Gunnar Gundersen (H) [12:05:21]: Det er jo hyggelig at miljøministeren er i Norge så jeg kan få stilt et spørsmål til ham sånn engang i blant. Jeg har prøvd et par ganger. Mitt spørsmål er:

«Konfliktnivået mellom tradisjonell bruk av utmarka og rovvilt er økende i store deler av landet. Inngjerding av store utmarksområder er forsøkt i enkelte områder. Dette er store, stygge inngrep i utmarka med langt større synlighet og konsekvenser enn de fleste andre inngrep. Allikevel synes det ikke som om disse inngrepene omhandles med den samme skepsis som andre næringsrettede tiltak i utmarka.

Hvilke analyser har statsråden lagt til grunn for denne politikken?»

Statsråd Erik Solheim [12:05:52]: La meg bare først si at jeg skal gjøre hva jeg kan for at representanten Gundersen skal få svar på rovviltspørsmål, som hyppig stilles. Hvis ikke jeg er til stede, skal selvfølgelig en annen svare på spørsmålet på vegne av Regjeringen. Vi legger til rette for den måten å svare på, og så må Gundersen enten vente, hvis jeg er i utlandet, eller la en annen svare.

Når det gjelder det saklige, er Gundersen meget vel kjent med den todelte målsettingen vi har. På den ene siden ønsker vi, i tråd med Stortingets rovdyrforlik, å ta vare på de fire store rovdyrartene i Norge. På den annen side ønsker vi å legge til rette for landbruksnæringen, bl.a. med beiteområder for sau og storfe og andre som kan være truet av rovdyr. Denne vanskelige kombinasjonen skaper konflikter og lokale problemer. Det er det ingen grunn til å legge skjul på. Ett av virkemidlene for å bidra til å løse dette har vært inngjerding. Det har også vært av de virkemidlene som ofte har blitt krevd av bygdefolket selv. Men som alle andre virkemidler er heller ikke det uten problemer og kontroverser. Vår oppfatning er at dette har vært et vellykket virkemiddel opptil flere steder. Det er et virkemiddel som skiller store rovdyr fra sau i tid og rom, og man har kunnet innrette det slik at det ikke fører til andre store problemer. Man kan ta det ned om vinteren, og det har vist seg at hjort kan hoppe over. I all hovedsak fungerer det, men det er et virkemiddel som krever omfattende og grundig planlegging i forkant. Tiltakshaver må sørge for å ivareta interesser med hensyn til andre dyr og friluftsliv, og det er viktig å sikre en tett dialog med både grunneiere, kulturminnemyndigheter og andre lokale parter.

De utfordringene som vi står overfor her, skal vi forsøke å møte etter beste skjønn. Gjerder kan være et estetisk problem og kan føre til ulemper for andre. På den annen side har det vist seg å være et godt virkemiddel for å redusere de lokale konfliktene.

Jeg er overbevist om at representanten Gundersen som jeg er opptatt av å sørge for at vi får til et forvaltningsregime for rovdyr - i tråd med Høyres ønske - som minimaliserer de lokale konfliktene.

Gunnar Gundersen (H) [12:08:23]: Ja, det er vi enige om. Men hvis miljøvernministeren tror at dette reduserer konfliktene, tror jeg han tar ganske grundig feil. Dette er et tiltak som på en måte retter seg mot én av de berørte interessene når det gjelder rovvilt.

Jeg har her et bilde av et gjerde som er bygd gjennom utmarka. Det er omtrent som å se en vei, men i tillegg er det altså et tre meter høyt gjerde som går gjennom utmarka. Man tar bort veldig mange av de tradisjonelle verdiene knyttet til utmarka for å verne én liten interesse i konfliktområdet.

Jeg har fått mail fra en mann som er berørt:

«I fra Skasen i vest til Rotna i øst er vår eiendom «gjerdet inn» av et statlig prosjekt uten at vi har fått noen som helst informasjon eller beskjed.»

Han har altså ikke fått nabovarsel og er direkte berørt. Hvis jeg skulle bygd en vei over min eiendom, ville miljøverninteressene ha omfattet det med mye større interesse. Ser ikke miljøvernministeren at det her er en ganske bred problemstilling, som må tas opp?

Statsråd Erik Solheim [12:09:31]: Først: Jeg vet at det er min jobb å svare - og ikke Gundersens. Jeg vil likevel utfordre ham til å være med i en konstruktiv dialog om hvordan vi kan nå de to målene som både Høyre og SV - altså både Høyre og Regjeringen - har stått sammen om: å forvalte de fire store rovdyrartene i tråd med våre internasjonale forpliktelser, slik at vi har levedyktige stammer av disse, og samtidig minimalisere de lokale konfliktene knyttet til utmarksnæringer. Det er et felles prosjekt. Stortinget har stått sammen om det, både Høyre og SV har stått sammen om det. La oss da få på bordet alle ideer som kan realisere dette på en konstruktiv måte!

Når det gjelder gjerder, har vi fått en rekke krav fra ulike distrikter om å bygge slike - man føler at det har vært et viktig virkemiddel. Men vi er selvfølgelig beredt til å se på de stedene der bruk av gjerder eventuelt måtte føre til ulemper som ikke står i forhold til det positive med det. Gjerder har mange steder vært et konstruktivt virkemiddel for å redusere konfliktene. Skulle det være problemer knyttet til gjerder, må vi se på dem.

Gunnar Gundersen (H) [12:10:32]: Det synes jeg var et konstruktivt svar.

Det første miljøvernministeren burde gjøre, var å sette seg ned og se at i de områdene som er sterkest berørt, går faktisk interesser, verdier og rettigheter tapt. Da ville man tatt det på alvor. Det har man ikke gjort når det gjelder norsk rovviltpolitikk. Hvis miljøvernministeren og jeg er enige om at det kunne være et grunnlag, ville man ha begynt å gå inn i problemstillingen på en helt annen måte. Jeg tror man kunne ha senket konfliktnivået i forhold til lokalbefolkningen ganske betydelig ved bare å anerkjenne at dette er en belastning.

Når vi som er berørt av dette, leser i Aftenposten om en rødrev som har krysset over et slalåmanlegg rett utenfor Oslo by, og at den må fjernes fordi den er farlig for barn, skjønner vi at dette er folk som har laget en politikk som de ikke selv er berørt av, og som fører til at vi taper ganske mange verdier i vår utmark. Hvis miljøvernministeren anerkjente det og lagde et fundament på det grunnlaget, tror jeg vi ville hatt et helt annet perspektiv å bygge videre på.

Statsråd Erik Solheim [12:11:42]: Igjen: Det er ingenting jeg heller vil enn å ha en dialog om disse spørsmålene. Men fundamentet for den dialogen må være Stortingets rovdyrforlik, som går ut på at vi skal sikre rovdyrartene i Norge. På basis av det er ingenting bedre enn å få til en dialog om hvordan vi reduserer konflikter og ulemper.

At det kan være ulemper med et gjerde på samme måte som det kan være ulemper med en vei, er aldeles innlysende, slik jeg ser det. I går var det en debatt i Stortinget om veier. Det er fordeler og ulemper med dem. Det kan det også være med gjerder. Vi er mer enn interessert i å bli gjort oppmerksom på steder hvor gjerder eventuelt fører til urimelige ulemper. Hensikten med gjerder er å dempe konflikter og få til en balansert utvikling med hensyn til både utmarksnæring og rovdyr. Hvis gjerder fører til ytterligere konflikter istedenfor å dempe konflikter, er hensikten borte. Det ser vi gjerne på.