Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:12:51]: «I Regjeringens forslag til nasjonal allokeringsplan for kvotehandelssystem i perioden 2008-2012 tildeles Naturkrafts anlegg på Kårstø gratiskvoter. Gasskraftverket har et årlig utslipp på 1,239 mill. tonn CO₂. I planen får Kårstø ca. 80 prosent av utslippene gratis, som gir dem 991 000 tonn CO₂-kvoter pr år. Kårstø-anlegget har stått stille i mange uker pga. svake priser i markedet. Kvotepris på 20 euro kan gi Kårstø god gevinst for videresalg.

Hvordan vil statsråden forholde seg til videresalg av slike gratiskvoter?»

Statsråd Erik Solheim [12:13:35]: Først vil jeg for ordens skyld få notert at Kårstø-anlegget er et anlegg som jeg har vært skeptisk til hele tiden, og vi forsøker nå å gjøre det beste ut av situasjonen der.

Dernest: Det er selvsagt meget viktig - som spørreren etterlyser - å redusere antall gratiskvoter og i maksimal grad ha betalte kvoter. Der har Norge gått foran. Vi har færre gratiskvoter enn EU. Heldigvis ser utviklingen i EU ut til å gå i retning av færre gratiskvoter, slik at vi fra 2012 forhåpentlig får et regime uten gratiskvoter.

Når det gjelder Kårstø, er det ikke slik at det er delt ut kvoter. Jeg sier ikke at det ikke kan komme, men så langt er det satt av «en kvotereserve til nye gasskraftverk som skal basere seg på rensing, og høyeffektive kraftvarmeverk med konsesjon». I et forskriftsutkast er det foreslått at det opprettes en kvotereserve på 9 millioner kvoter for perioden 2008-2012 til dette. Forskriften er ennå ikke fastsatt. Det er således ikke avklart hvordan tildelingen til det enkelte kraftverk vil bli, og jeg kan selvsagt ikke i Stortinget forskuttere en søknadsbehandling hvor det er SFT som skal spille inn etter søknad.

Så til det prinsipielle i dette spørsmålet: Jeg ser ikke negativt på at man kan selge kvotene. Det motsatte ville føre til en mye farligere situasjon, for det ville bety at man ikke hadde et incitament til å redusere utslippene. Det at en kvote kan selges, enten den er gitt gratis eller kjøpt, er i seg selv et viktig incitament til å redusere egne utslipp, fordi man får en stor fortjeneste av å redusere utslippene. Så det at kvotene er salgbare, må være positivt. Det håper jeg vi kan være enige om. Så kan man ha en diskusjon om hvorvidt de bør deles ut gratis eller bør kjøpes. Men enten de er kjøpt eller man har fått dem gratis, må de være salgbare, slik at det blir et sterkt incitament til å redusere utslippene.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:15:38]: Jeg takker for svaret.

Det at Kårstø står stille, er jo godt for miljøet, for da slippes det ikke ut noen miljøgasser. Men det at de selger kvotene som de har fått gratis, gjør jo at andre kan øke sine klimautslipp. Dermed kan man få en negativ gevinst i klimaregnskapet.

Kristelig Folkeparti er for at man helst skal rense selv, men så har dette med kvoter kommet inn. Prinsippet om at forurenser skal betale, er her brutt når Regjeringen går inn for gratiskvoter til Kårstø - om de blir så eller så store.

Jeg har følgende spørsmål: Ser statsråden problemet med at staten dobbeltsubsidierer ved at man får gratis kvoter som man så kan selge? Og også at hvis det er for mange kvoter i kvotesystemet, blir ikke kvotesystemet stramt nok, og vi klarer ikke å utvikle teknologi som gjør at vi får ned forurensningen, i stedet for at man kan kjøpe seg kvoter?

Statsråd Erik Solheim [12:16:44]: Det siste er selvsagt et helt sentralt poeng, for stramheten i kvotesystemet bestemmer prisen. Nå er det ikke norske kvoter som avgjør prisen. Det er den europeiske kvoteprisen som her er avgjørende. Men ja, det er definitivt viktig at kvotesystemet er så stramt at prisen på kvotene går opp, og at man dermed får en mye sterkere tilskyndelse til å redusere utslippene.

Nå er jo dette innenfor den øvre grense som er satt på norske kvoter, så hvorvidt de gis her eller der, har således ingen betydning for det samlede utslippet. Det er all grunn til å holde antall gratiskvoter i sjakk og sørge for at det går i retning av at kvoter må kjøpes. Men enten de er gitt ut gratis eller de er kjøpt, må de være salgbare, for det er selve hensikten for å få et sterkt incitament til å redusere utslippene.

Hvis man skulle komme dit hen at det når kraftverket på Kårstø står stille, skulle være et økonomisk incitament gjennom kvotesystemet til å få det til å gå, ville det være det stikk motsatte av det både Line Henriette Holten Hjemdal og jeg ønsker.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:17:52]: For å ha et stramt kvotemarked, som vi er opptatt av å ha, kunne det være tenkelig for statsråden at vi skroter noen av våre kvoter, og at vi legger opp til en politikk der Kårstø og andre som skal få gratiskvoter, får et passe antall? De har søkt om 7 500 driftstimer i 2008. Anlegget har allerede stått stille en del uker, og de trenger ikke alle disse timene når vi allerede har kommet til mars.

Da er spørsmålet: Burde vi ikke gå inn for å holde kvotemarkedet så stramt som mulig, og heller gå foran som et foregangsland og skrote kvoter for å få opp prisen, slik at vi får opp teknologi som gjør at vi klarer å få ned klimautslippene, som er hensikten vår?

Statsråd Erik Solheim [12:18:43]: Det er klart at det er et viktig spørsmål hvor man skal legge det samlede antall norske kvoter. Det er til sjuende og sist politisk bestemt. Men en skal huske på at vi har lagt det veldig stramt fra norsk side. Vi ligger absolutt i spiss i Europa. For det første har vi et lite antall kvoter, og dernest har vi en høy grad av betaling for disse kvotene, sammenlignet med andre europeiske land. Så vi går allerede foran, som spørreren spurte om. Jeg har heller ikke registrert noen stor uenighet om hvor det samlede antall kvoter skulle ligge.