Svein Flåtten (H) [11:16:32]: Mitt spørsmål til finansministeren er slik:

«Jusprofessor Bråthen hevder at forskriften til eiendomsmeglingsloven § 7-2 om å skrive spesifisert regning med timeangivelse over medgått tid ikke følger av lovforarbeidene til Ot.prp. nr. 16 (2006-2007). Forarbeidene viser til håndverkertjenesteloven § 36 (1), men der fremgår tvert om at timeforbruk ikke skal angis når oppdraget er på fast pris. Uttalelsen i Ot.prp. nr. 16 (2006-2007) hevdes å bygge på en misforståelse av håndverkertjenesteloven § 36.

Vil statsråden vurdere endringer av forskriften på denne bakgrunn?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:17:27]: Finansdepartementet har fått et tilsvarende spørsmål fra Norges Eiendomsmeglerforbund om akkurat dette.

Eiendomsmeglingsloven § 7-2 tredje ledd lyder som følger:

«Uavhengig av avtalt vederlagsform skal oppdragstakeren skrive rekning. Rekningen skal gjøre det mulig for oppdragsgiveren å bedømme arten og omfanget av arbeidet som er utført.»

Det framgår således klart av eiendomsmeglingsloven at tilbydere av eiendomsmeglertjenester skal skrive regning uavhengig av hvilken form for vederlag som er avtalt - provisjon, fastpris eller timepris. Bestemmelsene i eiendomsmeglingsforskriften er fastsatt med hjemmel i bl.a. eiendomsmeglingsloven § 7-2 femte ledd.

Eiendomsmeglingsforskriften § 7-2 stiller krav om at regningen skal inneholde en spesifikasjon av den tid oppdragstakeren har brukt på ulike faser i oppdraget. Kravet til å skrive regning må også ses i sammenheng med plikten til å utarbeide et tilbud basert på timepris - lovens § 7-2 annet ledd, jf. Ot.prp. nr. 16 for 2006-2007.

Loven og forskriften sett i sammenheng innebærer at regningen for eiendomsmeglertjenester skal gi kunden grunnlag for å bedømme arten og omfanget av det arbeidet som er gjort, uavhengig av om det er avtalt timepris eller en annen vederlagsform. Formålet med kravene er bl.a. å bidra til å øke konkurransen mellom tilbydere av eiendomsmeglertjenester.

Håndverkertjenesteloven § 36 første ledd første til tredje punktum lyder som følger:

«Forbrukeren kan kreve at tjenesteyteren skriver rekning. Rekningen skal gjøre det mulig for forbrukeren å bedømme arten og omfanget av arbeidet og materialer som er brukt. I den utstrekning tjenesten ikke er utført til fast pris, skal det også gå fram hvordan prisen er reknet ut.»

Ved avtaler om håndverkertjenester til fastpris gjelder det derfor bare unntak fra kravet om å vise hvordan prisen er regnet ut - ikke unntak fra kravet om at forbrukeren skal få et grunnlag for å kunne bedømme arten og omfanget av arbeidet som er gjort. I Ot.prp. nr 16 for 2006-2007 skrev departementet om dette, side 137:

«(…) megler skal legge frem et regnskap til oppdragsgiver etter at oppdraget er utført, hvor det skal gis en spesifisert oversikt over antall timer med videre som er medgått til utførelsen av oppdraget. Et slikt krav skal gjelde uavhengig av vederlagsform, dvs uavhengig av om forbruker velger provisjon eller timepris. Det vises til at en slik regel følger av håndverkertjenesteloven § 36, også i de tilfeller det er avtalt fastpris.»

Flertallet i finanskomiteen sluttet seg til departementets forslag til eiendomsmeglingsloven § 7-2 tredje ledd. Mindretallet, komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, gikk imot forslaget og mente at

«det er unødvendig forbrukervern at oppdragstaker skal skrive spesifisert regning etter avsluttet oppdrag også i de tilfeller der det er avtalt provisjonsbetaling» jf. Innst. O. nr. 50 for 2006-2007, sidene 39-40.

Etter min mening følger den bestemmelsen i eiendomsmeglingsforskriften opp innholdet i og intensjonen med lovens regel.

Svein Flåtten (H) [11:21:18]: Jeg takker statsråden for et grundig og utfyllende svar.

Jeg oppfatter hennes svar slik at håndverkertjenesteloven § 36-1, som er en del av lovforarbeidene og en vesentlig del av henvisningene i den nye eiendomsmeglingsloven på nettopp dette området, er sentral, fordi finansministeren har henvist til den ved et par anledninger.

Jeg oppfatter også av svaret at statsråden og departementet er uenig med jusprofessor Bråthen og undertegnede i tolkningen av håndverkertjenesteloven og hva som egentlig ligger i den.

Da blir mitt spørsmål om det er slik at statsråden mener at håndverkertjenesteloven § 36-1 er helt sentral i forståelsen av hva som skal ligge i bestemmelsene som følger av den nye eiendomsmeglingsloven når det gjelder akkurat dette området.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:22:37]: Det som er sentralt i eiendomsmeglingsloven, er det som Stortinget faktisk har vedtatt og behandlet, og som var grundig belyst da saken var til behandling både i komiteen og i Stortinget, nemlig at vi ønsker en sterkere konkurranse mellom eiendomsmeglere, og vi ønsker at kundene skal ha mulighet til å sette seg inn i hva de faktisk betaler for. Vi ønsker derfor at man skal få en spesifisert regning hvor det også framgår timebruk. Det er det som er sentralt. Det hadde Stortinget full oversikt over da man vedtok loven. Forskriftene er laget i tråd med det.

At Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre var av en annen oppfatning, får så være. Men det hjelper ikke å bruke håndverkertjenesteloven som bevisbyrde for at det i den diskusjonen - som var helt åpen, intensjonene lå på bordet - ble konkludert som det gjorde av Stortingets flertall.

Svein Flåtten (H) [11:23:41]: Det ligger heller ikke i mitt spørsmål at det er kommet opp noe nytt materielt, men det er forståelsen av håndverkertjenesteloven. Jeg har nå forstått av det forrige svaret at man mener dette var viktig.

Så er det én ting: Eiendomsmeglingsloven er nå godt akseptert i bransjen på mange områder. Men det er helt opplagt at akkurat dette at det må lages en spesifisert regning på en pris som egentlig er avtalt, bidrar til, tror jeg - det kan i hvert fall gjøre det i enkelte situasjoner - å forsure forholdet mellom meglere og kunder. Hvis vi et øyeblikk ser litt bort fra akkurat det rent lovmessige her, mener ikke også statsråden at dette gir et uheldig utslag for partene?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:24:47]: Nei, det mener jeg ikke. Hvis det er slik at det forsurer forholdet mellom en eiendomsmegler og en kunde at det faktisk må framgå hvor mange timer eiendomsmegleren har jobbet med en sak, må det være fordi kunden stusser over hvor lite antall timer som har gått med, og hvor mye vedkommende faktisk har avtalt å betale. Da mener vi at dette er meget viktig forbrukerveiledning for alle kunder i dette markedet, fordi det har vært altfor lite konkurranse mellom eiendomsmeglere.

At Norges Eiendomsmeglerforbund ønsker å ta opp denne saken via representanten Flåtten, har jeg forståelse for. Men jeg ville tro at representanten Flåtten var bedre tjent med å være opptatt av at kundene har god oversikt over markedet og hva de faktisk betaler for, og at det er sunt med konkurranse, som den gode Høyre-mannen han er.