Kåre Fostervold (FrP) [12:26:24]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:

«Næringslivet i Norge opplever en tyngende skjemabelastning fra det offentlige. Ifølge en oversikt fra Oppgaveregisteret ble det registrert 12 nye skjemaer i 2007.

Mener statsråden det er viktig å redusere skjemabelastningen for næringslivet, og når skal eventuelt antall skjemaer næringslivet må forholde seg til, reduseres?»

Statsråd Dag Terje Andersen [12:26:51]: Det er riktig som representanten Fostervold har fått med seg, at det i Oppgaveregisteret ble registrert tolv nye skjemaer i fjor. Det representanten åpenbart ikke har fått med seg, er at det også ble fjernet elleve skjemaer, slik at nettotallet er ett skjema mer i 2007.

Antall skjemaer går opp og ned fra år til år og utgjør alene ikke noe godt mål på framdriften i forenklingsarbeidet. Vi kan raskt få til en reduksjon i antall skjemaer ved f.eks. å slå sammen de skjemaer som gjelder selvangivelse for næringsdrivende. En slik endring ville gitt en reduksjon i antall skjemaer på ca. 10 pst., men for brukerne ville det vært bortimot en katastrofe. Flere skjemavarianter betyr at næringslivet får skjemaer som er bedre tilpasset, noe som gjør rapporteringen enklere og tidsbesparende. Derfor er en fokusering på antall skjemaer alene et misvisende forenklingsmål. Eller sagt på en annen måte: Representanten Fostervolds tilnærming er rett og slett for skjematisk.

Jeg er selvsagt enig i at vi må fjerne unødvendige skjemaer. Besparelsene ligger likevel ofte i andre samordnings- og forenklingstiltak. Dette kan f.eks. være:

• forenkling knyttet til forarbeid og utfylling

• redusert innrapporteringshyppighet

• overgang til elektronisk rapportering

• gjenbruk av data

Forenkling av regelverk og overgang til elektronisk innsending av informasjon gjør skjemabegrepet mindre viktig. Tilbudet om elektronisk registrering i Foretaksregisteret er ett eksempel. Her får du kun opp de spørsmål som er relevante for ditt foretak. Dette er brukerretting i praksis.

En mer presis måte å måle skjemabelastningen på er å fokusere på belastningstall, årsverk, for næringslivet knyttet til disse oppgavene. I 2007 er det en netto nedgang i belastningstallene på 137 årsverk.

Regjeringen satser for fullt på arbeidet med forenkling og tilrettelegging for næringslivet. Dette er et krevende arbeid, som må angripes bredt. Å redusere antall skjemaer alene er ikke nok.

Kåre Fostervold (FrP) [12:29:00]: Det er vanskelig for representanter på Stortinget å forholde seg til noe annet enn til de opplysninger vi får fra Oppgaveregisteret. Derfor blir en måleparameter for representanter i dette hus oversikten over antall skjemaer.

Grunnen til at jeg fokuserer på dette nå, er at Regjeringen ved statsråden har lovet å arbeide intensivt for å redusere skjemabelastningen overfor næringslivet. Regjeringspartiene gikk sågar imot et forslag fra Fremskrittspartiet i 2006 om et samarbeidsprogram mellom offentlig og privat sektor for å få fart på dette arbeidet.

Jeg registrerer hva tidligere statsråd Odd Eriksen sa - og nå siterer jeg fra behandlingen av forslaget i Stortinget:

«I stedet for å opprette flere grupper, bør vi videreutvikle og styrke eksisterende strukturer og påse at de fungerer.»

Etter dette har det vært tre møter i kontaktforumet, altså ett pr. år. Mener statsråden at dette er en sterk satsing på forenklingsarbeidet fra Regjeringens side, når man bare har hatt tre møter på tre år?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:30:06]: Jeg hadde møte senest i forrige uke eller uka før det, jeg vet ikke om representanten har fått telt med det. Men det viktigste er uansett ikke antall møter, men hvordan møtene følges opp.

Nå har vi faktisk hatt en gjennomgang og en kartlegging og undersøkt ca. 1 000 bedrifter i Norge, et prosjekt der vi har gått ut og spurt konkret om hva som er belastningene med de rapporteringene som skal skje til offentlig sektor. De rapportene skal vi bearbeide, og så på grunnlag av dem, skal vi legge fram en handlingsplan for forenkling som går mye bredere enn det enkle poenget som gjelder antall skjemaer. Det er en oppfølging av det som både den forhenværende og den nåværende regjering er enige om - at det er behov for å forenkle og være bevisst på ikke å få for mange skjemaer for for så vidt mange gode formål.

Men dette følger vi opp konkret, for det første gjennom en bred analyse med næringslivet selv, for det andre i tett samarbeid med næringslivet i kontaktforumet og for det tredje ved at det kommer en handlingsplan.

Kåre Fostervold (FrP) [12:31:12]: Jeg vil bare bemerke at den kartleggingen som ble gjort i forhold til å etterleve regelverket, tross alt viser en kostnad på 57 milliarder kr pr. år. Det viser behovet for å følge opp arbeidet.

Noen konkrete spørsmål vil jeg prøve å få inn til sist her: Vil den handlingsplanen som statsråden nå viser til, bli forelagt for Stortinget, slik at Stortinget kan bli involvert i det forenklingsarbeidet som er, og at vi kan ha sterkt fokus på det, uavhengig av partier? Vil statsråden sette en målsetting for dette arbeidet, slik bl.a. EU har gjort, der har man sagt at man skal redusere skjemaveldet eller skjemabelastningen - som utgjør enorme kostnader for næringslivet - med ca. 25 pst.? Og vil statsråden legge fram en sak for Stortinget som skal komme på basis av det kartleggingsprosjektet som nå har vært?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:32:16]: Når representanten refererer til hva EU har gjort, har de gjort det stikk motsatte av det som var grunnlaget for spørsmålet: De teller altså ikke skjemaer, de teller og måler belastning - bare for å holde fast ved hovedspørsmålet og utgangspunktet for det.

Vi kommer til å ha klare ambisjoner om å redusere tidsbruken på offentlig registrering framover. Vi trenger å gå gjennom materialet i forhold til hvilke av registreringene og hvilken del av byråkratiet som f.eks. er en del av EØS-regelverket. Der kan vi ikke stoppe opp. Vi kommer så til å se på hvilke av registreringene selskapene selv har nytte av - uavhengig av at vi må gjøre det for det offentlige - og så eventuelt prøve å redusere det som kan framstå som unødvendig og i hvert fall for vanskelig registrering.

Fra Regjeringens side er det ment å lage en handlingsplan - altså at Regjeringen forteller hva Regjeringen skal gjøre. Det betyr selvfølgelig ikke at de tiltakene som ligger i handlingsplanen, ikke kan være gjenstand for debatt, både i Stortinget og i offentligheten for øvrig.