arbeidet skal etaten jobbe sammen med den enkelte for å avdekke behov og lage individuelle aktivitetsplaner tilpasset de behovene den enkelte har. Den som har behov for det, skal få en fast kontaktperson. I 2008 skal mellom 7 000 og 10 000 ansatte få opplæring i nye arbeidsmåter. Når et nytt NAV-kontor etableres, går også de ansatte gjennom en omfattende opplæring. Holdninger, verdier og brukermedvirkning er helt sentrale elementer i denne opplæringen.

Etaten er også i ferd med å intensivere hjelpen til mennesker med psykiske lidelser som ønsker å stå i arbeid. 5000 ansatte har det siste året vært gjennom opplæring. Egne koordinatorer i hvert fylke skal sørge for at trykket holdes oppe i gjennomføringen av den nasjonale strategien for arbeid og psykisk helse. I disse dager ansettes egne medarbeidere eller det som kalles loser, i de største byene, som skal følge opp sårbare brukere ekstra tett. Brukere med spesielle behov skal få en fast kontaktperson i etaten.

Brukererfaringer, som er omtalt i mediene den siste tiden, bygger på erfaringer som ligger et stykke bakover i tid, og som nettopp viser hvorfor det var behov for NAV-reformen. Samtidig må vi holde fast ved at Arbeids- og velferdsetaten gjennomgående oppnår gode resultater. I 2007 gikk hver dag 100 mennesker fra attføring og over i arbeid. Godt fornøyde brukere er et mål for Arbeids- og velferdsetaten. Dette legger jeg vekt på i styringen av den. For å avdekke brukertilfredsheten gjennomføres bl.a. brukerundersøkelser. I disse dager gjennomføres en spørreundersøkelse som involverer 7 000 brukere. Brukerundersøkelser er et nyttig verktøy for å få informasjon om brukernes krav, erfaringer og forventninger. Slike undersøkelser er nyttige, bl.a. for systematisk å forbedre svakheter i etatens oppgaveløsning.

Det planlegges nå en konferanse om publikumsbehandling og brukerhensyn i arbeids- og velferdsforvaltningen. Konferansen skal etter planen holdes den 25. april i år. Et sentralt formål med konferansen er å diskutere hvordan en best kan styrke dialogen mellom brukerne, Arbeids- og velferdsetaten og arbeidslivet. På konferansen vil brukere, arbeidsgivere og ansatte ved NAV-kontor delta, utveksle erfaringer og gi innspill til gode løsninger.

Kritikken av etaten må også ses i lys av at de opererer i et særdeles komplisert landskap, med mange aktører og av og til motstridende hensyn. Etaten er bl.a. avhengig av arbeidsgivere som ser muligheter. Å skape den nødvendige felles plattformen for bruker, NAV-kontor og arbeidsgiver er krevende, men viktig for å oppnå høy overgang til arbeid, motvirke utstøting og fremme tilbakeføring til arbeidslivet.

Avslutningsvis vil jeg forsikre om at selv om jeg i dette innlegget maner til at vi må ha en viss tålmodighet før vi kan forvente at NAV-reformens mål oppnås, er jeg i min dialog med etaten svært tydelig på at brukerne skal møtes med verdighet og respekt. Det vil jeg fortsette med.

Robert Eriksson (FrP) [12:48:46]: La meg aller først få lov til å takke for svaret. Jeg er glad for at statsråden presiserer at han hver dag er tydelig i sitt budskap om at brukerne skal møtes med respekt og verdighet.

Men jeg tror også vi alle sammen er enige om at det er uholdbart, når det blir avdekket slike vesentlige mangler ved behandlingen av grupper med psykiske lidelser. Det er også uholdbart at man ikke har den elementære kompetansen, noe som bekrefter, etter mitt skjønn, at den kompetansen heller ikke har funnes tidligere, for det er i stor grad de samme folkene som jobber i dette systemet.

Da blir mitt oppfølgingsspørsmål: Vil statsråden omgående iverksette et kompetanseprogram, slik at de som jobber som saksbehandlere i NAV, sikres et minimum av kompetanse når det gjelder psykiske lidelser?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:49:46]: Jeg mener vel at jeg svarte på det i mitt hovedsvar, der jeg sa:

«Etaten er også i ferd med å intensivere hjelpen til mennesker med psykiske lidelser som ønsker å stå i arbeid. 5 000 ansatte har det siste året vært gjennom opplæring. Egne koordinatorer i hvert fylke skal sørge for at trykket holdes oppe i gjennomføringen av den nasjonale strategien for arbeid og psykisk helse. I disse dager ansettes egne medarbeidere eller det som kalles loser, i de største byene, som skal følge opp sårbare brukere ekstra tett. Brukere med spesielle behov skal få en fast kontaktperson i etaten.»

Det mener jeg er svar på det oppfølgingsspørsmålet som representanten Eriksson nå stiller. Ellers tror jeg at representanten Eriksson og jeg er helt enige om at det ikke er noen tvil om at de ansatte i NAV har en kompetanseutfordring. Det er ikke noe som har oppstått som følge av NAV-reformen. Det var også en del av den virkeligheten man før levde i, men like fullt er det en stor utfordring til oss.

Robert Eriksson (FrP) [12:50:50]: Jeg takker nok en gang for svaret.

Så er det nå engang slik at statsråden i sitt første svar også var inne på at man skal legge til rette for individuell behandling, og at hver skal få sin saksbehandler. Det krever også at man har den nødvendige kunnskapen om den enkeltes helseproblem og hvilke muligheter vedkommende har ut fra sin diagnose.

Videre er det slik at vi i 2008 skal iverksette 140 nye fullverdige NAV-kontorer, og planen er at man i 2009 skal iverksette nye 180. Det betyr at det fortsatt vil være mange som skal gjennom et kompetanseløft. Vil statsråden forsikre seg om at man foretar et kompetanseløft i forkant, før etablering av NAV-kontoret, slik at man slipper slike uheldige situasjoner og må foreta kompetanseløft i ettertid?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:51:55]: Jeg tror at virkeligheten vil være slik at man må jobbe med kompetanse både før og etter. Det er helt utenkelig å se for seg at all opplæring av de ansatte skal skje før etablering av NAV-kontoret. Det er helt åpenbart at mye av det som vil handle om opplæring, vil være at folk på trygdeområdet skal lære om virkemidler på Aetat-området og motsatt. Det er helt naturlig at den type kompetanseutvikling skjer også etter at kontoret er etablert. Det jeg tror jeg og representanten Eriksson er hundre prosent enige om, er at NAV-reformen ikke bare handler om å bygge kontor, etablere spesialenheter og få én dør, én skranke, ett telefonnummer og ett nettsted. Det handler om det jeg ofte kaller sannhetens øyeblikk - altså møtet mellom brukeren og de ansatte i NAV, som i framtiden må være kvalitativt bedre enn de har vært. Først da vil NAV-reformen fungere.