Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:44:20]: Jeg har et spørsmål til finansministeren:

«Høyesterett har besluttet å ikke behandle SINTEFs anke om skatteplikt. Dommen fra lagmannsretten innebærer en skattekostnad for SINTEF på rundt 30 millioner kroner i årene 2001-2007. Dette kan åpne for flere lignende skattesaker. Det er store forventninger hos forskningsmiljøene til at skatteloven endres slik at de også fritas for inntektsskatt.

Vil statsråden fremme forslag til endring av skatteloven slik at inntektsbeskatningen for denne typen forskningsinstitutter fjernes?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:45:10]: Høyesteretts kjæremålsutvalg mente at det ikke var forhold som tilsa at SINTEFs anke skulle bli prøvd av retten, og lagmannsrettsdommen som stadfester ligningen av SINTEF for inntektsårene 2001 og 2002, er dermed rettskraftig.

Etter skatteloven er inntekt vunnet ved virksomhet skattepliktig. Forskningsaktivitet kan være ideell og uten erverv til formål, men kan også utøves som ledd i en kommersiell aktivitet med sikte på å generere overskudd. Det er forskningsinstituttenes virksomhetsinntekter generert ved kommersiell forskning som er gjenstand for skatteplikt, og ikke forskningen i seg selv.

Lagmannsrettens dom slår fast at over 90 pst. av SINTEFs inntekter i 2002 skriver seg fra oppdragsforskning. Retten konkluderer med at slik forskning mot vederlag i større grad har likhetstrekk med annen tjenesteytelse enn virksomhet som tar sikte på å realisere et ideelt formål. Lagmannsretten uttaler videre at deler av SINTEFs virksomhet vil være i direkte konkurranse med skattepliktige innenlandske selskaper, f.eks. Det Norske Veritas. En regel som fritar SINTEF og de ca. 60 andre forskningsinstituttene fra skatt på virksomhetsinntekter, vil kunne gi disse instituttene en skattefordel og dermed kunne vri konkurransen mellom disse og skattepliktige virksomheter. En slik regel vil også innebære en uheldig forskjellsbehandling av inntekter fra forskningsvirksomhet i forhold til inntekt fra annen type virksomhet.

Forskningsinstituttene forvalter imidlertid til dels større formuesverdier, som i utgangspunktet er formuesskattepliktige. På bakgrunn av et forslag fra Regjeringen vedtok Stortinget i fjor høst at eiendeler som benyttes i forskningsaktiviteter, skal være fritatt fra formuesskatt. Regelen trådte i kraft 1. januar i år. Etter regelendringen vil instituttenes skattebyrde være svært begrenset. Denne endringen, og de sterke hensynene som taler mot en regel om inntektsskattefritak, gjør at jeg ikke vil foreslå å endre skatteloven slik at forskningsinstituttene fritas fra inntektsskatt.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:47:36]: Jeg takker finansministeren for svaret. Jeg er glad for at det ble en endring i formuesskatten fra 1. januar, men jeg er litt skuffet over svaret med hensyn til inntektsskatten, for jeg hadde fått signaler fra de rød-grønne politikerne om at det ville bli vurdert i budsjettet for 2009.

Som kjent må SINTEF betale skatt helt tilbake fra 2001. Det betyr 30 mill. kr for forskningsstiftelsen. Høyre har i budsjettet for 2008 prioritert å tilbakeføre de 30 mill. kr, slik at SINTEF kommer fri fra denne skatteplikten.

Regjeringens hvileskjær innenfor forskning skal jeg ikke komme nærmere inn på. Men når satsingen på forskning i utgangspunktet er svak, hjelper det ikke videre med en skatteplikt. Overskuddet fra forskningen går jo, som vi vet, til bl.a. investeringer i laboratorier, til kunnskap og til kompetanse.

Vil statsråden gjøre noe for at skattekravet skal kunne ettergis for SINTEF-stiftelsen?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:48:47]: Når det gjelder spørsmålet om å ettergi skattekrav, er det viktig å ha en viss likebehandling av ulike personer, institutter eller bedrifter som får krav om etterbetaling. Jeg tror ikke det er en klok idé å la det bli temaet i en spørretime i Stortinget. Spørsmålet om man i tilfelle vil tilleggsbevilge til SINTEF, blir et spørsmål i forbindelse med budsjettene.

Det er ikke riktig at Regjeringen har innført noe hvileskjær i forskningen. Innsatsen i forhold til forskning er økt betydelig, og denne regjeringen har klart å øke like mye i løpet av tre år som den forrige gjorde i løpet av fire.

Jeg er også glad for at det var vår regjering som gjorde endringene når det gjelder fritak for formuesskatten, for det har vært oppfattet som en større belastning for disse forskningsinstituttene enn en eventuell inntektsskatt. Det er problemet rundt vridninger når det gjelder inntektsskattespørsmålet, som gjør at det ikke er veien å gå.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:49:55]: Denne skatteplikten er svært uheldig, og den rammer også andre deler av forskningsmiljøet. Det har jo kommet signaler om at likningsmyndigheter i andre deler av landet nå kanskje gjør noe av det samme som man har gjort i Trondheim, og at flere forskningsinstitutter vil bli rammet av denne SINTEF-skatten.

Det har vært 50 års likningspraksis at forskningsinstitusjonene har vært fritatt for skatt. Hvordan vil statsråden sikre at rammebetingelsene for forskningsinstituttene ikke blir dårligere enn de er i de landene som vi konkurrerer med, og at vi fortsatt skal ha sterkt fokus på forskning i framtiden?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:50:54]: Den inntektsskatten som forskningsinstituttene er pålagt, er knyttet til kommersiell virksomhet, en faktisk inntekt og et faktisk overskudd. Det er også mulig for disse instituttene å framføre overskudd og underskudd over år, slik at den beskatningen som skjer på inntekt, er ikke noen stor belastning for de fleste forskningsinstitutter. Det som var et betydelig problem, var spørsmålene knyttet til formuesbeskatningen.

Jeg er glad for at vi har ryddet den saken av veien, fordi mange institutter oppfattet at betydelige deler av de verdiene de forvaltet på vegne av hele kunnskapssamfunnet, ble skattelagt på en urimelig måte. Jeg mener at de nå har fått gode rammebetingelser. Regjeringen skal fortsette å prioritere forskningsspørsmål i budsjettene som kommer, men det må vi komme tilbake til når vi presenterer budsjettet for 2009.