Per Roar Bredvold (FrP) [11:37:56]: Jeg ønsker å stille finansministeren følgende spørsmål:

«Hamar og Ringsaker kommune i Hedmark mener festerne skal betale eiendomsskatt, mens f.eks. i Elverum kommune er hovedregelen at grunneierne skal betale denne skatten. Dette vil si at kommunene tolker regelverket ulikt, et regelverk som ikke er justert siden 1992, og dermed er Finansdepartementet usikre på hva som er rett.

Vil statsråden ta fatt i denne saken slik at vi får et klart regelverk, som ikke kan misforstås?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:38:38]: Tomtefesteloven ble endret i 2004 og 2006. Høyesterett vurderte grunnlovmessigheten av disse endringene i dommer avsagt 21. september 2007.

Eiendomsskatteloven inneholder ingen eksplisitte regler om hvem som er debitor for eiendomsskatt på festetomter. Finansdepartementet har i en fortolkningsuttalelse fra 1992 lagt til grunn som det prinsipielle utgangspunktet at fester skal betale eiendomsskatt for verdien av bygningen, mens bortfester, dvs. grunneier, skal betale eiendomsskatt for verdien av tomten. Prinsippet er senere slått fast av Høyesterett i en dom inntatt i Rettstidende 2002, side 1411. I fortolkningsuttalelsen la imidlertid departementet også til grunn at det gjelder et unntak for festeavtaler med lengre varighet enn 99 år, eller når festeren har ensidig rett til å forlenge avtalen uten tidsbegrensning. I disse tilfellene anses festeren som eier av tomten i forhold til eiendomsskattekravet. Det er en gammel rettstilstand i Norge at totale bruksretter likestilles med reell eiendomsrett når retten har en varighet på over 99 år. Jeg legger til grunn at de nevnte prinsippene vanligvis er fulgt opp i kommunenes praksis. Det som beskrives som ulik tolkning fra kommunenes side, kan skyldes at festekontrakter varierer i innhold med hensyn til varighet og mulighet for forlengelse. Jeg vil imidlertid ikke utelukke at enkelte kommuner ennå ikke har fått gjennomgått konsekvensene av endringene i tomtefesteloven og høyesterettsdommene om den.

Uttalelsene fra Finansdepartementet ble avgitt før tomtefesteloven ble endret. Endringene har styrket festers posisjon i avtaleforholdet.

Finansdepartementet vil gjennomgå spørsmålet om eiendomsskatt på festetomter i lys av endringene i tomtefestelovgivningen og vurdere om det er behov for nærmere regulering i eiendomsskatteloven.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:40:47]: Jeg takker statsråden for svaret, som jeg tolker som et positivt svar, og som at statsråden vil gå inn i dette og finne ut hva som er riktig.

Statsråden sier at departementet vil se på dette ganske fort. Da er det naturlig å spørre om hvor lang tid vi snakker om, for det skrives ut eiendomsskatt i nesten alle kommuner nå. Det er viktig at de rette personer betaler det som faller på den enkelte.

Da blir oppfølgingsspørsmålet mitt: Hvor lang tid kan man tenke seg at det vil ta før det er klare regler når det gjelder dette?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:41:26]: Jeg tør ikke fastsette en klar frist for når vi kan bli ferdig med dette arbeidet. Men som representanten Bredvold er kjent med, er mitt engasjement for tomtefestere stort og har vært det i mange år.

Jeg er jo glad for at også representanter fra Fremskrittspartiet nå er opptatt av situasjonen for tomtefesterne, for dessverre var det jo slik at Fremskrittspartiet var blant de partiene som på et tidligere tidspunkt endret tomtefesteloven i disfavør av festerne, hvilket har ført til at mange tomtefestere har fått en betydelig økning i sine festeavgifter, og det har vært til bekymring og besvær for mange. Men jeg setter pris på at representanten Bredvold nå er opptatt av de eiendomsskattereglene som gjelder.

Mitt engasjement står fast, som det har gjort i mange år, og jeg skal følge opp denne saken.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:42:25]: Jeg takker statsråden for svaret.

Da kan jo jeg svare tilbake at så sent som i fjor sommer foreslo Fremskrittspartiet å fjerne eiendomsskatten. Hadde eiendomsskatten da blitt fjernet, et forslag som for øvrig bare Fremskrittspartiet støttet, hadde vi ikke hatt det problemet som vi nå står oppe i. Men problemet er der, nemlig at noen festere betaler, mens andre festere ikke betaler. Det er den ulikheten vi først og fremst nå må få bort.

Det er klart at jeg også stiller spørsmål om hvorfor ikke departementet følger opp lovendringer. Tomtefesteloven ble forandret i 2004 og 2006, som statsråden sier, men så har det ikke blitt fulgt opp dette med eiendomsskatt.

Her må det vel være noen som har slurvet litt og ikke gjort jobben sin.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:43:10]: Nei, man kan ikke anklage verken Finansdepartementet eller noen som jobber for oss, for slurv.

Vi skal selvfølgelig se på denne saken, slik jeg svarte. Men jeg har jo lyst til å understreke at for mange tomtefestere har økningen i festeavgiften blitt mange ganger høyere enn det som har vært vanlig eiendomsskattenivå rundt i kommunene. Så hvis man har omsorg for tomtefesterne, skulle jeg ønske at Fremskrittspartiets engasjement hadde kommet på et litt tidligere tidspunkt. Men uansett kan disse spørsmålene om eiendomsskatten ha betydning for enkeltpersoner. Det er bakgrunnen for at vi skal gå gjennom de lovendringene som har skjedd, og se på hvordan eiendomsskatteloven slår ut for dem.